Historisk arkiv

Høynivågruppens anbefalinger i lys av finanskrisen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Høynivågruppen ledet av Jacques de la Rosiére kom 25. februar med sine anbefalinger om tilsyn med finansmarkedene i EU og reguleringsendringer i lys av finanskrisen. Finansråd Kari Anita Syverud rapporterer.

Torsdag denne uken la høynivågruppen, ledet av Jacques de la Rosiére, frem sine anbefalinger om tilsyn med finansmarkedene i EU og reguleringsendringer i lys av finanskrisen.

Les mer om anbefalingene her.
  
Gruppen foreslår opprettelsen av European System of Financial Supervision (ESFS), som blant annet innebærer at dagens nivå 3-komiteer (som kun er rådgivende) erstattes av tre uavhengige tilsynsorganer som får myndighet til å kunne fatte beslutninger på tross av ønsker fra nasjonale tilsyn. Tilsynsgrupper settes opp for hver grensekryssende finansinstitusjon. Hovedansvaret for det daglige tilsynsarbeidet vil fortsatt ligge hos nasjonale tilsyn. Den europeiske sentralbanken (ECB) får ikke ansvar for tilsyn slik mange har foreslått, men det foreslås at banken får en økt rolle i makroøkonomisk overvåkning relevant for finansiell stabilitet. Gruppen peker blant annet på at en økt rolle i overvåking av finanssystemene kan skade ECBs uavhengighet.
 
Det foreslås at arbeidet med ESFS gjennomføres i to steg. I det første steget (2009-2010) bør nasjonale tilsyn styrkes i den hensikt å øke kvaliteten på tilsynet i EU. Dette inkluderer økt satsing på opplæring og utveksling av personell. I denne perioden bør EU også utvikle et mer harmonisert regelverk, sikre større konsistens i tolkingen av regelverket og utvikle "en felles tilsynskultur". Umiddelbart bør nivå 3-komiteene styrkes gjennom økte midler fra fellesskapsbudsjettet. I det neste steget (2011-2012) bør selve ESFS etableres. Nivå 3-komiteen bør da gjøres om til EU-institusjoner hvis styrer skal være sammensatt av lederne av de nasjonale tilsynene.
 
Gruppen sier at det er behov for en grunnleggende reform av Basel 2, siden rammeverket underestimerte viktige risikoelementer og overvurderte bankenes evne til å håntere dem. Blant annet har man undervurdert risikoen ved verdipapirisering, noe som har medført for lave kapitalkrav. Basel 2-metodologien er i for stor grad basert på historiske data og god likviditetssituasjon. Krisen har også tydeliggjort sterke prosykliske elementer i gjeldende regulering. Gruppen anbefaler derfor en refom blant annet med sikte på å gradvis øke kapitaldekningskravene, redusere prosykalitet, introdusere strengere regler for aktivitet utenom balansen. I EU bør man lage en felles definisjon for kjernekapital og klargjøre hvorvidt og i såfall hvilke typer hybridkapital som kan regnes med.
 
Enkelte andre anbefalinger fra gruppen:
• Regulering av kredittvurderingsbyråer, herunder registrering og overvåking, minske bruken av kredittvurderingsbyrå i finansregulering over tid, lage egne retningslinjer for rating av strukturerte produkter.
• Vedrørende "skyggebanker" og spesielle investeringsvirksomheter; sørge for tilstrekkelig reuglering av alle virksomheter som driver finansielle aktivitet av en potensiell systemviktig natur, og knytte kapitalkrav til banker som driver hedgefund.
• Sentralisere kjøp og salg av CDS (Credit Default Swaps)
• Tilsynsorganer bør overvåke avlønningssystemer i finanssektoren og kreve endringer dersom avlønningen gir incentiver til uforholdsmessig risikotaking. Om nødvendig pålegge forhøyede kapitalkrav under pillar 2 i Basel 2 dersom forholdet ikke korrigeres.
• EU bør lage mer detaljerte kriteria for byrdefordeling mellom land enn det som fremgår av den eksisterende hensiktserklæringen (Memorandum of Understanding).
Det kan også nevnes at gruppen anbefaler en harmonisering av innskuddsgarantiordningene på tvers av land, og at disse bør være forhåndsfinansiert (pre-funded) av næringen selv, og gi høy og lik beskyttelse til alle kunder i hele EU. Dette prinsippet bør også implementeres for forsikrings- og investeringskunder.
 
Rapporten inneholder også anbefalinger vedrørende såkalte "ikke-kooperative" områder (skatteparadis), som rapporten mener kan undergrave tiltak for å stabilisere finansmarkedene, og analyserer de bakenforliggende årsakene til finanskrisen, herunder at faremomenter ikke fulgt opp tidlig nok. De kommer også med anbefalinger til tiltak på intertnasjonalt nivå, inkludert internasjonalt tidligvarslingssystem.
 
