Rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i Norges internasjonale arbeid

Statssekretær Hans Brattskars talepunkter: 

• Menneskerettighetene står sentralt i norsk politikk, både hjemme og ute. Regjeringsplattformen har sterkt fokus på menneskerettigheter generelt, og regjeringen vil i dette arbeidet rette særlig oppmerksomhet mot utsatte grupper, som personer med nedsatt funksjonsevne. Vi vil ha en aktiv bruk av menneskerettighetene også i utviklingssamarbeidet, som vil styrke bevisstgjøringen både av stater og av innbyggere.  
• Utgangspunktet for vår internasjonale innsats er at alle mennesker skal ha like rettigheter og like muligheter for et godt liv – uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering eller funksjonsevne. Dette dreier seg ikke bare om visjoner eller prinsipper. Dette er noe vi vil arbeide målrettet for å oppnå.  
• På FNs høynivåmøte i september i fjor om personer med nedsatt funksjonsevne og utvikling, satte vi stor pris på samarbeidet med Atlas-alliansen, som inngikk i den norske delegasjonen på sammen med UD og BLD. Vi er glade for at sluttdokumentet fra høynivåmøtet gir oss en god mulighet til å følge opp enigheten fra FNs medlemsland om økt internasjonal innsats for å inkludere funksjonshemmede i utviklingsarbeidet.  
• Hvis vi skal lykkes i å møte FNs tusenårsmål, må funksjonshemmede inkluderes. Statsministeren vil som kjent spille en sentral rolle i dette arbeidet. Vi vet bl.a. at funksjonshemmede barn og særlig jenter ofte står uten tilgang til grunnskole. Inkludering av funksjonshemmede i arbeidet med utdanning vil være et viktig tema fremover, sammen med relevante områder som humanitær bistand, helse og i kvinnesatsingen. Det er også viktig å inkludere organisasjoner som er engasjert i funksjonshemmedes rettigheter i avgjørelsesprosesser, både nasjonalt og internasjonalt. Vi ser frem til videre samarbeid med Atlas-alliansen på dette området.
  • Norge ratifiserte konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i juni 2013. Konvensjonen er én av flere som Norge er tilsluttet og som innebærer forpliktelser som Norge må overholde. Vi må regelmessig rapportere til FN om hvordan vi implementerer konvensjonen, og vi vil arbeide kontinuerlig for å bli bedre og for å fremme og beskytte rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Selv om konvensjonen i første rekke innehar implikasjoner for nasjonal politikk, inneholder den også forpliktelser om å inkludere personer med funksjonsnedsettelser i det internasjonale samarbeidet.
  • Konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne er den første menneskerettighetskonvensjonen som også sier noe om hvordan man skal arbeide for å sikre bærekraftig utvikling. Konvensjonen er tydelig på at et inkluderende samfunn som favner om alle er en essensiell del av strategier for bærekraftig utvikling. Konvensjonen er dermed et viktig verktøy for utviklingspolitikk så vel som for menneskerettighetsarbeid.
  • Vi vet at dette er viktig. En av seks verdensborgere – over én milliard mennesker – lever med en form for funksjonsnedsettelse. Hvis disse menneskene ikke inkluderes i samfunnet – hvis vi ikke legger til rette for at alle kan delta og bidra til samfunnsutviklingen og fellesskapet – vil vi ikke nå sentrale utviklingsmål, og utviklingstiltakene vil ikke komme hele befolkningen til gode. Sluttdokumentet fra høynivåmøtet legger også vekt på behovet av inkludering av funksjonshemmede i planlegging og gjennomføring av tiltak.
  • Retten til skolegang er grunnleggende og utdanning er vesentlig for alle barn for å bli selvstendige og kunne skaffe seg arbeid. Men noen barn er i større grad enn andre utelatt fra denne muligheten. En tredjedel av alle barn som står uten tilgang til grunnskole lever med en form for funksjonsnedsettelse. Dette ønsker vi å gjøre noe med, og vi arbeider for at barn med funksjonsnedsettelser skal få skolegang.
    • UD skal i løpet av denne perioden trappe opp bistanden til utdanning. I denne forbindelse vil et prioritert område være å søke å bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne ikke faller utenfor utdanningssystemet.
    • Dette arbeidet vil foregå gjennom flere kanaler, blant annet gjennom det bilaterale arbeidet, der ambassadene våre tar opp temaet i sin dialog med lokale myndigheter. Vi arbeider også multilateralt, gjennom sentrale organisasjoner som Unicef, Det globale partnerskapet for utdanning og Unesco. Som en stor giver deltar Norge i en politisk dialog med disse organisasjonene, og vi bruker vår påvirkningskraft og posisjon til å understreke behovet for at funksjonshemmede barn får skolegang. Sammen med Norad har vi også satt i gang arbeid for at norske frivillige organisasjoner som arbeider med utdanning skal bli bedre på å inkludere funksjonshemmede barn, og til å rapportere på hvordan de gjør nettopp det.
    • På helseområdet jobber Norge tett med Verdens Helseorganisasjon – WHO – som har som ett av sine 13 satsningsområder å forebygge og redusere funksjonsnedsettelse. De arbeider også normativt for å styrke rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i sine medlemsland.
