Historisk arkiv

Europaparlamentet går inn for strakstiltak for å redde liv i Middelhavet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Med støtte fra Europakommisjonen tok Europaparlamentet til orde for at EUs medlemsland bør gjøre mer for å bedre den humanitære situasjonen i Middelhavet. Det ble tydelig under Europarlamentets plenumssamling i Strasbourg 27-30. april. Ambassaderåd Eli Jonsvik rapporterer.

Kommisjonspresident Jean-Claude Juncker snakket på vegne av Europakommisjonen under Europaparlamentets plenumssesjon i Strasbourg. Foto: European Union 2105

– EUs medlemsstater er ikke så ambisiøse som jeg skulle ønske. Det sa kommisjonspresident Juncker i dag. Kommentaren fra kommisjonspresident Juncker falt da plenumssesjonen i Europaparlamentet (EP) drøftet flyktningsituasjonen i Middelhavet og EUs asyl- og migrasjonspolitikk i lys av Rådets spesielle toppmøte om det samme temaet uka før. Parlamentet hadde en lang debatt før den vedtok en resolusjon (uttalelse) om situasjonen. Mens det var relativt bred enighet om at EU straks må gjennomføre tiltak for å hindre flyktninger fra å drukne i Middelhavet, var det ulike syn på andre aspekt av situasjonen. Resolusjonen ble vedtatt med 449 mot 130 stemmer og 93 blanke. Se også pressemelding fra Europaparlamentet om debatten.

Presidenten i det europeiske råd, Donald Tusk, var fornøyd med konklusjonene fra toppmøtet. Det er viktig at EU handler raskt og effektivt for å hindre flere dødsfall. Samtidig la han ikke skjul på at sommeren vil bli vanskelig. Det er viktig å stanse smuglerne, arbeide med landene flyktningene kommer fra, landene de reiser gjennom og de EU-landa som opplever størst press nå. De som trenger og har rett på asyl må få rask hjelp og et effektivt program for bosetting i EU. Den eksisterende asylpolitikken må gjennomføres fullt ut. Det er også viktig at man så langt som mulig hindrer flyktninger fra å gå om bord i båter som tar dem på en farefull ferd over Middelhavet. Smuglerbåter bør ødelegges. En viktig prioritering er å arbeide for mer stabilitet i Libya. 

Kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker sa seg glad for økt og rask innsats fra EU, men mente at innsatsen ikke er tilstrekkelig. Juncker sa medlemsstatene i EU ikke er så ambisiøse som han skulle ønske. Det er ikke nok å håndtere symptomene, det er også behov for andre tiltak. Det er viktig med ordninger for å fordele byrdene og å opprette korridorer for lovlig innvandringa. Han sa enkelte hadde etterlyst utvidet mandat for EUs Triton-operasjon. Det er ikke nødvendig, sa Juncker. Triton har mandat til også å operere i internasjonalt farvann.

Engasjementet hos parlamentarikerne var stort. De konservatives (EPP) leder Weber var opptatt av redningsaksjoner, tiltak mot smuglerne og byrdefordeling mellom EU-landene. Ansvaret for situasjonen ligger ikke i EU, men blant annet hos korrupte afrikanske ledere som ikke har noen fremtid å tilby de unge. Må jobbe med afrikanske land, dette har vært effektivt i Somalia. Det er viktig å avklare hvilke land flyktninger som ikke skal ha asyl, kan returneres til. Lovlig migrasjon vil ikke løse situasjonen – EU har uansett ikke kapasitet til å absorbere alle som gjerne vil komme til EU. Vi må også ta hensyn til den store arbeidsløsheten blant unge i EU i denne sammenhengen. 

Weber fikk spørsmål om hvordan han så på spørreundersøkelsen den ungarske statsministeren Victor Orban har tatt initiativ til. Ungarerne er bedt om å svare på 12 spørsmål, blant annet om sammenhengen mellom EUs migrasjonspolitikk og terrorisme. Weber sa dette var nasjonal politikk og at han ikke ville kommentere dette på bakgrunn av medieoppslag. Flere andre sa at EPP burde ekskludere Orban fra sin gruppe. Dette handlet ikke om nasjonal politikk, men om grunnleggende europeiske verdier. (Spørsmål om innføring av dødsstraff inngår også i den ungarske undersøkelsen. Presidentskapet i EP uttaler seg sjelden, men reagerte skarpt.)

