Historisk arkiv

Barroso talte om unionens tilstand

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

- Vi står i dag overfor den største utfordringen unionen noen gang har hatt, sa Kommisjonens president José Manuel Barroso i sin årlige tale om unionen tilstand i Europaparlamentet. Han pekte på flere tiltak og annonserte blant annet et forslag om skatt på finanstransaksjoner.

Kommisjonens president José Manuel Barroso holdt onsdag 28. september sin årlige tale om unionens tilstand i Europaparlamentet i Strasbourg. Det var en alvorspreget kommisjonspresident som foran en nærmest fullsatt sal og med alle de 26 kommissærkollegene til stede startet med å konstatere alvoret i dagens situasjon i Europa:
- Vi står i dag overfor den største utfordringen unionen noen gang har hatt. Krisen er en finanskrise, en økonomisk krise, en sosial krise og en tillitskrise.
Slik startet Barroso sin nærmere 40 minutter lange tale, den andre i rekken av ”State of the Union”-taler som i år var viet til krisen(e) i Europa og hvordan komme ut av den. Tross den alvorlige situasjonen, understreket Barroso at Europa kan og vil finne løsninger ut av krisen. Hans analyse er at dagens gjeldskrise først og fremst er en krise i tilliten til politikken, og at det nå er behovet for fornyet tillitt. Dette krever stabilitet, vekst og ikke minst politisk vilje, lederskap og større ambisjoner for Europa. Han sa at Unionen er ved en milepæl. Går man ikke nå sammen for å fremme integrasjon, risikerer man fragmentering. Han advarte også medlemslandene mot å fokusere ensidig på nasjonale interesser.

Full applaus
Det var på forhånd knyttet en viss spenning til talen og i hvilken grad Barroso, som har blitt kritisert for ikke å ha tatt en mer fremtredende rolle i den krisesituasjonen Europa er inne i, ville ”levere”. Talen ble gjentatte ganger møtt med applaus og begeistring fra nesten hele det politiske spekteret, særlig når han forsvarte felleskapsmetoden og advarte mot mellomstatlige løsninger. I den påfølgende debatten var det bred enighet om at Barroso hadde levert en god tale som fortjente ros, men det ble understreket at Kommisjonen nå måtte levere på innholdet.

Forslag og tiltak
Barroso presenterte flere nye forslag. Under følger en gjennomgang av de sentrale temaene som ble tatt opp i talen.

· Skatt på finanstransaksjoner. Blant forslagene til tiltak var det innføringen av en skatt på finanstransaksjoner som var den største nyheten og noe Europaparlamentet lenge har etterlyst. Kommisjonen hadde kommet til enighet om dette samme morgen. Barroso innledet forslaget med å si at skattebetalerne de siste tre årene har gitt garantier på 4 600 millidarder euro til finanssektoren og at det nå er å tide at denne sektoren betaler tilbake til samfunnet. Skatten vil ifølge forslaget gjelde alle finanstransaksjoner mellom finansinstitusjoner der minst en av institusjonene er lokalisert i EU. Aksjer og obligasjoner vil få en skatt på 0,1 prosent og andre produkter 0,01 prosent. Barroso anslår at denne skatten vil kunne bringe inn om lag 57 milliarder euro i året dersom den blir implementert. Kommisjonen foreslår at skatten skal gjelde fra 2014.

· Barroso ba medlemslandene om mandat til å reforhandle skatteavtaler mellom EU som helhet og tredjeland som et ledd i å bekjempe skatteunndragelse.

· Nytt rammeverk for ytterligere styrking av økonomisk koordinering. Barroso understreket at man for å gjenvinne tillit til euroen og EU som helhet må vise at EU klarer å ta avgjørelsene som trengs for å ha en felles valuta og en integrert økonomi. Kommisjonens president ønsker å styrke den økonomiske koordineringen og integrasjonen, særlig i euroområdet. Han var derfor glad for at Europaparlamentet senere samme dag ville godkjenne pakken med seks lovforslag (den såkalte sixpacken) for styrket økonomisk styring. Barroso sa videre at EU trenger en virkelig økonomisk union, at det var en illusjon å tro at EU kan ha en felles valuta og et felles marked med nasjonale tilnærminger til økonomisk- og budsjettpolitikk og at en felles valuta krever felles løsninger der Kommisjonen spiller en sentral rolle.

Kommisjonen vil i løpet av de nærmeste ukene bygge videre på ”sixpacken” og foreslå et enhetlig rammeverk for å styrke den økonomiske koordineringen og integrasjonen ytterligere. Også euro pluss-pakten kan inkludres i dette rammeverket, sa Barroso. Han understreket også at selv om det særlig er den økonomiske koordineringen i euroområdet som må styrkes ytterligere, vil forslaget være forenelig med euroområdet og EU som helhet.

· Kommisjonen vil, som tidligere varslet, også fremme forslag om det Barroso nå kaller “stabilitetsobligasjoner” (euro-obligasjoner/eurobonds – felles obligasjoner for euroområdet) i løpet av de nærmeste ukene. Han sa at når euroområdet er utstyrt med de nødvendige instrumenter for å sikre integrasjon og disiplin, vil utstedelsen av felles gjeld være naturlig og en fordel for alle. Disse obligasjonene skal være laget slik at de premierer de som følger reglene og avskrekker de som ikke gjør det. Noe av dette kan implementeres under dagen traktat, mens for virkelige euroobligasjoner er det behov for en traktatendring. Det må vi være åpne for, sa Barroso. 

