EUs langsiktige energiveikart tema på energiministermøte

2. og 3. mai ble det avholdt uformelt energiministermøte i Budapest. Til møtet var også EØS-land, søkerland og Det internasjonale energibyrået (IEA) invitert. Norge var representert ved statssekretær Per Rune Henriksen fra Olje- og energidepartementet. Energiveikartet 2050 var tema på møtet. Kommisjonen la i mars i år frem en melding om EUs lavkarbonøkonomi frem mot 2050. Mot slutten av 2011 vil Kommisjonen legge fram Energiveikartet 2050 som vil omhandle hvordan EU skal få etablert et lavkarbon energisystem.

Det ungarske formannskapet ved statsråd Tamás Fellegi sa innledningsvis at det store spørsmålet er hvordan energisektoren skal bidra til at EU kan kutte CO2-utslipp med 80-95 prosent i 2050. Han understreket at samtidig som EU diskuterer reduksjon i klimagassutslipp, så må ikke de to andre målene i EUs energipolitikk - konkurransekraft og forsyningssikkerhet –glemmes.

Bærekraftig utvikling og konkurransekraft
Energikommissær Günther Oettinger understreket i sine innlegg at Kommisjonen vil utarbeide langtidsplaner som kombinerer bærekraftig utvikling og konkurransekraft. For å nå en klimagassreduksjon på 80-95 prosent i 2050 må energisektoren stå for det største bidraget og sørge for tilnærmet null-utslipp ved produksjon av elektrisitet. Videre understreket også Oettinger hvor viktig de to andre energimålene er; energiforsyningssikkerhet kan ikke garanteres og hensynet til konkurransekraft gjør at energi må være tilgjengelig til akseptable priser.

Energikommissæren viste til den store usikkerheten rundt hva som vil skje fram mot 2050. Oettinger sa at det vil være viktig å planlegge for 2030 på vei mot 2050 og at EU må tenke på hva klima- og energimålene skal være i 2030. Når det gjelder hvordan målene skal nås fram mot 2030, pekte han på energieffektivisering, fornybar energi og lagring av energi og karbon. Det blir videre nødvendig å avklare hvilken rolle atomkraft skal ha framover.

Fokus på gass og karbonfangst og -lagring
Statssekretær Henriksen holdt innlegg på vegne av Norge. Han viste til det nære partnerskapet med EU på energiområdet og at EU og Norge står sammen i fremste rekke i kampen mot global oppvarming. Norge har en politisk målsetting om å bli karbonnøytral innen 2050. Henriksen viste videre til at Norge er en stor gasseksportør til EU, og at gass fra Norge vil sørge for forsyningssikkerhet og møte klimautfordringer i et langsiktig perspektiv. Det vil gi forutsigbarhet om dette kan reflekteres i EUs energiveikart. EU må ta inn over seg analyser fra Det internasjonale energibyrået som viser at gass vil spille en nøkkelrolle mot lavkarbonsamfunnet. Henriksen understreket også viktigheten av karbonfangst og -lagring for å nå klimamålene og viste til at Norge har et stort og langsiktig engasjement på dette området.

Les pressemelding fra Olje- og energidepartementet her.

- Gass viktig mot 2035
Sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA), Nobuo Tanaka, ga en oversikt over energi- og klimasituasjonen framover. Som viktige faktorer for utviklingen nevnte Tanaka høy oljepris som demper økonomiske vekst selv om oljeetterspørselen er mindre prissensitiv enn tidligere, gass som har en gylden tidsalder foran seg, Kina som i stor grad styrer den globale energietterspørselen og atomkraft hvor ulykken i Japan kan endre framtidsbildet. Tanaka trakk fram at for EU-27 vil gass bli meget viktig fram mot 2035.

Når det gjelder muligheten for å nå togradersmålet, er Tanaka og IEA svært bekymret. Utviklingen går ikke som den skal og IEA anslår at nødvendige tiltak blir enda dyrere enn tidligere anslått. Et tilbakeslag for atomkraft vil ikke gjøre det enklere å nå togradersmålet og en vellykket utvikling av karbonfangst og -lagring vil bli meget viktig. Tanaka understreket også at energi vil bli dyrere, tiden med billig energi er over.

Energieffektivisering viktig i klimakampen
Flere medlemsland uttrykte støtte til at forsyningssikkerhet og konkurranseevne måtte ivaretas på veien mot lavkarbonsamfunnet. Mange var også enige i det er nødvendig å sette delmål på veien mot 2050, særlig for 2030. Det var bred enighet blant medlemslandene om at energieffektivisering er meget viktig i klimakampen. Det ble også uttalt bred støtte til fornybar energiproduksjon, dette forutsetter blant annet stor utbygging av avanserte overføringsnett med de utfordringer som følger med det. Viktigheten av forskning og utvikling ble understreket av mange medlemsland. Når det gjelder atomkraftens framtid, ble det gitt uttrykk for ulike synspunkter.

Her er en lenke tilen oppsummering av møtet fra det ungarske formannskapet.