Historisk arkiv

Innskuddsgaranti og deltakelse i ekspertkomiteer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra ambassaderåd Inge Thygesen, EU-delegasjonen

Europaparlamentet vedtok en tekst om innskuddsgarantidirektivet som åpner for at Norge kan videreføre sitt garantinivå og en avtale som gir Norge og de andre EFTA-landene mulighet til å delta i ekspertkomiteene som bistår Kommisjonen i arbeidet med Schengen-relevant regelverk. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer fra Europaparlamentet.

Europaparlamentet gjennomførte 13.-16. februar månedens plenumssesjon i Strasbourg. Dette har vært en sesjon med en variert og omfattende dagsorden, med en stor spennvidde på de aktuelle sakene. Det har også vært den første fulle sesjonen under den nyvalgte presidenten Martin Schulz.

Det kan være verdt å merke seg at Schulz hadde invitert den italienske statsministeren Mario Monti til en uformell diskusjon (i plenum) om aktuelle økonomiske og politiske spørsmål. Normalt sett vil det kun være det sittende formannskapet som inviteres til plenumsmøtene (og da som representant for medlemslandene som sådan), og dette kan tas som et signal om at man i tiden fremover i enda større grad søke å benytte plenumsmøtene som arena for politiske diskusjoner med relevante aktører, uavhengig av formell status.

Følgende hovedpunkter fra dagsorden kan nevnes:

Forberedelser til Det europeiske råd  1. og 2. mars (og situasjonen i Hellas)
Det tradisjonelle vårtoppmøtet skal normalt benyttes til å diskutere økonomisk styring og koordinering (det europeiske semester) og tiltak for å fremme vekst og sysselsetting (Europa 2020). Også denne gang er det imidlertid all grunn til å anta at krisen generelt, og den akutte situasjonen i Hellas spesielt, nok vil stjele overskriftene. Dette satte også sitt preg på debatten i Europaparlamentet.

Innlederne fra Rådet (Wammen) og Kommisjonen (Sefkovic) forsøkte etter beste evne å holde fokus på de mer overordnede temaene, mens den etterfølgende debatten nær utelukkende dreide seg om situasjonen i Hellas. Sentrum/venstresiden (sosialister og de grønne) er stadig mer kritisk til dagens linje med stadig nye innsparingstiltak, og etterlyser langt sterkere signaler og virkemidler til å bidra til vekst og nye investeringer. De liberale etterlyser på sin side sterkere fokus på gjennomgripende strukturelle reformer i det greske statsapparatet og politiske system. Blant greske parlamentarikere er det et nærmest unisont raseri mot de tiltakene som kreves gjennomført, samtidig som en rekke røster etterlyser en mer ydmyk holdning fra gresk side, og en større anerkjennelse for den hjelp og assistanse som faktisk ytes.

Kommissær Sefkovic var spesielt kritisk til de som hevder at EU generelt, og Kommisjonen spesielt, ikke gjør noe for å hjelpe Hellas, og viste til alle de tiltak som til nå har være gjennomført. Det kan også være verdt å merke seg at enkelte parlamentarikere uttrykte klar bekymring for de geopolitiske konsekvensene/kostnadene ved en gresk kollaps (manglende oppfyllelse av Schengen-forpliktelser, destabilisering av Vest-Balkan, forholdet til Tyrkia, etc.).

Møte med den italienske statsministeren Mario Monti
”Super-Mario” ble møtt med stående applaus fra et nær samlet parlament, og han fikk som forventet mye ros for gjennomføringen av sine spare- og reformplaner i Italia. Monti kom (også til stor og langvarig applaus) med en kraftig advarsel til de som (på nasjonalt nivå) legger skylden på EU og Europa for de spareplanene og reformene som nå gjennomføres. Han la vekt på at dette uansett er tiltak som er påkrevd for å bringe landet på rett kjøl og med en bærekraftig økonomi for fremtidige generasjoner.

