Historisk arkiv

Enige om tettere økonomisk samarbeid

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

EUs finansministere støtter innføring av euro i Estland i 2011. Videre er arbeidsgruppen som vurderer styrket økonomisk samarbeid enige om at nasjonale budsjettplaner i EU skal vurderes på et tidligere tidspunkt. Dette var noen av sakene som ble diskutert på det økonomiske området i EU i juni, skriver finansråd Kari Anita Syverud i denne rapporten.

Sammendrag

- Enighet om opptrapping av budsjettkonsolideringen. Eurolandene forplikter seg til i fremtiden å føre budsjettoverskudd for å redusere gjeldsgraden.

- Ecofin gav sin støtte til at Estland vil bli euroområdets 17. medlem fra 1.januar 2011.

- Eurostat gis utvidede fullmakter til å kontrollere medlemslandenes økonomiske statistikk under underskuddsprosedyren.,

- European Financial Stability Facility, som skal ha en ramme på 440 milliarder euro opprettes som et selskap med begrenset ansvar under luxembourgsk lov i løpet av juni.

- Van Rompuys arbeidsgruppe som ser på måter å styrke det økonomiske samarbeidet på, har oppnådd enighet om at nasjonale budsjettplaner skal evalueres i EU på et tidligere tidspunkt. Hvor detaljerte disse planene vil måtte være, eller hvordan evalueringen skal foregå, er foreløpig uklart.

- Den europeiske investeringsbankens (EIB) eksterne mandat er utvidet.

- Ecofin vedtok konklusjoner om pensjoner og ønsker å se på hvordan systemene best kan utformes for å oppnå bærekraftige, tilgjengelige og tilstrekkelige pensjoner.

 

Møtet i eurogruppen
Møtet i eurogruppen ble avholdt 7.-8. juni. Eurogruppen diskuterte kapittel IV-konsultasjoner med IMF. IMF var representert aved Strauss-Kahn. Tidligere Europaansvarlig i IMF, Marek Belka, er utnevnt til ny sentralbanksjef i Polen etter at sentralbanksjefen døde i samme flyulykke som presidenten. Det er enighet med IMF om at direktøren i IMF fra nå av skal presentere IMFs vurderinger knyttet til euroområdet på samme måte som for USA, og også representere IMF i møter med eurogruppen. Eurogruppens formann Jean-Claude Juncker sa at eurogruppen og IMF var enige i behovet for en fremskynding av budsjettkonsolideringen i området.

Eurogruppen publiserte en uttalelse om vårdebatten om finanspolitikk. I uttalelsen heter det at ”ministers fully recognise the priority of halting and reversing the increase in debt ratio and are committed to take immediate action to that effect”. Finanspolitikken vil generelt være nøytral i 2010, men skal være klart kontraktiv fra 2011. Videre heter det ”Furthermore, and especially from 2011, Ministers commit to take additional measures, where needed, in order to ensure achievement of the budgetary targets for 2010 and beyond, which have recently been strengthened significantly in a number of countries.” Juncker sa på pressekonferansen at medlemmene av euroområdet hadde forpliktet seg til å snu budsjettunderskuddene til store budsjettoverskudd (sizeble fiscal surpluses) for å redusere gjeldsbyrden. I 2009 økte gjennomsnittlige budsjettunderskudd i euroområdet med 4,3 prosentpoeng til 6,3 prosent av BNP. Gjeldsgraden økte til 78,7 prosent av BNP, og er anslått å være om lag 90 prosent i 2011.

De ekstraordinære budsjettiltakene i Spania og Portugal ble omtalt som ”substantial, deep and courageous”. Kommissær for økonomiske spørsmål og pengepolitikk Olli Rehn understreket likevel at det var behov for substansielle strukturreformer for å bygge opp under budsjettiltakene, særlig i arbeidsmarkedet. En evaluering av tiltakene vil bli presentert på Ecofinmøtet i juli.

Rehn sa også at man var bekymret for økonomisk statistikk fra Bulgaria, og at man vil sende en delegasjon dit i løpet av kort tid.

