Historisk arkiv

Fylkesnytt frå Aust-Agder 1/2012

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgjevar: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med ei ny utgåve av Fylkesnytt, mellom anna med ein artikkel om mobilisering for landbruk i Gjerstad og Vegårshei.

Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med ei ny utgåve av Fylkesnytt, mellom anna med ein artikkel om mobilisering for landbruk i Gjerstad og Vegårshei.

Samordna nettsatsing
Fylkesmannen sine landbruksavdelingar og Landbruks- og matdepartementet har inngått eit samarbeid om ei felles nyhendeteneste på nett. Tiltaket er eit ledd i arbeidet med å vidareutvikle og samordne nettsatsinga mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Kvart fylke vil gje ut eitt nettbasert nyhendebrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er representanten til Kongen og regjeringa i fylket og skal arbeide for at vedtaka, måla og retningslinjene til Stortinget og regjeringa blir fulgt opp. På vegne av fleire departement utfører fylkesmannen ei rekke forvaltningsoppgåver i forhold til kommunar og enkeltpersonar, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Mobilisering for landbruk i Gjerstad og Vegårshei

Ordførarane i Gjerstad og Vegårshei har tatt initiativ til landbrukssatsing i kommunane sine. Bakgrunnen er at kommunane har hatt ein sterk nedgang i jordbruksareal og tal jordbruksbedrifter dei siste ti åra. Ordførarane har bedt Fylkesmannen om bistand for mobilisera fleire til å satsa på landbruk.

Med seg på laget har kommunane og Fylkesmannen Nortura, Norsk landbruksrådgiving Agder, bondelaget, Innovasjon Norge og fylkeskommunen. Desse har deltatt på mobiliseringsmøter i vår. Responsen har vore god med frammøte på 40–50 personar på kvart av møta. Både unge som vil inn i næringa og etablerte bønder som ønskjer å satsa meir på garden møtte opp. I etterkant av møta teikna ein del seg på lister for å delta vidare i prosjekta.

Vegårshei-ordførar Kjetil Torp ønskjer seg fellesfjøs for sau. Han ser for seg beitedyr spreidd rundt i kommunen sommarstid og samarbeid om oppstalling og stell om vinteren. 

– Landbruk er viktig for Gjerstad, seier ordførar Kjell Trygve Grundsvoll. Gjerstad har nyleg starta opp rullering av landbruksplanen, og kommunen ønskjer god kontakt med næringa. Gjerstad-ordføraren har merka seg at den nye landbruks- og matmeldinga legg vekt på distriktslandbruk og utnytting av utmark, vesentlege tema for Gjerstad.

Sauer på attgroingstruga areal ved Gjerstadvatnet.

Sauer på attgroingstruga areal ved Gjerstadvatnet. (Foto: Lisbeth Svendsen Kismul, Fylkesmannen i Aust-Agder)

 

Framtidens byer og bygder skal vise vei

Ønsket om å bygge mer klimavennlig øker interessen for tre. Utslippene av klimagasser blir mer enn halvert ved å bygge i tre istedenfor andre materialer. Bruk av tre er ikke bare miljøvennlig og klimanøytralt. Det gir dessuten økt sysselsetting og økt utnytting av norske skogressurser. 

Agder Wood er et prosjekt for utvikling av bærekraftige bygg i Agder med fokus på bruk av tre og mer miljøvennlige byggeprosesser. Prosjektet ønsker å bidra til at bransjen i Agderfylkene er oppdatert på de byggtekniske endringer som har kommet og som vil komme i nær fremtid. 

Utbyggere blir invitert til å bli med å bygge framtidsrettet ved å legge vekt på energireduksjon og klimavennlige materialer. Pilotprosjektene får rådgivningsstøtte og aktiv profilering gjennom Agder Wood. Sentrumsutvikling i Iveland og et større boligfelt med passivhus på Skarpnes i Arendal er to av de aktuelle prosjektene som inngår.

Vennesla bibliotek.

Vennesla bibliotek. (Arkitekt: Helen og Hard arkitektfirma AS /Foto: Tore Andre Baardsen)
 
 

Temadag om vedproduksjon

Norsk Ved og Fylkesmannen i Aust-Agder arrangerte temadag om ved og vedproduksjon 14. april. Arrangementet startet med foredrag om ved, vedproduksjon og vedtømmer på Universitetet i Agder i Grimstad. Etterpå reiste vi ut på befaring hos en lokal vedprodusent. Interessen for temaet var stort med over 60 frammøtte. Vedproduksjon gir et positivt bidrag til opprydning i kulturlandskapet og verdiskapning innen landbruket. Totalt er vedforbruket i Aust-Agder ca. 85 000 kubikkmeter tømmer pr. år.

