Historisk arkiv

Europaparlamentet forbereder kommissærhøringene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Høringene av kommissærkandidatene var ikke del av Europaparlamentets plenumssesjon i september, men forberedelsene er likevel godt i gang. Ambassaderåd Eli Jonsvik rapporterer.

De kommende høringene av kommissærkandidatene dominerte Europaparlamentets (EP) plenum i Strasbourg 15.-18. september.  Ikke på selve plenumsmøtene, dette sto ikke på dagsorden. Men i korridorene, kaffebarene og på utallige møter ble det gjort grundige og tidkrevende forberedelser. Det foregikk uformelle pre-høringer av kandidatene, og samtaler med dem i ulike formater. Ulike lobbygrupper var også aktive. 

Parlamentarikerne tar utvilsomt ansvaret sitt svært alvorlig. I plenum var det svært få saker knyttet til lovgivning, det forberedende arbeidet i de nye komiteene er ikke kommet langt nok etter parlamentsvalget i mai. Flere prinsipielle og utenrikspolitiske saker ble satt på dagsorden i siste øyeblikk. De fleste debattene var av generell karakter.

Høringene av kommissærkandidatene
EP betrakter komitehøringene av kommissærkandidatene som nødvendig og viktig for at EP skal kunne treffe en informert beslutning om sitt syn på det foreslåtte kommisjonskollegiet. Først skal kandidatene levere en egenerklæring, hovedsakelig om finansielle interesser, og svare på skriftlige spørsmål innen 26. september.

To av spørsmålene er felles for kandidatene og går på kompetanse, ansvarsområde og samarbeid med parlamentet, tre er spesifikke for den enkelte kandidat. Deretter skal hver kandidat gjennom en offentlig tretimers komitehøring. Dette foregår 29. september til 2. oktober i den komiteen som er ansvarlig for kandidatens foreslåtte portefølje, i flere tilfeller i regi av flere komiteer i samarbeid. Kandidatene kan holde et åpningsinnlegg. Se tidsplan for høringene her.

Forsinkede høringsprosesser
Høringsprosessen er over en måned forsinket allerede. Først og fremst skyldes dette at enkelte medlemsland var seint ute med å foreslå sine nasjonale kandidater. Men den påtroppende kommisjonspresidenten Jean Claude Junckers forslag om et nytt to-lagsystem med koordinerende visepresidenter, har også gjort det nødvendig med omfattende drøftinger om hvordan høringene av disse visepresidentene skal foregå. Her favner ansvarsområdene over flere komiteers fagområder.

Visepresidentenes høringer skal foregå 6. og 7. oktober rett etter kommissærhøringene. Førstevisepresident Frans Timmermans, som Juncker har tiltenkt en slags stedfortrederrolle, skal høres i et bredere format til slutt.

Etter komitehøringene skjer det en evaluering. Dette skjer formelt i en konferanse mellom komitelederne 7. oktober og i de politiske gruppene 8. og 9. oktober. Selvfølgelig vil det også være mange uformelle møter. Etter planen skal evalueringen så erklæres avsluttet. Plenumsbehandlingen med avstemning om kommissærkollegiet som helhet skal skje 22. oktober, slik at det nye kollegiet kan starte 1. november. Den påtroppende kommisjonspresidenten Juncker ble som kjent godkjent 15. juli. Se lenke til grafisk fremstilling av høringsprosessen her.

Flere forsinkelser kan ikke utelukkes
Usikkerhet kan føre til at flere høringer blir aktuelt, kandidater kan trekke seg eller bli trukket tilbake, ansvarsfordelingen kan bli endret. Prosessen er også logistisk krevende, men til nå er det vist stor imøtekommenhet når det gjelder å løse praktiske utfordringer.

I tidligere års høringer har hovedkritikken dreid seg om enkelte kandidaters manglende spesialkunnskap om sin portefølje, og kandidatenes vage svar og manglende vilje til å gi forpliktende svar. Formelt kan EP bare si ja eller nei til kommisjonskollegiet som helhet. Etter 2004 har EP brukt sin makt også til å presse for utskifting av enkeltkandidater. Dette skjedde både i 2004 og 2009.

Noen eksperter advarer mot overdreven politisering av høringene og peker på at det er Kommisjonen som skal være traktatenes vokter. Andre ser positivt på at Kommisjonen får økt ansvarlighet overfor EP. Den sterkere politiske forbindelsen mellom EU-institusjonene betraktes som et ledd i en økt demokratisering av avgjørelsesprosessen i EU.

Assosieringsavtalen med Ukraina
EP ratifiserte assosieringsavtalen med Ukraina 15. september. Ratifikasjonen fra parlamentet i Ukraina skjedde samtidig, parlamentene var forbundet med videolink og talte til hverandre.

Kommisjonen hadde imidlertid informert om at man ville foreslå for medlemslandene å utsette den midlertidige anvendelsen av frihandelsdelen av avtalen til 31. desember 2015. Dette forslaget ble også reflektert i uttalelsen etter møtet mellom EUs handelskommisær Karel De Gucht, Ukrainas utenriksminister Pavlo Klimkin og Russlands minister for økonomisk utvikling Ulyukayev 12. september.

