Historisk arkiv

Første møte i fiskerikomiteen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Svensk fiskeriminister skryter av Norge. Mens EUs fiskerikommisær vil erstatte kvotereguleringer med innsatsregulering for å løse EUs problemer med overkapasitet i fiskeflåten og utkast av fisk. Fiskeriråd Paul Oma rapporterer fra Europaparlamentets fiskerikomité.

1. og 2. september ble det første ordinære møtet i Europaparlamentets fiskerikomité avholdt etter at det nye Europaparlamentet ble konstituert i juli. Av fiskerikomiteens 24 parlamentsmedlemmer (MEP) er det mange nye. Komiteens nye forkvinne, Carmen Fraga Estévez, er imidlertid inne i sin fjerde periode som MEP og har også erfaring fra fiskerikomiteen. På saklisten som en finner her var det flere saker som også var av interesse for Norge, og følgende kan utheves:

• Fiskerikommissær Joe Borg sa blant annet: 
•  Innsatsreguleringer er løsningen på EUs problemer med overkapasitet i fiskeflåten og utkast av fisk.
• Innsatsreguleringer bør derfor erstatte kvotereguleringer.
• I avtalen med Norge kan en bytte fiskedager i stedet for kvoter.
• Omsettelige kvoter ansvarliggjør næringen og vil bidra til "selvregulering" (self-management) fra næringens side
• Frykter at konflikt vedrørende beslutningsprosedyrer vedrørende det tekniske regelverket vil kunne føre til at forbudet mot "high grading" i Nordsjøen og Skagerrak forsvinner.

Sverige har som kjent formannskapet i EU denne høsten, og den svenske jordbruks- og fiskeriministeren Eskil Erlandsson orienterte fiskerikomiteen om formannskapets prioriteringer og utfordringer. Han trakk særlig frem tre punkter:
• Vedtak av ny kontrollforordning og TAC- og kvoteforordninger er førsteprioritet
• Fire langsiktige forvaltningsplaner skal vedtas; keltisk torsk, ansjos i Biscaya, vestlig hestmakrell, nordlig lysing.
• Eksterne forhandlinger med Norge og i Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT)
Komiteen diskuterte også forslaget til langsiktige forvaltningsplaner for hestmakrell
• Kommisjonen innrømmet at det er et problem at en ikke har fått på plass en avtale med Norge om forvaltningen av denne bestanden.
 
Meningsutveksling med kommissær Joe Borg 
Kommissær Borgs tale til EPs fiskerikomité kan leses her. I hans tale omtalte han stort sett kun prosessen rundt reformen av EUs felles fiskeripolitikk (CFP), og han vektla tre punkter som må løses for å få på plass en velfungerende CFP:
• Klare prioriteringer: det styrende må være økologisk bærekraft
• Problemet med kronisk overkapasitet i EUs fiskeriflåte må løses
• For å sikre måloppnåelse må ansvaret fordeles også til regioner og næring

Han annonserte en mulig omlegging fra kvoter til innsatsreguleringer. Under et slikt regime ville alt du fisket kunne landes, og en ville dermed få bukt med utkastproblemet. Relativ stabilitet mellom medlemslandene ville kunne beholdes gjennom å omgjøre dagens kvoter til fiskedager (innsats). Flere av representantene i komiteen ga uttrykk for sterk støtte til en slik tilnærming. Og i sin oppfølgingskommentar sa Borg at en i stedet for å ha kvotebytter i avtalen med Norge kunne ha bytte av fiskedager.
 
Med hensyn til utkast ønsket Borg å utvide forbudet mot high grading til alle EU-farvann, og aller helst så han at det kunne gjelde også utenfor EU-sonen. I dag er et slikt forbud på plass kun i Nordsjøen og Skagerrak. Som svar på spørsmål fra fiskerikomiteen på problemet med utkast, advarte Borg mot at prosessen med bekjempelse av utkast kunne stoppe opp og ta et skritt tilbake om ikke en fikk på plass forordningen om nytt teknisk regelverk før nyttår. Som kjent er det en stillingskrig mellom Kommisjonen og Rådet vedrørende forslaget om tekniske reguleringer (se rapport fra EU-delegasjonen om dette her). Forslaget er dermed havnet i en "skuff" i Kommisjonen, men det vil bli tatt frem straks en får signaler om at medlemslandene slutter seg til den nye beslutningsprosedyren (komitologi) vedrørende fremtidige endringer av det tekniske regelverket.