European Financial Stability Facility (EFSF)

Ecofin vedtok 9. mai 2010 en avtale med hensikt å sikre finansiell stabilitet i EU med en total ramme på 500 milliarder euro. Enigheten omfatter to ulike mekanismer; én fasilitet basert på traktatens artikkel 122.2 hvor euroland i betalingsproblemer kan få hjelp gjennom gjeldsutstedelse direkte fra Kommisjonen med garanti fra EUs budsjett, og en mellomstatlig garantiordning hvor euroland kan få støtte gjennom en egen enhet hvor hvert enkelt euroland står som garantist (EFSF). Lån fra begge ordninger gis på betingelse av avtale både med EU og IMF, og vil være knyttet til strenge krav til økonomisk politikk.

Mens den traktatbaserte ordningen, som er laget på mal av en eksisterende fasilitet hvor land utenfor euroen kan få støtte, allerede er vedtatt i form av en rådsforordning, ble man på eurogruppemøtet enige om deler av gjenstående spørsmål knyttet til EFSF.

EFSF vil bli opprettet i Luxembourg, under luxembourgsk lov. Enheten vil finansieres gjennom direkte gjeldsutstedelse, med garanti fra eurolandene, og midlene vil brukes til å kjøpe statsobligasjoner fra land som ikke lenger har mulighet til å finne finansiering i markedet til ”rimelig rente”. Det vil ikke være nødvendig å henvende seg til nasjonale parlament hver gang fasiliteten utløses. Enheten skal være operasjonell allerede i løpet av juni. Enheten skal ledes av en direktør som ennå ikke er utnevnt. Garantiene fra hvert medlemsland gis i henhold til deres andel av Den europeiske sentralbankens (ESB) kapital, dvs. basert på økonomiens relative størrelse. Garantiene utgjør imidlertid 120 prosent av landets andel i de 440 milliarder euroene, slik at man tar høyde for tilfeller der et land faller fra eller ikke vil kunne stille garanti. Det enkelte euroland vil imidlertid kun være ansvarlig for dette beløpet, og ikke for eventuelle ytterligere tap.

Les mer om eurogruppens beslutninger om EFSF her og her.

 

Arbeidsgruppen om styrket økonomisk samarbeid
På toppmøtet i mars ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å se på en styrking av det økonomiske samarbeidet i EU, og hovedsakelig i euroområdet. Denne gruppen er satt sammen av medlemmene av Ecofin og de som vanligvis møter i dette møtet, men ledes av rådspresident Herman van Rompuy. Gruppen har tidligere hatt ett møte.

Gruppen skal se på fire spørsmål;

1. En styrking av Stabilitets- og vekstpakten.

2. Utjevning av makroøkonomiske ubalanser mellom medlemslandene.

3. En permanent krisehåndteringsmekanisme

4. Økt koordinering av økonomisk politikk mellom medlemslandene.

Gruppen holdt sitt andre møte like etter Ecofinmøtet. I dette møtet så man kun på de to første spørsmålene. En rapport om fremdriften i møtet skal leveres til toppmøtet 17. juni. Van Rompuy uttalte på pressekonferansen etter møtet at det de hadde blitt enige om kunne synes lite, men det var ”mange små steg som til sammen utgjør en helt ny måte å arbeide på”.

Vedrørende en styrking av Stabilitets- og vekstpakten var man enige om at det er behov for å se på nasjonale budsjetter på et tidligere tidspunkt for å styrke paktens såkalte ”forebyggende gren”. For å oppnå dette hadde gruppen i følge Van Rompuy kommet til enighet om følgende;

1. Etableringen av et ”europeisk semester” hvor hovedtallene i nasjonale budsjett skal gjennomgås i Ecofin på våren før de er drøftet i nasjonale parlament. Land som planlegger store underskudd på budsjettet må forsvare dette overfor de andre landene. Ecofin vil ha muligheten til å gi en uttalelse som nasjonale parlament kan ta med i vurderingen i budsjettprosessen. Justeringer vil bli gjort for å tilpasse semesteret til det enkelte lands budsjettprosess, dette gjelder særlig Storbritannia hvor budsjettåret ikke følger kalenderåret. Forslaget er ikke konkretisert, men det ble gjort klart at man ikke vil gå i detalj, men konsentrere seg om hovedtallene for budsjettet og de underliggende forutsetningene, slik som økonomisk vekst og inflasjon.

2. Det er enighet om at sanksjoner må komme tidligere i underskuddsprosedyren. Van Rompy illustrerte dette ved å si at der man i dag kun kom med tiltak når et land kjørte på rødt lys, skal man i fremtiden også handle når et land kjører på gult lys. Det ble ikke sagt noe konkret om hvilke sanksjoner man så for seg. Antagelig vil det hovedsakelig være snakk om finansielle sanksjoner lik de man allerede har mulighet til å iverksette, men disse vil komme på et tidligere tidspunkt i underskuddsprosedyren.

