Historisk arkiv

Diskuterte bankunionen under siste plenumssesjon

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik

Det sittende Europaparlamentet hadde før påsken sin aller siste plenumssesjon. Bankunionen var blant de viktigste sakene på dagsordenen. Ambassaderåd Eli Jonsvik rapporterer.



Det sittende Europaparlamentet hadde før påsken sin aller siste plenumssesjon. Bankunionen var blant de viktigste sakene på dagsordenen. Ambassaderåd Eli Jonsvik rapporterer.

13. – 17. april ble den siste plenumssesjonen før valget til nytt Europaparlament avholdt. Valget finner sted 22. – 25. mai. Plenumssesjonen var preget av mange (150) saker, mange journalister og mange avskjeder. Det antas at mindre enn halvparten av de nåværende parlamentsmedlemmene vil komme tilbake når det nye Europaparlamentet starter sitt første plenumsmøte 1. juli, og usikkerheten om man møtes igjen er dermed stor.

Bankunionen har vært en av de viktigste sakene for Europaparlamentet den siste delen av parlamentsperioden. Man har særlig ivret etter mer demokratisk kontroll. Utenforstående hevder at Europaparlamentet i liten grad har fått gjennomslag.  Dette fremgikk imidlertid ikke av debatten. Her var det mye skryt av parlamentarikernes innsats, også fra kommissær for det indre marked og tjenester Michel Barniers side. Språkbruken tyder på at man håper at bankunionen vil kunne overbevise tvilende velgere om at europeisk samarbeid er en fordel for vanlige skattebetalere.

Etter forhandlinger med Rådet for den europeiske union var det oppnådd forhåndsenighet om tre lovforslag som Europaparlamentet nå godkjente i plenum. Hensikten med lovforslagene er å sikre at bankene selv, ikke skattebetalerne, skal betale for underskudd. To av lovforslagene handler om omstrukturering og avvikling av nødlidende banker. Det tredje skal sikre at bankene garanterer for innskudd opp til 100 000 euro.

Advarte mot nasjonalismens mørke sider
Debatten om lærdommer som Europa kan trekke 100 år etter utbruddet av første verdenskrig var preget av forsonlighet. Beskrivelsene av krigens grusomhet var felles, det var også advarslene om nasjonalismens mørke sider.

Derimot ble det trukket forskjellige konklusjoner.  De fire største politiske gruppene understreket betydningen av et sterkt, forent Europa. De venstreradikale la vekt på fredsbevegelsen og kampen mot kjemiske og andre masseødeleggelsesvåpen. De euroskeptiske konservative mente at man ikke måtte undergrave nasjonalstatene, det viktige var å sikre at de var demokratiske. 

Situasjonen i Ukraina
Europaparlamentet diskuterte situasjonen i Ukraina. Stemningen uttrykkes best ved sakens tittel: Russisk press på landene i det østlige partnerskap, særlig destabiliseringen i det østlige Ukraina.
Utvidelseskommisær Stefan Füle innledet på vegne av EUs høyrepresentant for utenrikssaker Catherine Ashton, og viste til at Ashton ville delta på møtet i Geneve dagen etter og forsøke å dempe krisen. Retten til å ta egne valg ble nå utfordret på en alvorlig måte. Situasjonen i Øst-Ukraina liknet scenariet på Krim. Maktbruk er uakseptabelt. Videre redegjorde Füle for EUs seneste tiltak.

Debatten var preget av at den foregikk dagen før 4-partsmøtet i Geneve. Det ble uttrykt full støtte til diplomatiske anstrengelser og til EUs tiltak. Videre ble det sendt signaler om at dersom Geneve-møtet ikke forløp tilfredsstillende, måtte videre tiltak vurderes. Et samlet Europa må holde fast på sine verdier og prinsipper.

Dagen etter debatten vedtok Europaparlamentet en resolusjon om situasjonen i Ukraina. Resolusjonen er ikke bindende og er mest å betrakte som en meningsytring. Den ble vedtatt med stort flertall: 437 stemmer for, 49 mot og 85 avholdende. Som det vil fremgå ble den vedtatt før utfallet av 4-partsmøtet i Geneve samme dag var kjent.
 
Vil skjerpe sanksjonene
Ifølge Europaparlamentet må EU skjerpe sanksjonene mot individuelle russere og gjøre seg klar til umiddelbart å innføre økonomiske sanksjoner. Etter destabliseringen av det østlige og sørlige Ukraina etterspør parlamentarikerne også tiltak mot russiske virksomheter og deres datterselskaper, særlig i energisektoren, samt mot russiske investeringer og verdier i EUs medlemsland.

Europaparlamentet uttrykker alvorlig uro over den raskt forverrete situasjonen og blodsutgytelsene i det østlige og sørlige Ukraina. Russland oppfordres til omgående å stanse støtten til voldelige separatister og væpnede militser ved hjelp av russiske spesialstyrker. Videre oppfordres Russland om å trekke tilbake troppene sine fra Ukrainas østlige grense.