Som et ledd i tilpasningen til Lisboatraktaten fjernes alt annet enn kvoter fra de årlige TAC- og kvoteforordningene. Mange tekniske og kontrollmessige bestemmelser har vært en del av de årlige forordningene. High grading er et slikt teknisk spørsmål som nå tas ut av de årlige TAC- og kvoteforordningen, men det er med i utkastet til nytt permanent teknisk regelverk. Hvis denne forordningen ikke blir vedtatt før utgangen av 2009, så vil også forbudet mot high grading i Nordsjøen og Skagerrak falle bort. Hvis forordningen om teknisk regelverk ble gjenstand for medbestemmelsesprosedyre mellom Rådet og EP kunne prosessen ta ytterligere noen år, sa Borg.
 
Fiskerikommisær Borg ga også uttrykk for at omsettelige kvoter var et nyttig og effektivt virkemiddel for å få ned kapasitet og for å ansvarliggjøre næringen. Det var viktig å få ned kapasiteten på den mest kostnadsmessige måten. En måtte ikke å sløse med skattebetalernes penger slik en kanskje tildels har gjort under tidligere runder med kapasitetsreduksjon.
 
Borg nevnte også at det var viktig at reformen av EUs markedsordning (CMO) gikk hånd i hånd med reformen av CFP. Markedsordningen, som er en av pilarene i dagens CFP, må tilpasses den kommende CFP.
 
Andre temaer Borg nevnte som viktige saker 2. halvår 2010 var vedtakelse av langsiktige forvaltningsplaner for blant annet vestlig hestmakrell, ansjos i Biscaya, blåkveite i NAFO og nordlig lysing. Det var også ordskifte vedrørende eventuell CITES-listing av makrellstørje, uten at Borg ville si noe annet enn at en forventet en avgjørelse i løpet av en uke. Borg håpet også på at en skulle få vedtatt den nye kontrollforordningen i løpet av oktober.
 
Meningsutveksling med den svenske jordbruks- og fiskeriministeren Eskil Erlandsson
Erlandson gikk gjennom Sveriges prioriteringer på fiskeriområdet.  Hovedpunktene følger nedenfor:
• Kontrollforordningen skal vedtas i oktober
• TAC- og kvoteforordningene
• Eventuell innføring av medbestemmelsesprosedyre som følge av Lisboatraktaten.

Kontrollforordningen
Stor grad av enighet på teknisk nivå nå, men en del prinsipielle spørsmål må få sin politiske løsning. Dette omfatter spørsmål knyttet til:
• Harmonisering av sanksjoner og straffepoeng.
• Lettelser i kravene for småskalafiske og fritidsfiske.
• Kontrollordningene må være kostnadseffektive, og en kan ikke gjøre småskalafisket ulønnsomt pga. kontrollbyrder
• Kompetansefordeling i beslutningsprosedyre.
• Kommisjonen ønsker at fremtidige endringer skal skje ved komitologi. Samme problemstilling nevnt over vedrørende det tekniske regelverket.

TAC- og kvoteforordningene
Erlandsson lovte å gå inn i høstens forhandlinger med bærekraft som det bærende prinsipp. Det gjaldt både de interne og eksterne forhandlingene som dem med Norge og i ICCAT. Han ønsket å få på plass fire langsiktige forvaltningsplaner, keltisk torsk, ansjos i Biscaya, vestlig hestmakrell og nordlig lysing. Både hestmakrell og lysing er fellesbestander med Norge, noe han unnlot å nevne.
 
- Norge eksempel til etterfølgelse

I spørsmålsrunden som fulgte vektla Erlandsson at fiskeriene er en næring på linje med andre næringer som på sikt må overleve på basis av egen lønnsomhet og ikke støtteordninger. Han var imidlertid villig til å se på spesielle tiltak for å ivareta hensyn til småskala- og det kystnære fiske. Havbruksnæringen hadde etter hans syn stort potensial, men havbruk stod ikke på saklisten til det svenske formannskapet. Det gjør heller ikke grønnboken om reformen av CFP siden høringsfristen ikke løper ut før utgangen av 2009, men det vil bli en ministerlunsj i forbindelse med rådsmøtet i november hvor temaet skal drøftes.
 