3. Man skal fokusere mer på utviklingen i gjeldsgrad og ikke kun på underskuddet slik man hovedsakelig har gjort fram til nå.

4. Det skal stilles krav fra EU om større uavhengighet for nasjonale statistikkbyrå.

Vedrørende divergens i utviklingen i konkurransekraft var man blitt enige om å utvide overvåkingen av nasjonale budsjetter til også å se på andre makroøkonomiske størrelser, særlig driftsbalansen. Ecofin vil i fremtiden gi anbefalinger om økonomisk politikk generelt, og også om privat gjeldsutvikling, ikke bare offentlig gjeldsgrad. Kommisjonen er blitt bedt om å utvikle indikatorer for konkurranseutvikling, og det enkelte lands utvikling vil bli vurdert på Ecofinmøtene. Også her brukte Van Rompuy en metafor; mens man tidligere hadde sett på medlemsstatenes økonomi gjennom et nøkkelhull, vil man i framtiden se på de fra et panormavindu.

På spørsmål fra journalister sa Van Rompuy, at problemer knyttet til utvikling i konkurransekraft hovedsakelig er et problem som krever tiltak i underskuddslandene og ikke overskuddslandene (med hensyn til driftsbalansen). For mange land har innføringen av euro vært en sovepute, hevdet han. Dette er i tråd med Kommisjonens syn på saken.

Det ble også stilt spørsmål ved hvorvidt gruppen hadde vurdert suspensjon av stemmerett som en sanksjonsmulighet ved brudd på Stabilitets- og vekstpakten. Dette vil imidlertid kreve endringer i traktaten. Man utelukker ikke å gjøre endringer i traktaten, men gruppen konsentrerer seg først og fremst om å finne tiltak som kan iverksettes på gjeldende traktatgrunnlag, sa Van Rompuy.

Uttalelse fra Herman van Rompuy etter arbeidsgruppens andre møte.

 

Møtet i rådet av EUs finansministre (Ecofin)

Statistikk

Under Stabilitets- og vekstpakten (SVP) sender medlemslandene jevnlig statistikk for offentlige finanser til statistikkbyrået, Eurostat. Eksisterende regelverk for innrapportering av statistikk sikrer generelt statistisk data av høy kvalitet, men sikrer ikke i tilstrekkelig grad risikoen for innrapportering av feilaktige data. Dette har blitt særlig tydelig i forbindelse med tilbakevendende uregelmessigheter i statistikk fra Hellas. Formålet med forslaget er å forbedre Kommisjonens muligheter for å kvalitetssikre medlemslandenes innrapporteringer. Kommisjonen har blant annet foreslått at;

- Eurostat skal foreta hyppigere ordinære statistikkbesøk (såkalte dialogbesøk) til medlemslandene.

- krav til dokumentasjon av statistikken skal økes gjennom mer detaljerte beskrivelser av hvordan tallene fremkommer; beregninger, kilder og metoder, blant annet når det gjelder aggregering av tall for ulike styringsnivåer.

- Eurostat skal ha tilgang til samtlige offentlige regnskap som ligger til grunn for innrapporterte data i de tilfeller hvor det foreligger en ”berettiget tvil” om kvaliteten på dataene, og også øvrig relevant informasjon.

- medlemslandene forplikter seg til å stille eksperter til rådighet for metodebesøk i andre medlemsland.

Kommisjonens forslag er blitt behandlet i Rådets arbeidsgruppe for statistikk og Den økonomiske og finansielle komité (EFC). Ecofins beslutninger har dempet noen av forslagene fra Kommisjonen. Blant annet skiller Ecofins beslutning seg fra Kommisjonens forslag ved at det skal;

- Skilles klart mellom ordinært dialogbesøk (som Eurostat jevnlig avlegger medlemslandene for å drøfte statistiske metoder og kilder) og et metodebesøk (som Eurostat kun avlegger når det er berettiget tvil om kvaliteten på et lands innrapporteringer). Konkret kan berettiget tvil påberopes dersom man identifiserer a) hyppige og signifikante revisjoner av innrapporteringer som ikke er godt nok redegjort for, b) at medlemslandet ikke sender videre statistisk informasjon som Eurostat har bedt om og ikke i tilstrekkelige grad kan redegjøre for grunnen til dette, c) at medlemsland, uten forklaring, endrer kilder eller metoder for statistikkinnsamling og beregning, d) dersom Eurostat i to påfølgende innrapporteringer under underskuddsprosedyren har uttrykt reservasjoner, og e) det er vedvarende høye stock-flow tilpasninger som ikke er klart redegjort for.

