Historisk arkiv

Forslag til ny verdipapirfondlov

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

- Dette forslaget til ny verdipapirfondlov bidrar til at norsk fondsbransje får konkurransedyktige rammevilkår, samtidig som hensynet til forbrukerne er godt ivaretatt, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Finansdepartementet har i dag lagt fram Prop. 149 L (2010-2011) for Stortinget med forslag til ny lov om verdipapirfond. - Dette forslaget til ny verdipapirfondlov bidrar til at norsk fondsbransje får konkurransedyktige rammevilkår, samtidig som hensynet til forbrukerne er godt ivaretatt, sier finansminister Sigbjørn Johnsen i en kommentar.

Lovforslaget gjennomfører EØS-regler som svarer til UCITS IV-direktivet, i tillegg til at det foreslås enkelte endringer til gjeldende verdipapirfondlov som ikke har sin bakgrunn i EØS-reglene.

Forslaget til ny lov gjennomfører i første rekke EØS-regler som svarer til konsolidert Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF for regulering av verdipapirfond, omtalt som UCITS IV-direktivet («Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities Directive IV»). UCITS IV-direktivet sammenstiller tidligere EU-direktiver om verdipapirfond, som oppheves, men inneholder også enkelte nye regler. I lovforslaget  endres gjeldende verdipapirfondlov for å gjøre regelverket lettere tilgjengelig, og enkelte nye regler som ikke har sin bakgrunn i UCITS IV-direktivet. Forslaget viderefører i hovedsak gjeldende regler om nasjonale fond. Lovforslaget er basert på rapport og forslag fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finanstilsynet.

Viktige endringer
Gjennom UCITS IV-direktivet åpnes det for at medlemslandene kan tillate såkalte fond-i-ett-fond-strukturer. Dette er konstruksjoner der ett eller flere fond (kalt «tilføringsfond») investerer nær alle sine midler i et mottakerfond. Etter gjeldende UCITS-regler kan et UCITS-fond ikke investere mer enn 20 prosent av fondets eiendeler i ett og samme verdipapirfond. Finansdepartementet foreslår å åpne for fond-i-ett-fond-strukturer i den nye verdipapirfondloven. Det kan bidra til effektivisering av fondsforvaltningen og dermed også kunne komme andelseierne til gode.

Et sentralt tema i UCITS IV-direktivet er god informasjon til andelseierne. I UCITS IV-direktivet introduseres krav om et nytt dokument kalt «nøkkelinformasjon». Dette dokumentet skal gi potensielle andelseiere tilskrekkelig informasjon til å foreta en velfundert investeringsbeslutning. EU-kommisjonen har i en av sine gjennomføringsforordninger til UCITS IV-direktivet gitt detaljerte regler om nøkkelinformasjonsdokumentets form og innhold. Forordningen vil bli gjennomført i norsk rett ved forskrift, og verdipapirfondsregelverket i Norge vil dermed stille samme krav til nøkkelinformasjon som i resten av EØS-området.

Som følge av UCITS IV-direktivet foreslås det også enkelte endringer i reglene for fusjon av verdipapirfond. UCITS IV-direktivet har harmoniserte regler for fusjon av UCITS-fond, både nasjonalt og på tvers av landegrenser. Finansdepartementet mener det er hensiktsmessig at også regler for fusjon av nasjonale fond (som ikke er UCITS-fond) følger de samme fusjonsreglene.

Nytt i UCITS IV-direktivet er også at et forvaltningsselskap skal kunne forvalte UCITS-fond etablert i et annet EØS-land, slik at fond og forvaltningsselskap kan være etablert i ulike land. Med denne adgangen følger bl.a. harmoniserte regler om god forretningsskikk og organisering for forvaltningsselskapene. Direktivet oppstiller videre regler om informasjonsutveksling og tilsynssamarbeid.

Departementet foreslår også endrede regler for godkjenning av endringer i et verdipapirfonds vedtekter. Etter forslaget skal andelseierne gis anledning til å ta stilling til sentrale vedtektsendringer gjennom deltagelse på andelseiermøte. Ordningen med andelseiermøte er ny, og målet med ordningen er å gi andelseiere som ønsker det mer innflytelse i enkelte viktige beslutninger.

Videre foreslås det å åpne for at det kan etableres verdipapirfond med ulike andelsklasser. Prinsippet om at hver andel gir lik rett i fondet videreføres gjennom bestemmelser om bl.a. likebehandling av andelseiere innad i andelsklasser, ikke-diskriminering mellom andelsklasser og fordeling av kostnader mellom andelsklasser. Finansdepartementet legger opp til å regulere andelsklasser nærmere i forskrift, herunder gi regler om kriteriene som skal kunne benyttes for inndeling i andelsklasser.

Etter gjeldende verdipapirfondlov skal andelseiere som utgangspunkt løpende kunne innløse sine andeler i fondet. Loven gir imidlertid Finanstilsynet adgang til å samtykke til etablering av fond med en mer begrenset innløsningsrett. Et flertall i arbeidsgruppen gikk inn for at adgangen til å begrense innløsningsretten i et verdipapirfond burde utvides. Etter forslaget viderefører imidlertid Finansdepartementet hovedlinjene i gjeldende regelverk om andelseiernes rett til innløsning. Lovforslaget inneholder nærmere regler om Finanstilsynets adgang til å samtykke til etablering av ulike nasjonale fond med mer begrenset innløsningsrett enn det som følger av hovedreglene.

Videre oppfølging
EU-kommisjonen har vedtatt to gjennomføringsforordninger og to gjennomføringsdirektiver til UCITS IV-direktivet. Finansdepartementet tar sikte på å gjennomføre dette regelverket i en samleforskrift til ny verdipapirfondlov. I tillegg er det en målsetning at eksisterende forskrifter på verdipapirfondområdet konsolideres inn i samleforskriften. Finansdepartementet tar sikte på at ny verdipapirfondlov med tilhørende forskrift kan tre i kraft kort tid etter at Stortinget har ferdigbehandlet lovforslaget.