5. Likestilling mellom kjønna

Oppnå likestilling og styrkje stillinga for jenter og kvinner i samfunnet

Illustrasjon for bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønna

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Norge.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er fagdirektorat på likestillingsfeltet. Direktoratet gir tilskudd til tre regionale sentre for likestilling og et ressurssenter for menn. Direktoratet forvalter også en tilskuddsordning for likestillings- og familiepolitiske tiltak. 

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) arbeider for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Ombudet gir også veiledning om diskrimineringslovgivningen. 

Diskrimineringsnemnda behandler klagesaker om diskriminering.

5.1) Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i heile verda

5.2) Avskaffe alle former for vald mot alle jenter og kvinner i både offentleg og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting

5.3) Avskaffe all skadeleg praksis, som barneekteskap, tidlege ekteskap og tvangsekteskap, og kjønnslemlesting

5.4) Anerkjenne og verdsetje ubetalt omsorgs- og hushaldsarbeid gjennom offentlege tenester, infrastruktur og sosialpolitikk, og fremje delt ansvar i hushaldet og familien, alt etter kva som passar i kvart enkelt land

5.5) Sikre kvinner fullstendig og reell deltaking og like moglegheiter til leiande stillingar på alle nivå der det blir teke avgjerder, i det politiske, det økonomiske og det offentlege livet

5.6) Sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettar for alle, i samsvar med handlingsprogrammet frå den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen frå Beijing og sluttdokumenta frå dei respektive tilsynskonferansane

5.a) Setje i verk reformer for å gje kvinner lik rett til økonomiske ressursar, moglegheit til å eige og kontrollere jord og andre former for eigedom, og tilgang til finansielle tenester, arv og naturressursar, i samsvar med nasjonal lovgjeving

5.b) Styrkje bruken av mogleggjerande teknologi, særleg informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrkje stillinga for kvinner i samfunnet

5.c) Vedta og styrkje god politikk og vedta gjennomførleg lovgjeving for å fremje likestilling og styrkje stillinga for jenter og kvinner på alle nivå i samfunnet

Norge har høy grad av likestilling mellom kjønnene. Flere universelle velferdsordninger bidrar til å gjøre det lettere for foreldre å kombinere familieliv og arbeid. Omfattende ordninger for statlig betalt permisjon for nybakte foreldre og god tilgang til rimelige barnehageplasser har bidratt til at Norge er blant de land som har høyest yrkesdeltagelse for kvinner. 

Kvinner utsettes i større grad enn menn for vold i nære relasjoner, for seksuell trakassering, voldtekt, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Regjeringen prioriterer arbeidet med å forebygge og avdekke slike overgrep, blant annet gjennom oppfølging av en rekke handlingsplaner på feltet. Regjeringen vil legge frem en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold for perioden 2025-2028, etter at gjeldende handlingsplan løper ut i 2024.

I desember 2023 fremmet regjeringen en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som en proposisjon til Stortinget. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom flere departementer og har den utsattes trygghet og rettsikkerhet i sentrum. Opptrappingsplanen inneholder 120 tiltak med mål om å forebygge og bekjempe vold og overgrep og i ytterste konsekvens drap. Tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er også inkludert i Opptrappingsplanen.

Norge har en tydelig stemme for styrking av jenters og kvinners stilling og rettigheter internasjonalt. Norge er pådriver for å beskytte oppnådde resultater og sikre videre fremgang for kvinners og jenters seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR).

Kvinners rett til å bestemme over egen kropp, og frihet fra vold og skadelige skikker er grunnleggende for å sikre kvinners økonomiske og politiske deltakelse.

Kvinner og jenter fratas fortsatt grunnleggende rettigheter og muligheter, noe som også bremser den generelle samfunnsutviklingen. En endring av dette scenarioet krever tydeligere innsats, inkludert endring av juridiske rammeverk som opprettholder kvinnediskriminerende praksiser.

Til tross for reduksjon i barneekteskap giftes fortsatt 1 av 5 jenter under 18 år bort. (GenderSnapshot.pdf (un.org)) Nærmere en av tre kvinner har rapportert at de har vært utsatt for kjønnsbasert vold i nære relasjoner. (Violence against women (who.int)) Kvinner bruker 10 prosent mer av sin tid på ubetalt arbeid enn menn, og kvinner er underrepresentert i stillinger som tar politiske og økonomiske beslutninger. Klimaendringer, konflikter og pandemier forsterker disse ulikhetene mellom kjønnene.  

Klimaforandringer og naturkatastrofer rammer kvinner og menn ulikt. Norge har forpliktet seg til å styrke jenter og kvinners roller i beslutningsprosesser som dreier seg om klima, både nasjonalt og internasjonalt. 

Det bilaterale programmet Likestilling for utvikling (Lifu) bidrar med kapasitetsbygging for likestillingsmyndigheter i samarbeidslandene i implementeringen av 2030-agendaen og handlingsplanen fra kvinnetoppmøtet i Beijing i 1995.