Høring om nordområdene i Europaparlamentet

Høringen ”A sustainable EU Policy for the High North” ble arrangert av EU-parlamentariker Michal Gahler, som er saksordfører for parlamentets rapport/melding om EUs strategi overfor Arktis og nordområdene. Rapporten vil trolig bli behandlet i plenum Europaparlamentet i desember.

 

I forbindelse med arbeidet med rapporten har Europaparlamentet bestilt flere uavhengige eksepertutredninger, og to av disse – henholdsvis professor Willy Østreng fra Norge og professor Valur Ingimundarson fra Island – innledet om ulike temaer (Østreng om issmelting og mulighet for åpning av nye transportruter mellom Europa/USA og Asia, Ingimundurson om geopolitiske følger av økt mulighet for ressursutvinning, spesielt olje og gass). Kommisjonen (representert Jamie Reynolds fra DG Miljø) ga så sitt syn på utviklingen i nordområdene og EUs rolle der.

 

Østereng uttrykte seg i positive ordelag om potensialet for etablering av helårs transportkorridorer gjennom polområdene (særlig nordøstpassasjen) og hvilke følger dette vil kunne ha for verdenshandelen. Han viste til de rutene som allerede er åpnet mellom Murmansk og området i Vest-Sibir, og la til at prognosene for issmelting gjør det realistisk med en langt mer omfattende trafikk innen overskuelig fremtid.

 

Ingimundurson fokuserte på potensialet for utvinning av fossile energiressurser, og hvilke følger dette vil kunne ha for den geopolitiske situasjonen i området. Selv om han var noe skeptisk til lønnsomheten i slik utvinning (og at det dermed heller ikke var noen umiddelbar fare for konflikter om dette), mente han at det var en svakhet i at det ikke foreligger noen konfliktløsningsmekanismer, hverken i det rettslige rammeverket (dvs. UNCLOS) eller i de mulitalterale styringmekanismene (dvs Arktisk Råd). Han viste også til Illuiasat-erklæringen og sa at den peker på en omstridt rolle for kyststatene kontra de øvrige medlemmene i Arktisk Råd.

 

Kommisjonens representant Reynolds (fra DG Miljø) la vekt på at EU og EUs politikk er relevant på mange ulike områder i Arktis, og viste til både forsking/utvikling, miljølovgivning, fiskeri, transport, urfolks rettigheter og maritim politikk som eksempler på områder hvor EU har en rolle og spille. Han viste også til den Nordlige Dimensjon og Euro/Barents-samarbeidet, hvor EU er aktive deltakere og samarbeidspartnere med andre aktører i nordområdene. Reynolds understreket også et Kommisjonen er aktiv deltaker i mange av de programmene og arbeidsgruppene som er nedsatt innenfor rammene av Arktisk Råd, og uttrykte håp om at man etter hvert ville få på plass spørsmålet om observatørstatus. Generelt sett var man fra  kommisjonen svært opptatt av å vise en praktisk tilnærming og å arbeide gjennom allerede eksisterende kanaler.