Historisk arkiv

Kommisjonspresidenten svarte om skatt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra studentpraktikant Ingvild Vereide Nave og ambassaderåd Eli Jonsvik

13. november var Europaparlamentet samlet til miniplenumssesjon i Brussel, for første gang på over to år. Skatteavsløringen i Luxembourg ble viet mest tid. Studentpraktikant Ingvild Vereide Nave og ambassaderåd Eli Jonsvik rapporterer.

Europaparlamentet (EP) markerte under miniplenumssesjonen i Brussel 13. november, at det 25 år siden Berlin-muren falt. Fallet av muren ble skildret som et sentralt symbol for EU og en seier for demokrati og frihet i hele verden.  Et av de få selvkritiske innslagene kom fra den tyske gruppelederen for de grønne. Hun pekte på at Tyskland må bruke sin nye styrke til hele Europas beste, ellers risikerer man å bygge en ny «mur» mot landene i Sør-Europa. Situasjonen i Ukraina ble gjentatte ganger nevnt som en mulig «restart» av fronten mellom Russland og Vesten.

Debatten var avgrenset til ett innlegg fra hver politiske gruppe, og de fleste av gruppene lot sine tyske representanter holde innleggene. Et av unntakene var sosialdemokratene, der den italienske gruppelederen også skuet utenfor Europa ved å nevne muren i Israel. Lederen for den venstreradikale gruppen, selv født i DDR, holdt et tankevekkende innlegg om hvorfor DDR ikke var vellykket. Et bedre samfunn kan ikke skapes uten respekt for individets frihet, men heller ikke uten sosiale rettigheter.

Juncker møter EP for å svare om Luxleaks
Etter sterke anmodninger fra flere politiske grupper i EP, inkludert sosialdemokratene, besluttet kommisjonspresident Jean Claude Juncker, å delta på plenumssesjonen for å svare på spørsmål om rollen i de såkalte Luxleaks-avsløringene. Dermed ble dette nytt dagsordenspunkt.

I perioden Juncker satt som statsminister og finansminister inngikk myndighetene i Luxembourg avtaler  med multinasjonale selskaper om gunstige skattevilkår, slik at at  de betalte svært lite skatt. Dette førte blant annet til at mange multinasjonale selskap, som for eksempel Pepsi, etablerte seg i Luxembourg. De kunne betale så lite som 0,25 prosent skatt, og lite eller ingenting til landene der pengene ble tjent.

Juncker ba om støtte i parlamentet for sine initiativ for å fremme nye lover mot å unngå skatt, og mente mangel på harmonisering er årsaken til at urettferdige skatteregimer får eksistere i unionen. Juncker ba om støtte i parlamentet for å  fremme nye forslag om tiltak mot skatteomgåelse.  Kommisjonen opprettet undersøkelser av tre EU-land i juni, og Juncker forsikret EP om at det vil være en uavhengig prosess styrt av kommissær for konkurranse og statsstøtte, Margrete Vestager.

Det europeiske folkepartiet (EPP), den største konservative gruppen i EP, viste størst tiltro til Junckers forsikringer. De to andre hovedgruppene som støttet Juncker som kommisjonspresident, sosialdemokratene og de liberale, var mer tilbakeholdende. Fra sosialdemokratene ble det advart mot at en svekkelse av Juncker vil være en seier for antieuropeiske krefter. De liberales gruppeleder forlangte at Kommisjonen foretar en undersøkelse av Luxembourgs skattearrangementer, og at denne fullføres før årsskiftet. Krav om at Juncker går av som kommisjonspresident ble fremmet av den venstreradikale gruppen og av de eurokritiske i Gruppen for europeisk frihet og direkte demokrati (EFDD).

Det var bred enighet i plenumsalen om å sikre at multinasjonale selskap betaler skatt i landene der de tjener penger. Juncker fokuserte også på dette og sa at europeiske borgere sliter med å forstå hvorfor de må betale høyere skatt som følge av innstramming av budsjettene, samtidig som det er en annen praksis for multinasjonale selskap. Flere så på dette som dobbeltmoralsk.

Rapport om bruken av EU-midler i 2013
EUs revisjonsrett (Court of Auditors, CoA) har lagt fram sin rapport om bruken av EU-midler i 2013. Den finansielle styringen er fremdeles ikke god nok, og CoA uttrykker også bekymring for økt press på kapitalflyten til EU. 4,7 prosent av transaksjonene i 2013 ble ikke utført i tråd med reglene, mens EUs mål er at denne raten skal ligge på 2 prosent. Tallet er likevel noe lavere enn i 2012, da det var 4,8 prosent. 