    • Helseforsamlingen i WHO vedtok i mai 2013 en resolusjon om mennesker med nedsatt funksjonsevne. Temaet er fortsatt høyrelevant og en handlingsplan 2014-2021 skal videre diskuteres i WHOs styre 20.-25 januar 2014.  
    • I 2011 ga WHO sammen med Verdensbanken ut verdens første globale rapport om situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne rapporten vektlegger behovet for mer data og mer informasjon om situasjonen funksjonshemmede lever i og hvilke tiltak som best kan bidra til at deres rettigheter innfris. I oppfølgingen av rapporten skal WHO og Verdensbanken sammen med Statistisk Sentralbyrå igangsette et pilotprosjekt for å utarbeide et metodeverktøy for å innhente nødvendig statistikk og informasjon om hvilke utfordringer personer med nedsatt funksjonsevne møter i sin hverdag. Dette er et prosjekt som Norge støtter.
      • Smittsomme sykdommer vil kunne ha funksjonsnedsettelse som konsekvens. Derfor er Norges arbeid gjennom vaksinealliansen GAVI og innsatsen mot polio viktig i arbeidet mot nedsatt funksjonsevne.
• I arbeid for menneskerettigheter er sivilsamfunnets rolle viktig, i det de påvirker og ansvarliggjør myndighetene. Sivilsamfunnet er viktige endringsagenter for å fremme rettigheter, både for befolkningen som helhet og for enkeltgrupper, som for eksempel personer med funksjonsnedsettelse. Derfor vil vi gjennom vår støtte til menneskerettighetsforkjempere øke støtten til enkeltindivider og organisasjoner som kjemper for menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Her trenger vi Atlas-alliansen til å bruke sitt internasjonale nettverk til å foreslå aktuelle kandidater og organisasjoner som er sterkt engasjert med dette.
• I Norges internasjonale innsats generelt, og i utviklingssamarbeidet spesielt, er FN en viktig aktør. FN har en sentral normskapende rolle i det internasjonale samfunnet, I tillegg til å være en sentral samarbeidspartner i utviklingsspørsmål. Derfor har Norge valgt å støtte FNs flergiverfond for fremme av rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Dette fondet arbeider for å bistå land med å implementere konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsevne. Fondet eies og drives av seks FN-organisasjoner – ILO, FNs kontor for sosiale og økonomiske spørsmål, WHO, UNICEF, UNDP og FNs høykommissæren for menneskerettigheter.
• Norsk bistand skal bidra til inkludering av funksjonshemmede på utdanningsfeltet. I budsjettet for 2013 var det satt av 75 millioner kroner som skal gå til å sikre grunnskoletilgang for barn i konflikt- og katastroferammede land, med særlig fokus på marginaliserte grupper.  
• I Norges humanitære innsats har vi et spesielt fokus på forebygging og rehabilitering av ofre for krig og konflikt. Helt siden 1990-tallet har Norge vært en forkjemper for rettighetene til ofre for miner og andre eksplosiver, inkludert klasevåpen. Med de internasjonale avtalene som forbyr miner og klasevåpen som rammeverk, bistår vi andre rammede statsparter i deres arbeid for å sikre rettighetene til ofre for miner og klasevåpen. Vi vil fortsette å jobbe for at funksjonshemmedes rettigheter skal inkluderes i humanitære innsatser.  
• I forbindelse med ratifikasjonen av CRPD utarbeidet UD og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i fellesskap en publikasjon om Norges internasjonale innsats for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne beskriver norske prioriteringer og forpliktelser. UD har også samarbeidet med Norad, BLD og med innspill fra Atlas-alliansen utarbeidet en konkretisering av innsatsen for fremme av rettigheter for personer med nedsatt funksjonshemmede. Denne konkretiseringen er en oppfølging av evalueringrapporten om funksjonshemmede. I konkretiseringsplanen beskrives en rekke konkrete tiltak for arbeidet. Dette gjelder både overordnet og på det normative arbeidet, på utdanningsfeltet, i det humanitære arbeidet, i likestillings- og helsearbeidet, og i arbeidet med utvikling av kompetanse og kunnskap.   
• Til slutt vil jeg legge til at en av hindringene for bedre inkludering av personer med funksjonsnedsettelser dreier seg om manglende forståelse og for lite kunnskap om funksjonsnedsettelser som et spørsmål som angår menneskerettighets- og utviklingssamarbeid. Derfor har vi bestemt oss for å arbeide for økt kunnskap om dette temaet, både i vår egen administrasjon og blant våre samarbeidspartnere.
• Vi er glade for å ha inngått et strategisk samarbeid med Atlas-alliansen for en innsats for å inkludere funksjonshemmede i norsk utviklingssamarbeid. Vi ser frem til å jobbe nærmere med utarbeidelse av kurs og opplæringsarbeid av norske sivilsamfunnsorganisasjoner, Norad/UD-ansatte og andre for at disse aktørene skal bli i bedre stand til å inkludere funksjonshemmede i utviklingssamarbeidet og annen internasjonal innsats.
• På denne måten ønsker jeg å sikre at rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne ivaretas i all vår virksomhet. Og at vi kan bidra til at konvensjonen får en reell betydning også for mennesker som bor i andre land enn Norge.