Historisk arkiv

Ettårsjubileum for Kroatias EU-medlemsskap

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra Norges ambassadør til Kroatia, Henrik Ofstad

– Kroatiske interesser og suverenitet kommer alltid i første rekke, understreker statsminister Zoran Milanovic etter ett år som EU-medlem. Norges ambassadør til Kroatia, Henrik Ofstad, rapporterer fra Zagreb.

– Kroatiske interesser og suverenitet kommer alltid i første rekke, understreker statsminister Zoran Milanovic etter ett år som EU-medlem. Norges ambassadør til Kroatia, Henrik Ofstad, rapporterer fra Zagreb. 

Første juli var det ett år siden Kroatia ble EU-medlem. Dagen ble markert med en rekke intervjuer av statsministeren og utenriksministeren i dagspressen. Statsminister Milanovic innrømmer i et intervju i Vecernji List at den økonomisk situasjonen ikke er blitt synlig bedre det siste året, men at det heller ikke var realistisk å forvente større endringer på så kort tid. Han understreker at regjeringen ikke er tilfreds med situasjonen, og at han derfor påtar seg noe av ansvaret. Når han ikke vil påta seg hele ansvaret, er det fordi regjeringen deler dette med «hele det kroatiske samfunn», som ikke er endringsvillig nok. Han sier videre at selv om Kroatia har blitt medlem av EU, som var et strategisk mål, er det viktig at Kroatia står opp for sin suverenitet, slik at beslutninger som angår Kroatia ikke blir tatt andre steder enn Kroatia.

Kroatia på energikartet
Det viktigste konkrete resultatet etter ett års medlemskap er ifølge Milanovic at landet er satt på energikartet. Han mener det først skjedde ved at Kroatia sluttet seg til SAP, deretter ved å ha fått satt utviklingen av en gassterminal på Krk (øy i Adriaterhavet) på EUs prioriteringsliste. Milanovic understreker at Kroatia ikke vil bli et offer for det han kaller «den amerikansk-russiske konkurransen om innflytelse på det europeiske energimarkedet», men ønsker å føre en politikk som gir landet en høyest mulig grad av energimessig uavhengighet. Regjeringen vil respektere EUs energipolitikk, men vil inngå de energiavtaler som er best for Kroatia.

Samme offensive holdning har regjeringen til «EUs pensjonspolitikk»:

«Jeg vil ikke tillate EU å bestemme aldersgrensen for våre arbeidere. I EU lever vi ikke under samme vilkår, og derfor kan vi ikke pensjoneres under samme vilkår. EUs pensjonspolitikk, og alle andre tilsvarende «tiltak» må tilbakevises og man må passe på at Brussel ikke tilraner seg mer makt enn den som allerede ligger der», uttaler Milanovic.

Schengen-medlemskap har prioritet
I året som er gått har Kroatia arbeidet for å imøtekomme kravene til Schengen-medlemskap og Milanovic’ mål er å søke Schengen-medlemskap fra 1. juli 2015.

«Schengen-medlemskap er i Kroatias interesse, og derfor prioriterer vi dette arbeidet», bekrefter Milanovic.

God evne til å motta EU-midler
Med hensyn til EU-fondene viser Milanovic til at Kroatia allerede har oversendt Europakommisjonen en «Partnership Agreement», som er basert på det beløpet fra EU-fondene som er allokert. Regjeringen har et godt instrument for å absorbere fondene, og dette vil merkes i årene som kommer. Han understreker imidlertid at det er et behov for å styrke den administrative kapasitet og kompetanse for å få mest mulig ut av EU-midlene. 

Endret sikkerhetssituasjon i Europa
Utenriksminister Vesna Pusic påpeker at situasjonen i Europa har endret seg i lys av krisen i Ukraina, og understreker at Kroatias medlemskap har fått et sikkerhetspolitisk aspekt som man ikke så for seg da landet ble medlem.

Pusic understreker videre at EU har bidratt til å gjøre det mulig for Kroatia å beskytte sine interesser i Sørøst-Europa på en bedre måte, fordi landet tross alt har en mulighet som EU-medlem å influere på beslutninger om hvordan EU forholder seg til kandidatstatus, medlemskapsforhandlinger etc., overfor landene i regionen.

Pusic poengterer at det har vært viktig – i lys av Balkans ry i Europa – å være tydelig på at Kroatia ikke ønsker å obstruere integrasjonsprosessen til nabolandene, men støtte aktivt opp om europeisk integrasjon for hele regionen.