Han svarte også positivt på spørsmålene vedrørende regionalisering av CFP og innføring av omsettelige kvoter. Imidlertid måtte omsettelige kvoter utredes nøye, og det var viktig å skjerme den minste flåtegruppen. Når det gjaldt utkast av fisk, så viste han til at Norge var et eksempel til etterfølgelse. Han sa også at fjorårets forhandlinger med Norge hadde vært et viktig og riktig skritt i rett retning for EU.
 
Langsiktig forvaltningsplan for vestlig hestmakrell
Kommisjonen presenterte forslaget som en i sin helhet kan lese her. Det er et forslag som Kommisjonen har lagt fram som følge av krav fra det pelagiske RAC. Forslaget er ganske nyskapende i sin form, og resultatene av eggtoktene vil være svært avgjørende. Med mindre man får ny informasjon vil kvotene bli fastsatt for en treårsperiode etter hvert eggtokt. Nytt i denne forvaltningsplanen er også at TAC blir beregnet som en del av total fiskedødelighet (total removals). Det vil si at utkast vil bli av inkludert når man fastsetter TAC.
 
En særlig utfordring for denne bestanden er at en mangler referansepunkter i forhold til føre var nivåer for fiskedødelighet og gytebestandsnivå. En annen utfordring er at det har vært en diskusjon om utbredelsesområdet til bestanden i forskermiljøet, og per i dag samsvarer ikke forslaget til forvaltningsplan med forskernes anbefaling. På dette området vil en få ny tilrådning i løpet av høsten.  Kommisjonen vektla også at dette var en fellesbestand med Norge, og at det var uheldig at en til tross for forsøk ikke hadde kommet til enig med Norge om en forvaltningsplan. Norges ustabile fangstmønster gjorde det vanskelig for Norge å utarbeide en forvaltningsplan ble det hevdet.

Svensk fiskeriminister skryter av Norge. Mens EUs fiskerikommisær vil erstatte kvotereguleringer med innsatsregulering for å løse EUs problemer med overkapasitet i fiskeflåten og utkast av fisk. Fiskeriråd Paul Oma rapporterer fra Europaparlamentets fiskerikomité.

1. og 2. september ble det første ordinære møtet i Europaparlamentets fiskerikomité avholdt etter at det nye Europaparlamentet ble konstituert i juli. Av fiskerikomiteens 24 parlamentsmedlemmer (MEP) er det mange nye. Komiteens nye forkvinne, Carmen Fraga Estévez, er imidlertid inne i sin fjerde periode som MEP og har også erfaring fra fiskerikomiteen. På saklisten som en finner her var det flere saker som også var av interesse for Norge, og følgende kan utheves:

• Fiskerikommissær Joe Borg sa blant annet: 
•  Innsatsreguleringer er løsningen på EUs problemer med overkapasitet i fiskeflåten og utkast av fisk.
• Innsatsreguleringer bør derfor erstatte kvotereguleringer.
• I avtalen med Norge kan en bytte fiskedager i stedet for kvoter.
• Omsettelige kvoter ansvarliggjør næringen og vil bidra til "selvregulering" (self-management) fra næringens side
• Frykter at konflikt vedrørende beslutningsprosedyrer vedrørende det tekniske regelverket vil kunne føre til at forbudet mot "high grading" i Nordsjøen og Skagerrak forsvinner.

Sverige har som kjent formannskapet i EU denne høsten, og den svenske jordbruks- og fiskeriministeren Eskil Erlandsson orienterte fiskerikomiteen om formannskapets prioriteringer og utfordringer. Han trakk særlig frem tre punkter:
• Vedtak av ny kontrollforordning og TAC- og kvoteforordninger er førsteprioritet
• Fire langsiktige forvaltningsplaner skal vedtas; keltisk torsk, ansjos i Biscaya, vestlig hestmakrell, nordlig lysing.
• Eksterne forhandlinger med Norge og i Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT)
Komiteen diskuterte også forslaget til langsiktige forvaltningsplaner for hestmakrell
• Kommisjonen innrømmet at det er et problem at en ikke har fått på plass en avtale med Norge om forvaltningen av denne bestanden.
 