Lederen for den sosialdemokratiske gruppen S&D var enig i behovet for felles innsats og tok til orde for bindende mekanismer for byrdefordeling. Vi må fokusere mindre på sikkerhet og stengte grenser, og mer på å ønske folk velkommen. Behovet for innsats i Afrika er stort. Den aktuelle situasjonen i Burundi ble trukket fram som eksempel på en av årsakene til flyktningstrømmer mot nord.

Lederen for gruppen av britiske, polske og andre konservative (ECR) tok utgangspunkt i sine egne foreldre som var innvandrere til UK. Mens hjertet hans sa at alle burde få den samme muligheten, sa hjernen at det ikke var mulig. Det er viktig å få rask hjelp og avklaring til de som skal ha asyl og rask retur av de som ikke skal ha det. De som får bli, må få vite om det er permanent eller om de skal returneres når situasjonen i hjemlandet tillater det. Han sa nye former for legal innvandring ikke løser dagens problem.

Talskvinnen for de liberale (ALDE) sa det mest tragiske med de siste hendelsene, er at de kunne vært unngått. Medlemsstatene i EU gjør for lite, og det som kom fra toppmøtet er ikke nok. Det er behov for flere ressurser og innføring av humanitære visa. Med adresse til britiske UKIP og den ungarske statsministeren var hun sjokkert over at den tragiske situasjonen blir brukt til populistiske utspill. Samtidig ga hun ros til Juncker for å vise lederskap.

Talskvinnen for de venstreradikale (GUE/NGL) og lederen for de grønne tok begge til orde for mer solidaritet og åpnere grenser. De mente at en del land som har ordninger med såkalte «gullvisa» for velstående tredjelandsborgere, i stedet burde åpne grensene for folk som ikke har noen ting. Andre innlegg fra GUE tok opp situasjonen i Eritrea, og på pressekonferansen deres deltok en eritreisk katolsk prest som arbeider blant flyktningene. Det ble også tatt til orde for å huske på individene bak tallene, bla gjennom opplesing av navn på omkomne.

Lederen for EFDD, Farage, sa at flertallet i Europaparlamentet viste dobbeltmoral. Årsakene til dagens situasjon er blant annet bombingen i Libya (som et stort flertall hadde støttet) og en felles fiskeri- og landbrukspolitikk i EU som hindret økonomisk utvikling i Afrika. Han advarte også mot terrorfaren som følge av stor innvandring og viste til at IS har lovet å sende en flod av terrorister til Europa. Løsningen er å gjøre som Australia og hindre at båtene når fram.

Innleggene som kom etterpå fortsatte i samme spor. Mange tok til orde for større ressurser. Flere sa det ikke nødvendigvis er behov for nye instrument, men for å utnytte eksisterende instrument bedre. Lovlige innvandringskanaler kan fjerne det økonomiske potensialet for smuglerne. Å ødelegge smuglerbåtene vil ikke løse selve problemet. Flere talere, særlig fra EPs utenrikskomite, pekte på at også Sahara var en stor flyktningegrav.

Mange tok til orde for byrdefordeling. Som vanlig var det ulike syn på fordelingen mellom land i sør dit flyktningene kommer først, og land der flyktningene faktisk bosetter seg. Samtidig ble det framhevet at EU-land som ikke tar imot flyktninger i det hele tatt, nå må ta en større del av ansvaret. Det var påfallende få talere fra land i Sentral-Europa. En bulgarsk parlamentariker viste likevel til at en del av landene lengst øst i EU grenser til Ukraina med den belastningen dagens situasjon medfører.

Kommissær for migrasjon, innenrikssaker og borgerskap, Avramopoulos, karakteriserte til slutt debatten som historisk. EU må nå gå fra ord til handling og vise reell solidaritet. Det er ikke aktuelt å etablere en Europa-festning. EU må bygge opp større lete- og redningskapasitet og redde liv. Samtidig må det arbeides langsiktig. Kommisjonen kommer med en melding om europeisk migrasjon 13. mai som bla vil se på lovlig migrasjon. Det er viktig å jobbe mot smuglerne, konfiskere verdiene deres og sikre at flyktningene ikke tar farlige ruter.

