Historisk arkiv

EU ligger an til å nå klima- og energimålene for 2020

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra miljøråd Ulla Hegg, EU-delegasjonen

Det europeiske miljøbyrået EEA la nylig fram status og prognoser for oppfølgingen av EUs tredelte 2020-mål om kutt i CO2-utslipp, økt fornybar energi og energieffektivitet. Miljøråd Ulla Hegg ved EU-delegasjonen rapporterer.

Det europeiske miljøbyrået EEA la nylig fram status og prognoser for oppfølgingen av EUs tredelte 2020-mål om kutt i CO2-utslipp, økt fornybar energi og energieffektivitet. Miljøråd Ulla Hegg ved EU-delegasjonen rapporterer.

EU overoppfylte sin forpliktelse under Kyotoprotokollen 2008-2012 og ligger som helhet an til å oppnå målene for 2020 på klima- og energi-området.

På god vei mot 2020-målene
EU som helhet ligger godt an til å nå 2020-målene, men det er store ulikheter mellom landene. Ingen av medlemslandene ligger an til å oppnå alle tre mål, men det er heller ingen land som svikter på alle tre områder. 14 land gjør det stort sett bra på alle tre områder, fire land befinner seg på et mellomnivå mens ni land ligger dårligere an. Det er behov for fortsatt innsats på alle tre områder, spesielt innenfor energieffektivisering.

Med 18 prosent CO2-kutt i 2012 (fra 1990-nivå) er EU nær ved å oppnå sitt 20 prosent-mål åtte år før tiden. Utslipp gikk ned 1 prosent fra 2011 til 2012 og ligger an til å synke ytterligere. Med dagens nasjonale virkemidler (inkludert internasjonal luftfart) ventes EU28 å overoppfylle sitt mål og oppnå 21 prosent under 1990-nivå i 2020, mens det med gjennomføring av nye planlagte tiltak vil kunne oppnås 24 prosent. Utover kvotesystemet (ETS) ventes de største utslippskuttene å komme som ledd i gjennomføringen av henholdsvis fornybardirektivet og industriutslippsdirektivet som omfatter store forbrenningsanlegg. De fleste land ligger an til å oppnå sine nasjonale utslippsmål i ikke-kvotepliktig sektor ved hjelp av virkemidler som allerede er på plass. 13 land vil være avhengig av å gjennomføre tiltak som for tiden er under planlegging eller å benytte seg av fleksible mekanismer for å oppnå sine mål, mens seks land (Østerrike, Belgia, Finland, Irland, Luxemburg og Spania) vil måtte utforme og gjennomføre nye tiltak i tillegg til å vurdere bruk av fleksible mekanismer.

20 prosent-målet på fornybar energi ligger an til å bli nådd i 2020. Fornybare energikilder sto for 13 prosent av energiforbruket i EU i 2011, som er over de 10,7 prosent som var satt som indikativt mål for 2011-2012. Estland har nådd sitt 2020-må allerede. 14 land (og Norge) er godt i rute, mens seks land (Belgia, Frankrike, Latvia, Malta, Nederland, UK) ligger under de indikative målsettingene i direktivet.

Det ikke-bindende 20 prosent-målet på energieffektivitet ligger ikke an til å nås i 2020 Alle land unntatt Kroatia og Slovenia har satt seg mål på området, men konsistente tverrsektorielle policy-pakker finnes kun i fire land (Frankrike, Tyskland, Danmark, Bulgaria), og det er først og fremst takket være disse at EU kan vise til noe fremskritt også på dette området.

Overoppfyllelse av Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode

  • Totalt har EU15 redusert sine utslipp med 12,2 prosent (fra 1990-nivå), mens forpliktelsen var satt til 8 prosent.
  • De fleste EU-land, inkludert de 11 som ble medlem i 2004, oppnådde sine Kyoto-mål for 2012. Syv medlemsland oppnådde målene ved kjøp av internasjonale kreditter, blant annet kjøpte Østerrike, Luxemburg og Spania kvoter som tilsvarer 13-20 prosent av deres 1990- utslipp.

Diskusjoner om ambisjoner etter 2020
Rapportene utgjør et bakteppe for diskusjoner om målstruktur og ambisjoner i klima- og energipolitikken etter 2020. Klimakommissæren tar funnene til inntekt for at EUs klima- og energipolitikk virker og siteres på at det i krisetider ikke ville vært oppnådd resultater innenfor fornybar energi og energieffektivitet dersom klimapolitikken kun hadde bestått av kvotesystemet og et utslippsmål.  

Miljøbyråets leder trekker frem at satsingene på fornybar energi og energieffektivitet har gitt betydelige bidrag til utslippskutt og utgjør en suksess som det må bygges videre på. Kommisjonen har ved fremleggelse av rapportene også omtalt blant annet arbeidsplassene som er skapt innenfor fornybar energi og energieffektivisering og det potensialet som finnes for å redusere EUs behov for å importere energi. Videre fremheves at EUs utslippskutt siden 1990 har skjedd i en periode hvor økonomien har vokst med 45 prosent, noe som viser at klimapolitikk er forenlig med vekst.

Rapportene vil også kunne gi skyts til de som mener at EU bør gi seg selv noe mer å strekke seg etter når det gjelder utslipp i et 2020-perspektiv, også for derigjennom å gi en positiv impuls til FN-forhandlingene. EUs posisjon om å kunne høyne utslippsmålet for 2020 til 30 prosent står ved lag, men det politiske fokuset er nok først og fremst på ambisjonsnivået mot 2030.

Mer informasjon:
Les om EUs og Norges utslipp på Miljødirektoratets hjemmeside