· Kommisjonen vil også komme med forslag om felles representasjon for euroområdet i internasjonale finansorganisasjoner.

· Barroso tok også opp det han ser som begrensningene ved enstemmighet i Rådet og at det gjør at felles bestrebelser dikteres av den minst villige. Han ønsker å løse dette problemet i beslutningsprosessen. Medlemsland må ha rett til å ikke akseptere en avgjørelse, men samtidig kan de ikke ha mulighet til å blokkere alle de andre, sa han til stor applaus.

· Barroso understreket flere ganger at Kommisjonen i løpet av de siste tre årene har foreslått 29 lovforslag knyttet til regulering av finansmarkedene (“det er ikke mangel på forslag som er problemet”). Når det gjelder videre regulering av finansmarkedene, oppfordret Barroso de andre institusjonene til å raskt ferdigbehandle forslag blant annet om derivater, naked short-selling, kredittbytteavtaler (Credit Default Swaps) og rettferdig godtgjørelser til bankierer. Innen utgangen av året vil Kommisjonen også foreslå blant annet regelverk for kredittratingbyråer og oppløsning av banker

· Vekst og Europa 2020. Barroso fortsatte med understreke behovet for å skape forutsetninger for vekst. Han trakk blant annet frem potensialet ved full implementering av tjenestedirektivet (som han mente ville kunne gi opp til 140 milliarder euro i økonomisk gevinst), det digitale indre marked og et europeisk patent. Forslag under Europa 2020-strategien om innovasjon, ressurseffektivitet, investering i innovasjon og forskning, smartere regelverk samt bedre bruk av strukturfondene ble også nevnt. I løpet av noen uker vil Kommisjonen komme med forslag til prosjektobligasjoner for infrastrukturinvesteringer. Barroso var også bekymret for at én av fem unge i Europa ikke har jobb og oppfordret til å ta inn praktikanter og lærlinger. Unge vil stå i fokus i Kommisjonens landspesifikke anbefalinger for 2012.

· EU i verden. Selv om hoveddelen av talen var rettet mot tiltak for å komme ut av krisen, tok Barroso på slutten av talen også opp et par andre viktige temaer. Barroso understreket at verden trenger et deltakende Europa som tar ansvar og som kan vise lederskap innen saker som klima og handel. Han nevnte kort naboene i sør og støtten til landene som nå går gjennom store endringer, og naboene i øst som EU møter til toppmøte i det østlige partnerskap i Warszawa 29.september. Barroso var også raskt innom et felles forsvarsmarked og betydningen av en styrket forsvars- og sikkerhetspolitikk i EU.

Kommisjonens rolle og forsvar av felleskapsmetoden
Debatten i Europaparlamentet og i Brussel har den siste tiden i stadig dreid seg om frykt for en svekkelse av og et ønske om å opprettholde den såkalte felleskapsmetoden der Kommisjonen og Europaparlamentet spiller sentrale roller. Dette har ikke kommet noe mindre i fokus etter Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Nicholas Sarkozys planer om en form for økonomisk regjering (economic government) under ledelse av rådspresident Herman Van Rompuy. Dette var også et sentralt tema i debatten i etterkant av Barrosos tale. Men også Barroso selv benyttet anledningen til å slå et slag for felleskapsmetoden, til stor glede for parlamentarikerne.
 
- Mer enn noen gang har vi behov for den uavhengige posisjonen til Kommisjonen til å foreslå og vurdere medlemslandenes tiltak. La oss være ærlige, regjeringene kan ikke gjøre dette alene, heller ikke i forhandlinger mellom regjeringene, sa Barroso og understreket at Kommisjonen er den økonomiske ”regjeringen” i EU, og at det ikke trengs nye institusjoner til dette. Kommisjonen garanterer rettferdighet og er ansvarlig overfor parlamentet. En mellomstatlig tilnærming vil ikke få unionen ut av krisen, avsluttet Barroso. Også det polske formannskapet  stemte i for felleskapsmetoden og sa Polen var en partner for mer Europa, for felleskapsmetoden og en “ever closer union”.

Reaksjoner fra de ulike partigruppene
Barrosos tale ble godt mottatt av de fleste og viktigste partigruppene, men det ble understreket at Kommisjonen nå må spille sin rolle og foreslå konkrete forslag samt ta til motmæle når nasjonale interesser går i mot EUs felles interesser.

Gruppelederne i de tre største partigruppene kristeligdemokratene (EPP), sosialistene (S&D) og de liberale (ALDE) brukte alle deler av sin taletid til å understreke betydningen av felleskapsmetoden som eneste vei videre i dagens situasjon.

S&Ds leder Martin Schulz advarte mot at situasjon avgjørelser blir tatt i diplomatiske forhandlinger mellom hovedstedene. ALDE-leder Guy Verhofstadt kom med forslag om å gi kommissæren med ansvar for økonomi og finans rollen som en EU-finansminister. Han peker på at det i dag er minst fire-fem personer med ansvar på dette området. Verhofstadt etterlyste også en europeisk plan for rekapitalisering av bankene i Europa og foreslo å fjerne enstemmighet. Den konservative gruppen ECRs leder Jan Zahradil understreket at ECR er uenige i mange av Barrosos forslag, og ønsker heller ikke overføring av makt fra medlemslandene til EU. Negativ tilbakemelding kom også fra Nigel Farage fra høyrefløyen EFD. Han avviser dagens EU-modell og sa at mange heller foretrekker et Europa som tilrettelegger for handel og fri bevegelse.

Barrosos tale i sin helhet kan leses her.