- At eksperter fra medlemslandene deltar på metodebesøk på frivillig basis, og at kostnadene deles mellom Kommisjonen og medlemslandet.

Det vil altså fortsatt være medlemslandenes eget ansvar å innberette de tall som ligger til grunn for prosedyren for uforholdsmessig stort underskudd.

Den europeiske investeringsbankens (EIB) eksterne mandat

EIBs aktiviteter utenfor EU styres av det eksterne lånemandatet. Lånemandatet gjelder fra 2007-2013, og er nå blitt evaluert (midtveisevaluering). Kommisjonen har på bakgrunn av en ekstern rapport foreslått en rekke endringer i det eksisterende mandatet. Ecofin har på bakgrunn av Kommisjonens forslag, blant annet vedtatt en aktivering av et supplerende delmandat på 2 milliarder euro til investeringer i klimaprosjekter, sikring av en større sammenheng mellom EIBs eksterne utlånsaktiviteter og EUs utenrikspolitikk, styrket innretningen på EIBs aktiviteter, samt utvidet mandatet til en rekke nye land; Island, Hviterussland, Libya, Irak og Kambodsja.

Estlands euroinnføring

Ecofin godkjente Estlands ønske om å innføre euro. Kommisjonen la 12. mai fram en vurdering av Estland opp mot konvergenskriteriene og anbefalte medlemskap. Kommisjonen og ESB skal minst annethvert år, eller på anmodning fra et land med dispensasjon (land som ikke har innført euro) legge fram vurderinger for Ecofin som viser i hvilken grad land med dispensasjon oppfyller kravene for deltagelse i tredje fase av den økonomiske og monetære unionen (ØMU), konvergenskriteriene for innføring av euro. Innholdet i konvergensrapportene er hjemlet i traktatens artikkel 140. Ved vurderingen skal ikke bare oppfyllelse i henhold til konvergenskriteriene vurderes, men også andre relevante faktorer som graden av integrasjon i det indre marked, utviklingen på betalingsbalansen og lignende På nåværende tidspunkt utgjør land med dispensasjon fra deltagelse i ØMUs sin tredje fase Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Polen, Romania, Sverige, Danmark og Storbritannia. Danmark og Storbritannia har en særlig stilling i og med at de har formelle unntak i sine medlemskapsavtaler. De er således ikke gjenstand for evaluering i henhold til konvergenskriteriene. Alle andre land er forpliktet til å innføre euro så framt de oppfyller kriteriene.

Det er Kommisjonens vurdering av Estland oppfyller samtlige konvergenskriterier og at deres lovgivning (for eksempel nasjonalbankens statutter) er i overensstemmelse med kravene i Traktaten. 12-måneders gjennomsnittlig inflasjon fra april 2010 til mars 2009 har vært på -0,7 prosent og dermed markant under referanseverdien på 1 prosent. De offentlige finansene har utviklet seg positivt mellom 2002 og 2007. Kommisjonen forventer et underskudd på om lag 2,5 prosent av BNP både i 2010 og 2011. Gjeldsgraden lå i 2009 på 7,2 prosent av BNP, noe som er det laveste i hele EU. Estland har videre deltatt i ERMII (European Exchange Rate Mechanism II) siden 28. juni 2004.

Kommissær Olli Rehn sa da at man ikke kan holde Estland utenfor euroen med henvisning til den foreliggende situasjonen. Estland blir et lite land i eurosammenheng, med kun 1,4 millioner innbyggere. ESB har uttrykt skepsis til bærekraften i Estlands økonomiske resultater. Særlig er banken bekymret for at inflasjonsraten ikke vil kunne holdes lav etter at landet innfører euro.

Den formelle beslutningen om opptagelse i eurosamarbeidet forventes å bli fattet på Ecofinmøtet 13. juli etter høring i Europaparlamentet og drøftelser på toppmøtet 17. juni. Ecofin tar beslutningen etter forslag fra Kommisjonen og etter uttalelse fra ovennevnte instanser og med kvalifisert flertall blant eurolandene.