Det minnes om at Ukrainas myndigheter har all mulig rett til å bruke alle nødvendige midler, inkludert retten til selvforsvar under FN-paktens artikkel 51. Russland advares mot å bruke Ukrainas legitime rett til å forsvare sin territorielle integritet som et påskudd til å iverksette en fullskala militær invasjon.

Bare Ukrainas folk kan bestemme Ukrainas fremtid
Europaparlamentet så fram til firepartsmøtet i Geneve og håpet det ville kunne bane veien for en diplomatisk løsning på krisen. Samtidig understrekes det at Ukrainas framtidige valg bare kan treffes av det ukrainske folket selv gjennom en demokratisk, inkluderende og transparent prosess.

Europaparlamentet hilser i prinsippet velkommen ideen om å avholde en landsomfattende folkeavstemning om Ukrainas fremtidige status og territorielle utforming. Resolusjonen går inn for en utvidelse av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) sitt observatørsendelag som samler inn opplysninger om atypisk paramilitær aktivitet, provoserende handlinger og menneskerettighetssituasjonen i Ukraina. Videre etterlyser Europaparlamentet et fordypet valgobservatørsendelag med deltakelse fra OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) samt Europaparlamentet og EU for å overvåke presidentvalget 25. mai. Ethvert ytre press for å utsette valget må avvises.

Nye lover for utsendte arbeidstakere
Europaparlamentet godkjente nye lover for å beskytte utsendte arbeidstakere. Hensikten er også å sikre håndhevelse av minstekrav for ansettelsesforhold, slik at man unngår urettferdig konkurranse på arbeidsmarkedene. Her var det oppnådd forhåndsenighet med Rådet for den europeiske union.

Europaparlamentet tar æren for å ha styrket avtaleteksten ved å presisere reglene for når det er snakk om en ekte utsendelse.  Det er innført et klart skille mellom disse og forsøk på å omgå loven. Det skal innføres kjedeansvar innenfor byggebransjen slik at en hovedentreprenør kan holdes ansvarlig for en rekke av underentreprenører i tilfelle overtredelser. Direktivet må formelt godkjennes av Rådet for den europeiske union. 

Reduksjon av forbruket av plastposer
Lovforslaget om reduksjon av forbruket av plastposer i EU har møtt motstand fra lobbyister, men fikk likevel stort flertall i Europaparlamentet. Saksordfører var danske Magrete Auken. Reduksjonsmålene er 50 prosent i 2017 og 80 prosent i 2019. Det anslås at hver EU-borger brukte 198 plastbæreposer i 2010. Omtrent 90 prosent av disse var lette poser som gjenbrukes sjeldnere enn de tykkere posene som er vanlige i Norge. Dette lovforslaget var til førstegangsbehandling.

Forebygging og kontroll av dyresykdommer
Svenske Marit Paulsen var saksordfører for nye regler om forebygging og kontroll av dyresykdommer. Hun påpekte at innholdet først og fremst handlet om smittevern og understreket at 70 prosent av infeksjonssykdommer er felles for dyr og mennesker. Fri handel er fortsatt viktig, men ikke fri handel med smittsomme sykdommer.  Offentlig kontroll med matvarer er helt nødvendig for folkehelsen. Selv om det jevnt over er gode rutiner i Europa, er det fortsatt enkelte problemer, jamfør hestekjøttsaken.

Parlamentsmedlemmene gikk inn for obligatorisk «made in»-merking for «non-food»-produkter for å styrke produktsikkerheten.  Dette skal gjøre det lettere å spore potensielt farlige varer tilbake til produsenten, mente den danske saksordføreren Christel Schaldemose. Europaparlamentet gikk også inn for strengere straff for salg av potensielt farlige produkter. Dette er førstegangsbehandling av lovforslaget, men det er ikke oppnådd noen felles holdning i Rådet for den europeiske union om denne saken.

Støtte til katastroferammede land og bankkonto for hjemløse
Nye regler for EUs solidaritetsfond skal sikre raskere støtte til katastroferammede land og regioner i Europa. Hensikten er også at det skal bli mindre byråkrati ved utbetalingen. EUs solidaritetsfond har et budsjett på opptil 500 millioner euro årlig for perioden 2014 – 2020.

Europaparlamentet gikk inn for at alle med lovlig opphold i EU, inkludert hjemløse, skal være berettigete til en bankkonto med grunnleggende tjenester.

De nye reglene om hvordan FRONTEX skal håndtere og ilandsette migranter ble vedtatt. Disse var på forhånd avklart med Rådet for den europeiske union. Etter formell godkjennelse der vil reglene kunne tre i kraft før sommeren.

Som forventet godkjente Europaparlamentet modalitetene for norsk deltakelse i European Asylum Support Office (EASO).