Spesielt er det regler for anskaffelser som fører til disse feilene. De 4,7 prosentene tilsvarer rundt 7 milliarder euro. Flere parlamentsmedlemmer pekte på at de fleste feilene skjer på nasjonalt nivå.  CoA etterlyser en endring av brukskulturen. Til nå har den vært preget av at man må bruke midlene for ikke å miste dem. Revisjonsretten ønsker en ny retning der man ikke bare ser på betalingsfeil, men i større grad fokuserer på å oppnå resultater. Dette er spesielt viktig for å sikre framdrift mot 2020-målene.

Kommissær Kristalina Georgieva vil introdusere nye regler basert på tre prinsipper: Forenkling, eierskap og insentiver.

Assosieringsavtalen med Moldova godkjent
Europaparlamentet ga sin tilslutning til assosieringsavtalen mellom Moldova og EU 13. november. Avtalen ble signert 27. juni og inneholder en omfattende frihandelsavtale.

I en tilhørende resolusjon (uttalelse) erklærer EP at signeringen og den påfølgende ratifikasjonen av assosieringsavtalen, ikke utgjør det endelige målet for forholdet mellom EU og Moldova. Signeringen av assosieringsavtalen oppfattes som en klar anerkjennelse av suksessen til Moldovas politiske og økonomiske reformprosess, men denne må fortsette.

Chisinau og Tiraspol oppfordres til å fortsette sin dialogen for å oppnå en løsning på Transnistria-problemet, og å vedta konkrete tiltak for å bedre levekårene for befolkningen. Russland oppfordres til å respektere Moldovas territorielle integritet og europeiske valg.

Før assosieringsavtalen kan tre i kraft må den også ratifiseres av de nasjonale parlamentene i EUs medlemsstater. En del av klausulene er tatt midlertidig i bruk fra 1. september. 

I debatten før avstemningen karakteriserte kommissær for naboskapspolitikk og utvidelse, Johannes Hahn, avtalen som en milestein på Moldovas vei til EU.  Talsmann for parlamentet i Moldova, Igor Corman, var til stede og understreket at dette var en historisk dag for Moldova: Avtalen var den viktigste etter Moldovas uavhengighet.

For øvrig vil EP sende en delegasjon for å observere det kommende parlamentsvalget i Moldova 30. november.

Fordømmer tyrkisk oljeleting utenfor Kypros
I en resolusjon (uttalelse) fordømmer EP Tyrkias oljeleting utenfor den kypriotiske kysten. Tyrkia trosser grensene til Kypros økonomiske sone og respekterer ikke den suverene retten til Kypros til selv å lete etter naturressurser i området. Havretten respekteres heller ikke. Resolusjonen ber også Tyrkia om å stoppe sine «provoserende handlinger» og «trusler» mot Kypros. EP advarer om at det kan føre til et dårligere forhold til EU hvis Tyrkia fortsetter aktiviteten.

Det uttrykkes støtte til FNs spesialrådgiver for Kypros, Espen Barth Eide.

Ønsker sanksjoner mot Sør-Sudan
Parlamentet ber det internasjonale samfunnet om å innføre målrettede sanksjoner mot Sør-Sudan, og fordømmer volden i landet, som har ført til at over 10 000 mennesker har mistet livet. EP ber også om våpenhvile. Siden konflikten mellom president Salva Kiir og hans tidligere vise-president Riek Machar startet, er 1,4 millioner blitt flyktninger i eget land. 3,8 millioner sør-sudanere trenger humanitær hjelp.

23. januar 2014 ble en våpenhvile signert som også ble stadfestet på nytt 9. mai.  EP fordømmer sterkt de stadige bruddene på avtalen, og ber om at undersøkelseskommisjonen i den Afrikanske union (AU) gjennomfører en etterforsking relatert til alle alvorlige lovbrudd utført av begge parter. Sanksjonene EU har innført blir betegnet som ineffektive, og EP ber den regionale sammenslutningen Intergovernmental Authority on Development (IGAD), AU og det internasjonale samfunnet om å også innføre målrettede sanksjoner.

Fredsprosessen i Nord-Irland
EP oppfordret alle parter til å gjenoppta fredsprosessen i Nord-Irland. Behovet for å finne en løsning på spørsmål som velferdsytelser, flagg og symboler samt demonstrasjoner og parader ble understreket. Videre ble det oppfordret til å bekjempe arbeidsløshet og lave lønner for å unngå at voldelige, kriminelle eller asosiale aktiviteter skal underminere fredsprosessen.

EØS-saker
Europaparlamentet behandlet også to EØS-saker vedrørende revisjon av protokoll 31 (som omhandler samarbeid på områder utenom de fire friheter) om henholdsvis finansieringsinstrumenter for sysselsetting og sosial inkludering, samt koordinering av tiltak overfor migranter.