Kommisjonen vil legge frem en første evaluering av anbefalingene 4. mars.

Høynivågruppen ledet av Jacques de la Rosiére kom 25. februar med sine anbefalinger om tilsyn med finansmarkedene i EU og reguleringsendringer i lys av finanskrisen. Finansråd Kari Anita Syverud rapporterer.

Torsdag denne uken la høynivågruppen, ledet av Jacques de la Rosiére, frem sine anbefalinger om tilsyn med finansmarkedene i EU og reguleringsendringer i lys av finanskrisen.

Les mer om anbefalingene her.
  
Gruppen foreslår opprettelsen av European System of Financial Supervision (ESFS), som blant annet innebærer at dagens nivå 3-komiteer (som kun er rådgivende) erstattes av tre uavhengige tilsynsorganer som får myndighet til å kunne fatte beslutninger på tross av ønsker fra nasjonale tilsyn. Tilsynsgrupper settes opp for hver grensekryssende finansinstitusjon. Hovedansvaret for det daglige tilsynsarbeidet vil fortsatt ligge hos nasjonale tilsyn. Den europeiske sentralbanken (ECB) får ikke ansvar for tilsyn slik mange har foreslått, men det foreslås at banken får en økt rolle i makroøkonomisk overvåkning relevant for finansiell stabilitet. Gruppen peker blant annet på at en økt rolle i overvåking av finanssystemene kan skade ECBs uavhengighet.
 
Det foreslås at arbeidet med ESFS gjennomføres i to steg. I det første steget (2009-2010) bør nasjonale tilsyn styrkes i den hensikt å øke kvaliteten på tilsynet i EU. Dette inkluderer økt satsing på opplæring og utveksling av personell. I denne perioden bør EU også utvikle et mer harmonisert regelverk, sikre større konsistens i tolkingen av regelverket og utvikle "en felles tilsynskultur". Umiddelbart bør nivå 3-komiteene styrkes gjennom økte midler fra fellesskapsbudsjettet. I det neste steget (2011-2012) bør selve ESFS etableres. Nivå 3-komiteen bør da gjøres om til EU-institusjoner hvis styrer skal være sammensatt av lederne av de nasjonale tilsynene.
 
Gruppen sier at det er behov for en grunnleggende reform av Basel 2, siden rammeverket underestimerte viktige risikoelementer og overvurderte bankenes evne til å håntere dem. Blant annet har man undervurdert risikoen ved verdipapirisering, noe som har medført for lave kapitalkrav. Basel 2-metodologien er i for stor grad basert på historiske data og god likviditetssituasjon. Krisen har også tydeliggjort sterke prosykliske elementer i gjeldende regulering. Gruppen anbefaler derfor en refom blant annet med sikte på å gradvis øke kapitaldekningskravene, redusere prosykalitet, introdusere strengere regler for aktivitet utenom balansen. I EU bør man lage en felles definisjon for kjernekapital og klargjøre hvorvidt og i såfall hvilke typer hybridkapital som kan regnes med.
 
Enkelte andre anbefalinger fra gruppen:
• Regulering av kredittvurderingsbyråer, herunder registrering og overvåking, minske bruken av kredittvurderingsbyrå i finansregulering over tid, lage egne retningslinjer for rating av strukturerte produkter.
• Vedrørende "skyggebanker" og spesielle investeringsvirksomheter; sørge for tilstrekkelig reuglering av alle virksomheter som driver finansielle aktivitet av en potensiell systemviktig natur, og knytte kapitalkrav til banker som driver hedgefund.
• Sentralisere kjøp og salg av CDS (Credit Default Swaps)
• Tilsynsorganer bør overvåke avlønningssystemer i finanssektoren og kreve endringer dersom avlønningen gir incentiver til uforholdsmessig risikotaking. Om nødvendig pålegge forhøyede kapitalkrav under pillar 2 i Basel 2 dersom forholdet ikke korrigeres.
• EU bør lage mer detaljerte kriteria for byrdefordeling mellom land enn det som fremgår av den eksisterende hensiktserklæringen (Memorandum of Understanding).
Det kan også nevnes at gruppen anbefaler en harmonisering av innskuddsgarantiordningene på tvers av land, og at disse bør være forhåndsfinansiert (pre-funded) av næringen selv, og gi høy og lik beskyttelse til alle kunder i hele EU. Dette prinsippet bør også implementeres for forsikrings- og investeringskunder.
 
Rapporten inneholder også anbefalinger vedrørende såkalte "ikke-kooperative" områder (skatteparadis), som rapporten mener kan undergrave tiltak for å stabilisere finansmarkedene, og analyserer de bakenforliggende årsakene til finanskrisen, herunder at faremomenter ikke fulgt opp tidlig nok. De kommer også med anbefalinger til tiltak på intertnasjonalt nivå, inkludert internasjonalt tidligvarslingssystem.
 
Kommisjonen vil legge frem en første evaluering av anbefalingene 4. mars.