I EP ble assosieringsavtalen betraktet som en historisk begivenhet og et viktig skritt i Ukrainas politiske forbindelser og økonomiske integrasjon med EU. Mens flere av talerne uttrykte overraskelse og til dels bekymring over utsettelsen av frihandelsdelen, forsikret andre om at det russiske presset ikke ville eller kunne føre til endringer i avtalen. EUs kommunikasjon ble kritisert som sendrektig, Russland hadde fått for mye plass til å spre sin versjon.

Avtalen splittet EFDD
Nigel Farage (UKIP-delen av gruppen for europeisk frihet og direkte demokrati, EFDD) gikk klarest ut mot avtalen og hevdet at "vi må se på hva som er den virkelige trusselen. Det er terrorister fra Midtøsten, ikke Putin". Konservative gruppeløse ga uttrykk for liknende synspunkter, mens polske parlamentarikere fra den andre fløyen av EFDD støttet avtalen. En del på venstresiden mente at assosieringsavtalen ikke var egnet til å skape fred.

I en resolusjon fremhevet EP tegn til håp om fred i Ukraina, men bekymring over at våpenhvilen i Minsk kunne være et påskudd for at russiske tropper kunne omgruppere seg og fortsette offensiven sin. De siste EU sanksjonene fikk støtte og de russiske mottiltakene ble betegnet som urettferdige. EUs budsjett for tiltak for å bøte på virkningene som Russlands handelsboikott fikk for bøndene, burde økes.

EUs frihandelsavtale med Canada (CETA)
Dette var en foreløpig debatt i Europaparlamentet og var ingen stor sak på denne sesjonen. Den formelle avslutningen av forhandlingene mellom EU og Canada planlegges kunngjort under et toppmøte i Ottawa 26. september. Avtalen oppfattes også som å gi indikasjoner på innhold i de pågående forhandlingene om en transatlantisk frihandelsavtale mellom EU og USA (TTIP).

Debatten i EP viste at meningene var delte. Mange understreket behovet for adgang til nye markeder for å motvirke tapet av forretninger med Russland. Adgangen til det kanadiske markedet for offentlige anskaffelser ble rost. Hovedinnvendingen gjaldt investeringsbeskyttelse og investor-stat tvistemål. EP vil etter planen bli bedt om å gi sitt samtykke til avtalen i midten av 2015. 

Ungdomsgarantien
Kommissær László Andor takket EP for hjelp til Kommisjonens initiativ med en ungdomsgaranti for å bekjempe arbeidsledighet blant unge. Selve gjennomføringen var på god vei, man så allerede resultater. Gjennomføringen gikk raskt i forhold til andre strukturreformer – midler og verktøy fantes. Det var avsatt 6,4 milliarder euro i 2014, og ytterligere 4 milliarder fra sosialfondet ville komme i tillegg neste år. Ungdomsgarantien ville oppnå større resultater hvis den fikk følge av makroøkonomiske tiltak.

I debatten ble EUs medlemsland oppfordret til å bruke midlene mer effektivt for å lette overgangen fra utdannelse til arbeid, og fremme entreprenørskap. Deling av vellykkete ideer og tiltak ble etterlyst.

Eurosonens toppmøte
Debatten om var svært almen. Reformer for å styrke vekstpotensial, innovasjon, forskning og utvikling og investeringer var hovedingrediensene, men blandingsforholdet varierte. Enkelte viste til at OECD hadde endret sin prognose få dager før, og håpet på at den nye Kommisjonen ville passe på at ikke bare de små, men også de store medlemslandene, fulgte EUs budsjettregler.

Forslag om Ungarn-høring ble nedstemt
Forslag om å diskutere rettighetssituasjonen i Ungarn direkte i plenum onsdag ettermiddag ble fremmet av de liberale og grønne ved plenumssesjonens åpning. Forslaget ble nedstemt. Diskusjonen vil komme i LIBE- komiteen først, i tråd med vanlig prosedyre. Den liberale gruppen ønsker å foreslå plenumsbehandling i oktober.

Den liberale gruppen arrangerte så en åpen høring om den aktuelle situasjonen for demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter i Ungarn. Hensikten var å få fram flere fakta. Det ble understreket at dette ikke var et nasjonalt spørsmål, men berørte hele EU. Fremmøtet var godt til å være midt under en travel sesjon. I tillegg til flere ungarske NGOer snakket flere parlamentsmedlemmer fra ulike politiske grupper, Human Rights Watch og president Anne Brasseur fra Europarådets parlamentarikerforsamling.

Konflikten mellom Norge og Ungarn om EØS-midlene, og behandlingen av fondsoperatøren for NGO-programmet ble saklig omtalt. Det ble en del debatt om den ungarske kommissærkandidaten som under sin periode som justisminister hadde vært ansvarlig for flere kontroversielle innstramninger. Det ble også pekt på at visepresidentkandidat Frans Timmermans er tiltenkt et overordnet ansvar for oppfølging av europeiske rettigheter.