Meningsutveksling med kommissær Joe Borg 
Kommissær Borgs tale til EPs fiskerikomité kan leses her. I hans tale omtalte han stort sett kun prosessen rundt reformen av EUs felles fiskeripolitikk (CFP), og han vektla tre punkter som må løses for å få på plass en velfungerende CFP:
• Klare prioriteringer: det styrende må være økologisk bærekraft
• Problemet med kronisk overkapasitet i EUs fiskeriflåte må løses
• For å sikre måloppnåelse må ansvaret fordeles også til regioner og næring

Han annonserte en mulig omlegging fra kvoter til innsatsreguleringer. Under et slikt regime ville alt du fisket kunne landes, og en ville dermed få bukt med utkastproblemet. Relativ stabilitet mellom medlemslandene ville kunne beholdes gjennom å omgjøre dagens kvoter til fiskedager (innsats). Flere av representantene i komiteen ga uttrykk for sterk støtte til en slik tilnærming. Og i sin oppfølgingskommentar sa Borg at en i stedet for å ha kvotebytter i avtalen med Norge kunne ha bytte av fiskedager.
 
Med hensyn til utkast ønsket Borg å utvide forbudet mot high grading til alle EU-farvann, og aller helst så han at det kunne gjelde også utenfor EU-sonen. I dag er et slikt forbud på plass kun i Nordsjøen og Skagerrak. Som svar på spørsmål fra fiskerikomiteen på problemet med utkast, advarte Borg mot at prosessen med bekjempelse av utkast kunne stoppe opp og ta et skritt tilbake om ikke en fikk på plass forordningen om nytt teknisk regelverk før nyttår. Som kjent er det en stillingskrig mellom Kommisjonen og Rådet vedrørende forslaget om tekniske reguleringer (se rapport fra EU-delegasjonen om dette her). Forslaget er dermed havnet i en "skuff" i Kommisjonen, men det vil bli tatt frem straks en får signaler om at medlemslandene slutter seg til den nye beslutningsprosedyren (komitologi) vedrørende fremtidige endringer av det tekniske regelverket.

Som et ledd i tilpasningen til Lisboatraktaten fjernes alt annet enn kvoter fra de årlige TAC- og kvoteforordningene. Mange tekniske og kontrollmessige bestemmelser har vært en del av de årlige forordningene. High grading er et slikt teknisk spørsmål som nå tas ut av de årlige TAC- og kvoteforordningen, men det er med i utkastet til nytt permanent teknisk regelverk. Hvis denne forordningen ikke blir vedtatt før utgangen av 2009, så vil også forbudet mot high grading i Nordsjøen og Skagerrak falle bort. Hvis forordningen om teknisk regelverk ble gjenstand for medbestemmelsesprosedyre mellom Rådet og EP kunne prosessen ta ytterligere noen år, sa Borg.
 
Fiskerikommisær Borg ga også uttrykk for at omsettelige kvoter var et nyttig og effektivt virkemiddel for å få ned kapasitet og for å ansvarliggjøre næringen. Det var viktig å få ned kapasiteten på den mest kostnadsmessige måten. En måtte ikke å sløse med skattebetalernes penger slik en kanskje tildels har gjort under tidligere runder med kapasitetsreduksjon.
 
Borg nevnte også at det var viktig at reformen av EUs markedsordning (CMO) gikk hånd i hånd med reformen av CFP. Markedsordningen, som er en av pilarene i dagens CFP, må tilpasses den kommende CFP.
 
Andre temaer Borg nevnte som viktige saker 2. halvår 2010 var vedtakelse av langsiktige forvaltningsplaner for blant annet vestlig hestmakrell, ansjos i Biscaya, blåkveite i NAFO og nordlig lysing. Det var også ordskifte vedrørende eventuell CITES-listing av makrellstørje, uten at Borg ville si noe annet enn at en forventet en avgjørelse i løpet av en uke. Borg håpet også på at en skulle få vedtatt den nye kontrollforordningen i løpet av oktober.
 