Vedanlegget hos Dag Erik Severinsen

Kapping av ved. Vedanlegget hos Dag Erik Severinsen (Foto: Roar Flatland, Fylkesmannen i Aust-Agder)

Vedanlegget vi besøkte er utviklet av Dag Erik Severinsen og Arnfinn Bjørkegra. Severinsen har selv hatt ryggproblemer og sier anlegget er laget slik at en ikke skal slite seg ut. Mange detaljer ved anlegget interesserte de frammøtte, blant annet en løfteanordning for storsekk og en «vedkarusell». Severinsen har et mål om ca. 1000 sekker á 1500 liter på sikt. Produksjonen i år blir ca. 500. Råstoffet er hovedsakelig eik og furu og noe bjørk fra nærområdet. 

Ferdig kappa ved i sekker

Ferdig kappa ved i sekker. (Foto: Roar Flatland, Fylkesmannen i Aust-Agder)


 

Status for birøkten i Aust-Agder etter utbruddet av åpen yngelråte

Birøkten i Aust-Agder ble hardt rammet av biesykdommen åpen yngelråte. Åpen yngelråte er en svært smittsom tarmsykdom hos bienes yngel, forårsaket av bakterien Melissococcus plutonius. Sykdommen er klassifisert som en B-sykdom. Ved påvisning av sykdommen gir Mattilsynet påbud om avlivning og destruksjon av bisamfunn som tiltak for bekjemping. 

Birøkt.

Birøkt. (Foto: Trond Ballestad, Fylkesmannen i Telemark)

Første påvisning av åpen yngelråte i Aust-Agder skjedde på ettersommeren i 2010. Sykdommen ble påvist hos 31 birøktere i 2010. I løpet av 2011 ble sykdommen påvist hos ytterligere 37 birøktere. Mange små og uregistrerte bigårder har gjort at det har vært en krevende oppgave å få oversikt over alle bigårdsplassene i fylket.

Birøktere som har fått pålegg om avlivning og destruksjon av sine bisamfunn og produksjonsutstyr, kan søke om erstatning for å dekke deler av sitt økonomiske tap. Fylkesmannen har til nå behandlet erstatningssøknader fra 58 av de rammede birøkterne. Så langt er det utbetalt erstatning for 3250 bifolk med tilhørende produksjonsutstyr. Totalt erstatningsbeløp utbetalt ligger til nå i underkant av 23 millioner kroner. 

Åpen yngelråte er en del av Mattilsynets overvåknings- og kartleggingsprogram, og i 2012 vil det bli utført en utstrakt prøvetaking av de gjenværende bigårdene. Birøktere som har sanert må søke det lokale Mattilsynet om å få starte opp igjen. Noen kommer trolig til å gjøre det i 2012, mens mange vil avvente utviklingen i 2012 og vurdere en oppstart i 2013. 

Antallet birøktere i Aust-Agder har sunket de siste årene, og det er grunn til å anta at mange av de rammede birøkterne ikke kommer til å starte med birøkt igjen. Videre er det en høy snittalder på birøkterne i Aust-Agder. Rekrutteringstiltak for å få nye birøktere inn i næringen blir viktig for å sikre at Aust-Agder fortsatt kan ha et aktivt birøktermiljø.

Bier i ramme.

Bier i ramme. (Foto: Trond Ballestad, Fylkesmannen i Telemark)

Planleggingen av ny E18 Tvedestrand–Arendal

Statens vegvesen, region sør er i disse dager i ferd med å sluttføre planleggingsprosessen som har ledet frem mot en kommunedelplan for ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal. Vi deler her erfaringer fra landbruksavdelingens delaktighet i prosessen. 

Etter en forutgående prosess med konseptvalgutredning i 2008, besluttet Samferdselsdepartementet å starte opp planlegging av prosjektet i oktober 2010. Kommunene Tvedestrand og Arendal fastsatte planprogram i november samme år. 

Statens vegvesen har vært opptatt av medvirkning både fra berørte interesser, kommunene og regionale myndigheter. Samtidig ble det gjennomført et omfattende arbeid med konsekvensutredninger. Fylkesmannen har vært representert i prosjektets samarbeidsgruppe med fagområdene beredskap, miljøvern og landbruk. Gruppa arbeidet konstruktivt, ikke minst for å finne aktuelle vegkorridorer med minst mulige skadevirkninger for de berørte interessene. 

For landbruksinteressene var det svært nyttig å kunne vise til brevet fra Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet av 25.1.2010. I brevet understreket departementet spesielt at man skulle ta hensyn til jordvernet i planleggingen av denne parsellen. Uten denne føringen hadde landbruksinteressene utvilsomt stått langt svakere i diskusjonene. 

Kommunedelplanen er nå sendt på høring, og i planforslaget er de alternative vegkorridorene i tråd med de innspill Fylkesmannen har gitt.