Enkle tiltak mot sprøytemidler i landbruket

• Les hele saken om sprøytemidler hos Forskning.no

Glyfosat er Norges mest brukte sprøytemiddel. Kunnskap om ugrastype er viktig for å minimere glyfosatbehandlingen av kornarealet. Riktig type bearbeiding av jorda til rett tid har vist seg å være effektivt. Jordbearbeiding viser seg å være viktig for å bekjempe kveke og åkersvinerot. Størst effekt ser vi ved harving før pløying, mens tidspunkt for denne behandlingen er mindre viktig. – Vi ser små forskjeller på effekten ved harving og pløying på våren sammenlignet med harving og pløying på høsten, sier forskningssjef Marianne Bechmann ved Bioforsk.

Norsk forskning viser at enkle tiltak, som riktig valg av behandlingstidspunkt, riktig valg av jordbearbeiding og god artskunnskap, er avgjørende for å kunne redusere bruk av sprøytemidler i landbruket. Foto: Øyvind Antonsen, Samfoto

Bruken av plantevernmidler er lav i Norge
Kjemiske plantevernmidler brukes for å bekjempe skadegjørere i jordbruket, skogbruket, private hager, langs veger og jernbane og andre steder. I landbruket er ønske om å øke og stabilisere avlinger og forbedre kvaliteten i produktene grunnen til at slike midler brukes. Bruken av plantevernmidler har imidlertid en del uønskede effekter, og kan føre til skadevirkninger på både helse og miljø. Rester av plantevernmidler i næringsmidler og miljø er noe mange forbrukere er opptatt av. Bruken av plantevernmidler er lav i Norge i forhold til i mange andre land – mye på grunn av vår gunstige plantehelsesituasjon her i nord.