Til slutt sa rådspresident Tusk at situasjonen i Middelhavet er dramatisk og frustrerende. Den er ikke skapt av Europa, men av krig og fattigdom i andre områder. EU kan ikke åpne grensene for alle. EU vil utvide områdene som skal patruljeres og gå etter smuglerne. Det er også viktig med seriøs kontakt med landene som flyktningene kommer fra. EUs toppmøte hadde derfor tatt til orde for et eget toppmøte med afrikanske ledere på Malta i nær framtid.

European Agenda on Security

EU-kommisjonen ved visepresident Timmermans og kommisær for innenrikssaker og migrasjon Avramopoulos la fram en agenda for sikkerhet som erstatter EUs strategi for indre sikkerhet fra 2010. Den nye agendaen skal gjelde for perioden 2015 til 2020. Kommisjonen understreker at indre sikkerhet først og fremst er medlemslandenes ansvar, men at grenseoverskridende trusler overgår kapasiteten til enkeltland og må støttes av innsats på EU-nivå. Det er lagt vekt på tiltak innen områder hvor kommisjonen anser at de faktisk kan gjøre en forskjell.

Agendaen peker ut tre hovedområder:

  • Forebygging av terror og bekjempelse av radikalisering.
  • Bekjempe organisert kriminalitet.
  • Bekjempe cybercrime.

Nytt er at agendaen altså begrenser innsatsområdene. Den forrige strategien hadde fem innsatsområder, inkludert innsats mot kriser og katastrofer (menneske- eller naturskapte) og styrking av sikkerheten ved bedret grensekontroll. Disse to områdene er nå tatt ut. Nytt er i stedet, som ventet, et tydeligere fokus på at indre og ytre sikkerhet henger tett sammen, og at situasjonen i EUs nabolag også påvirker den indre sikkerheten.

Viktige tiltak er blant annet:

  • Den allerede varslede etableringen av et Center of Excellence bygget på det eksisterende Radicalisation Awareness Network (RAN) i arbeidet mot radikalisering.
  • Oppdateringen av rammebeslutningen om terrorisme (vedtatt i 2002, revidert i 2008).
  • Å kutte pengestrømmen til terrorister og andre kriminelle, hovedsakelig gjennom styrking av eksisterende arbeid.
  • Styrket dialog med IT-industrien for å motvirke terrorpropaganda på nett.
  • Styrke regelverket om våpen for å begrense illegal handel, bl.a. gjennom etablering av regelverk på EU-nivå om deaktivering av skytevåpen.
  • Styrke verktøyene for bekjempelse av cybercrime.
  • Styrke Europols kapasitet bl.a. ved å opprette et European Counter Terrorist Center for å styrke Europols støtte til medlemslandene.

Mye av agendaen ut til å videreføre allerede igangsatt arbeid. Tiltakene er godt kjente. Kommisjonens dokument vil formelt oversendes EU-rådet og Europaparlamentet kommende uke, men Europaparlamentet gjennomførte en kort innledende diskusjon under plenumssesjonen. Å sikre tilstrekkelige ressurser til Europol ble hyppig nevnt. Et Center for Excellence kunne være positivt ved å vise gode eksempler. Fra sosialdemokratisk ble det ønsket større vekt på sosial inkludering for å motvirke radikalisering. Enkelte advarte om at for stor fokus på terrorisme kan svekke kampen mot organisert kriminalitet og skape unødig frykt.  

Behovet for en ny alkoholstrategi i EU

EPs plenum vedtok med stort flertall en resolusjon om alkohol, med krav om at kommisjonen:

  • Umiddelbart starter arbeidet med ny alkoholstrategi 2016-2022.
  • Vurdere innholds og ernæringsmerking av alkoholholdige drikkevarer (matinformasjonsforordningen).
  • Fremme lovforslag om kalorimerking av alkoholholdige drikkevarer innen utgangen av 2016.
  • Vurdere advarselsmerking av alkoholholdige drikkevarer i forbindelse med graviditet og bilkjøring.

Parlamentet oppfordrer medlemslandene til å:

  • Strengt håndheve aldersgrensene.
  • Måle effekten av alkoholreklame på ungdommer og barn og begrense slik reklame.
  • Vurdere tiltak for å begrense salg av billig alkohol.
  • Håndtere grensekryssende salg av alkohol via internett.
  • Starte holdningskampanjer rettet mot unge med advarsler mot styrtfyll/helgefyll («Binge drinking»)
  • Styrke tiltak mot fyllekjøring.