Meningsutveksling med den svenske jordbruks- og fiskeriministeren Eskil Erlandsson
Erlandson gikk gjennom Sveriges prioriteringer på fiskeriområdet.  Hovedpunktene følger nedenfor:
• Kontrollforordningen skal vedtas i oktober
• TAC- og kvoteforordningene
• Eventuell innføring av medbestemmelsesprosedyre som følge av Lisboatraktaten.

Kontrollforordningen
Stor grad av enighet på teknisk nivå nå, men en del prinsipielle spørsmål må få sin politiske løsning. Dette omfatter spørsmål knyttet til:
• Harmonisering av sanksjoner og straffepoeng.
• Lettelser i kravene for småskalafiske og fritidsfiske.
• Kontrollordningene må være kostnadseffektive, og en kan ikke gjøre småskalafisket ulønnsomt pga. kontrollbyrder
• Kompetansefordeling i beslutningsprosedyre.
• Kommisjonen ønsker at fremtidige endringer skal skje ved komitologi. Samme problemstilling nevnt over vedrørende det tekniske regelverket.

TAC- og kvoteforordningene
Erlandsson lovte å gå inn i høstens forhandlinger med bærekraft som det bærende prinsipp. Det gjaldt både de interne og eksterne forhandlingene som dem med Norge og i ICCAT. Han ønsket å få på plass fire langsiktige forvaltningsplaner, keltisk torsk, ansjos i Biscaya, vestlig hestmakrell og nordlig lysing. Både hestmakrell og lysing er fellesbestander med Norge, noe han unnlot å nevne.
 
- Norge eksempel til etterfølgelse

I spørsmålsrunden som fulgte vektla Erlandsson at fiskeriene er en næring på linje med andre næringer som på sikt må overleve på basis av egen lønnsomhet og ikke støtteordninger. Han var imidlertid villig til å se på spesielle tiltak for å ivareta hensyn til småskala- og det kystnære fiske. Havbruksnæringen hadde etter hans syn stort potensial, men havbruk stod ikke på saklisten til det svenske formannskapet. Det gjør heller ikke grønnboken om reformen av CFP siden høringsfristen ikke løper ut før utgangen av 2009, men det vil bli en ministerlunsj i forbindelse med rådsmøtet i november hvor temaet skal drøftes.
 
Han svarte også positivt på spørsmålene vedrørende regionalisering av CFP og innføring av omsettelige kvoter. Imidlertid måtte omsettelige kvoter utredes nøye, og det var viktig å skjerme den minste flåtegruppen. Når det gjaldt utkast av fisk, så viste han til at Norge var et eksempel til etterfølgelse. Han sa også at fjorårets forhandlinger med Norge hadde vært et viktig og riktig skritt i rett retning for EU.
 
Langsiktig forvaltningsplan for vestlig hestmakrell
Kommisjonen presenterte forslaget som en i sin helhet kan lese her. Det er et forslag som Kommisjonen har lagt fram som følge av krav fra det pelagiske RAC. Forslaget er ganske nyskapende i sin form, og resultatene av eggtoktene vil være svært avgjørende. Med mindre man får ny informasjon vil kvotene bli fastsatt for en treårsperiode etter hvert eggtokt. Nytt i denne forvaltningsplanen er også at TAC blir beregnet som en del av total fiskedødelighet (total removals). Det vil si at utkast vil bli av inkludert når man fastsetter TAC.
 
En særlig utfordring for denne bestanden er at en mangler referansepunkter i forhold til føre var nivåer for fiskedødelighet og gytebestandsnivå. En annen utfordring er at det har vært en diskusjon om utbredelsesområdet til bestanden i forskermiljøet, og per i dag samsvarer ikke forslaget til forvaltningsplan med forskernes anbefaling. På dette området vil en få ny tilrådning i løpet av høsten.  Kommisjonen vektla også at dette var en fellesbestand med Norge, og at det var uheldig at en til tross for forsøk ikke hadde kommet til enig med Norge om en forvaltningsplan. Norges ustabile fangstmønster gjorde det vanskelig for Norge å utarbeide en forvaltningsplan ble det hevdet.