Den italienske statsministeren kom også med et spark til Frankrike og Tyskland, som han mente hadde lagt et viktig grunnlag for dagens krise gjennom sine bevisste brudd på Maastricht-traktatens kriterier i 2003. Ikke uventet la Monti også stor vekt på betydningen av en revitalisering av det indre marked, og tiltakene som er foreslått i handlingsplanen for det indre marked (den såkalte Single Market Act). 

På spørsmål fra salen kommenterte han også kort situasjonen i Hellas, og han minnet om at dagens situasjon er resultat av årtier med økonomisk og politisk vanstyre, og at gjennomgripende og smertefulle reformer er tvingende nødvendig.

Debatt om situasjonen i Syria
Den danske utenriksministeren Willy Søvndal ga på vegne av høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikken Catherine Ashton en oversikt over EUs politikk overfor Assad-regimet. Ikke overraskende ga han uttrykk for svært stor bekymring over situasjonen i landet og en ditto skuffelse over Russlands og Kinas veto i FNs sikkerhetsråd. Han viste videre til at Ashton vil delta under møtet i den såkalte kontaktgruppen i Tunisia 24. februar, og at saken vil bli diskutert videre blant EUs utenriksministre under rådsmøtet 27. februar.

Sterke krefter i parlamentet etterlyser imidlertid langt mer handlekraft fra EUs side. Det ble blant annet tatt til orde for innføring av flyforbudssoner og mulige ”sikre soner” for flyktninger i grenseområdene mot Tyrkia og Jordan, og langt mer målrettet ”teknisk og praktisk assistanse” til den syriske opposisjonen. Fra enkelte hold ble det sågar antydet mulig våpenhjelp til de som nå kjemper mot den syriske regjeringen. Guy Verhofstadt, leder for den liberale gruppen, gikk relativt langt i en slik retning, og han advarte mot at situasjonen i Homs vil kunne utvikle seg til et nytt Srebrenica dersom ikke det internasjonale samfunn var sitt ansvar bevisst. Han tok også til orde for å legge mer aktivt press på Russland (og Kina) i denne saken.

Debatt og avstemming om innskuddsgarantidirektivet
Med 506 mot 44 stemmer vedtok parlamentet sin posisjon under første gangs behandling av Kommisjonens forslag. Parlamentets tekst inneholder et unntak som sikrer det norske garantinivået. Vedtaket kom etter åtte måneders resultatløse forhandlinger med Rådet (og Kommisjonen), og Europaparlamentet håper med dette å rette ytterligere press på Rådet for å oppnå en løsning på utestående spørsmål. Det er nå opp til Rådet å ferdigbehandle saken i første runde, og dersom man ikke velger å slutte seg til parlamentets tekst (noe som er svært lite sannsynlig) vil man måtte gå over til såkalt andre gangs behandling av forslaget, med nye forhandlinger mellom Rådet, Kommisjonen og Europaparlamentet.

Avstemming over resolusjon om situasjonen i Ungarn
Med 315 mot 263 stemmer vedtok Europaparlamentet en resolusjon som uttrykker alvorlig bekymring for situasjonen i Ungarn og som ber ungarske myndigheter etterleve alle anbefalinger og krav fra Kommisjonen og Europarådets side. Videre bes det om at Kommisjonen utarbeider en rapport/studie som tar for seg alle de ulike ”problemområdene” som er identifisert med henhold til ungarsk praksis og lovgiving. På bakgrunn av dette instrueres så komiteen for sivile rettigheter, justis- og innenriks til å utarbeide en ny rapport som skal fremlegges til ”Conference of Presidents” (Europaparlamentets øverste politiske organ, bestående av gruppelederne fra de ulike partiene) som skal avgjøre videre steg, inkludert mulig iverksettelse av prosedyren i artikkel 7(1).

Kan delta i arbeid med Schengen-regelverk
Avstemming om komitologiavtale for Schengen-land som ikke er medlem av EU (Norge, Sveits, Island og Liechtenstein). Avtalen, som ble vedtatt med stort flertall og uten forutgående debatt gir Norge (og de andre landene) mulighet til å delta som observatører i ekspertkomiteene som bistår Kommisjonen i arbeid med Schengen-relatert regelverk.