Dialog med arbeidslivs-organisasjonene om Tisa

- Tisa er viktig for Norge. Det handler om å posisjonere norsk økonomi og norske arbeidsplasser på områder der vi er sterke og der vi møter utfordringer. Tisa handler ikke om innskrenking av det politiske handlingsrommet for offentlige tjenester, være det seg privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av kommunale tjenester, understreket han.

 

Representanter for fagbevegelsen stilte spørsmål blant annet om hvordan Tisa (Trade in Services Agreement) vil kunne påvirke arbeidstakerrettigheter, offentlige tjenester som helse, utdanning og andre velferdstjenester, kulturtjenester og om Tisas tvisteløsningsmekanisme.

- Tisa endrer ikke Norges mulighet til å regulere tjenestemarkedene, for eksempel ved å sette autorisasjons- og kvalifikasjonskrav for tjenesteytere, selv der man har forpliktet en sektor, sa Høglund.

Avtaletekniske mekanismer som «frys» og «skralle» (se forklaring av begrepene her) har vært kilde til bekymring. Det ble forklart at disse mekanismene kun gjelder for tiltak som diskriminerer mellom norske og utenlandske tjenester. Det ble videre vist til at det er unntaksmulighet, og at Norge i åpningstilbudet har tatt unntak for en rekke tjenestesektorer der man ønsker å opprettholde politisk handlingsrom, som for eksempel grunnutdanning, sykehustjenester og andre sosiale velferdstjenester. Høglund understreket at Tisa vil ikke legge noen begrensning på hvordan disse sektorene reguleres eller organiseres.

Når det gjelder tvisteløsning, tilbakeviste Høglund at det ville kunne bli aktuelt med såkalt «investor-stat»-tvisteløsning.

– Tisa er ikke en investeringsavtale, og det er ikke noe tema i forhandlingene. Dersom Tisa blir en frittstående avtale, vil det være behov for en mellomstatlig tvisteløsning tilsvarende det man har i WTO, sa Høglund.