De overordnede økonomiske retningslinjene (Broad Economic Policy Guidelines - BEPG)

Ecofin godkjente en rapport om overordnede økonomiske retningslinjene for EU og medlemslandene. Anbefalingen, sammen med utkastet til beslutninger om retningslinjer for sysselsettingspolitikk, danner til sammen de integrerte retningslinjene som utgjør et flerårlig rammeverk for strukturreformer som skal iverksettes under EUs nye strategi for vekst og sysselsetting (Europa 2020). På basis av de integrerte retningslinjene skal medlemslandene sette opp nasjonale reformprogrammer som i detalj beskriver hvilke tiltak de skal gjennomføre. Særlig vekt vil bli lagt på å fjerne flaskehalser for vekst på nasjonalt nivå. Den økonomiske og finansielle komité (EFC) har publisert en rapport  som identifiserer de viktigste hindringene for økonomiske vekst i det enkelte medlemsland. Rapporten er et bidrag til utformingen av nasjonale reformprogram, men kommer ikke med konkrete anbefalinger. For de fleste land pekes det på at budsjettsituasjonen utgjør en fare for framtidig vekst. Dette gjelder særlig de land som ikke har tatt grep for å demme opp for kommende utgifter som følge av en aldrende befolkning.

Det europeiske råd (DER) vil evaluere fremdriften årlig. I sine konklusjoner om Europa 2020 legger Ecofin vekt på behovet for å trappe opp overvåkingen av medlemsstatenes økonomiske utvikling, og å se på et bredere sett av indikatorer for makroøkonomisk utvikling, at konsolideringsstrategien fremover skal fokusere på utgiftssiden av budsjettet. Ecofin gjentar at det er viktig at mål for utdanning, energieffektivisering og sosial inkludering tar hensyn til strategiens overordnede målsetting og behovet for budsjettkonsolidering. Blant annet bør målene settes slik at man har incentiver for å legge kostnadene over på de som tjener mest på måloppnåelsen, blant annet ved at de som tjener på energieffektivisering skal bære størsteparten av kostnaden osv. Målet for sosial inkludering bør ifølge Ecofin i større grad vektlegge arbeidsmarkedsdimensjonen.

Hvert enkelt land er fullt ut ansvarlig for å nå sine nasjonale målsettinger og det vil ikke være noen fordeling av kostnader for å oppnå målene i strategien.

De fem konkrete målsettinger som skal oppnås under Europa 2020 er som følger;

1. Minst 75 prosent av befolkningen mellom 20 og 67 skal være i arbeid.

2. Minst 3 prosent av EUs BNP skal investeres i forskning og utvikling. Det vil i tillegg utvikles en resultatbasert indikator for FoU.

3. De såkalte 20:20:20-målene for klima og energi skal oppnås.

4. Utdannelsesnivået skal forbedres, hovedsaklig gjennom reduksjon i skolefrafall og økt gjennomføring av høyere utdanning.

5. Man skal fremme sosial inkludering, hovedsakelig gjennom reduksjon av fattigdom.

 

Tallfestingen av de to siste målsettingene er omstridt og vil bli vedtatt på toppmøtet i juni.

Overordnede økonomisk-politiske retningslinjer (BEPG):

1. Sikring av kvaliteten og bærekraften i offentlige finanser.

2. Adressering av makroøkonomiske ubalanser.

3. Reduksjon av ubalanser i euroområdet.

4. Optimering av støtte til FoU og innovasjon, blant annet gjennom å utnytte potensialet i digital teknologi.

5. Forbedring av ressurseffektiviteten og reduksjon av klimagassutslipp.

6. Forbedring av næringslivets og forbrukernes rammevilkår, og modernisering av det industrielle grunnlag for å bidra til et velfungerende indre marked. 

Pensjoner

Ecofin vedtok konklusjoner om pensjoner for å møte de økonomiske og budsjettmessige konsekvensene av en aldrende befolkning. Ecofin samlet seg om tre felles målsettinger i så henseende; en raskere gjeldsreduksjon, økt sysselsettingsgrad og produktivitet og reformer av pensjons- og helse- og pleieordninger. I pressemeldingen heter det at ”The council STRESSES the urgency of further measures to enhance the long-term sustainability of public finances and thus the basis for continuing to deliver adequate pensions”. En felles rapport om pensjoner sal ferdigstilles innen utgangen av 2010.

Ecofin godkjente en rapport om status for de viktigste initiativer for å styrke finansregulering.

Les pressemeldingen fra Ecofin her.