Irlands økonomiske situasjon: Alvorlig, men ikke håpløs

Sammendrag:

- Irland er blant landene som er hardest rammet av den finansielle og økonomiske krisen. BNP sank i 2009 med 7 prosent. Budsjettunderskuddet ligger på over 12 prosent av BNP, mens den nasjonale gjeldens andel av BNP løper opp i over 60 prosent. (Enkelte kilder opererer med enda høyere tall). Av en befolkning på 4.4 millioner er nærmere enn halv million (12,7 prosent) arbeidsløse.

- Mange frykter at det skal gå med Irland, som det er gått med Hellas. Selv om faren på langt nær er over, er sjansene for at Irland skal klare seg gjennom krisen likevel tilstede. En kombinasjon av tiltak fra en handlekraftig regjering, og økende kriseforståelse blant folk flest, har gitt grunnlag for tro på at det finnes en vei ut av uføret.

- Regjeringen har i Nasjonalforsamlingen trumfet gjennom en rekke kraftige innstrammingstiltak. Tiltakene er konsentrert om kutt i offentlige utgifter som i 2010 reduseres med 4 milliarder euro, og i 2011 med ytterligere 3 milliarder. Offentlige ansattes lønninger er satt ned med mellom 5 og 10 prosent, og satsene for en rekke sosiale ytelser likeledes justert ned. Skatter og avgifter er skjerpet, men den lave bedriftsbeskatningen på 12,5 prosent står urørt. Som før, er det den som skal gi landet konkurransefortrinn og lede til ny vekst og fremgang. Som et av de første land, har Irland også fått på plass et regime for å håndtere dårlige lån / toxic assets, slik at bankene og finansnæringen på ny kan begynne å fungere etter hensikten.
 
- Gjennom de nevnte tiltakene er det regjeringens mål innen 2014 å ha brakt budsjettunderskuddet ned i maks. 3 prosent av BNP, slik Stabilitets- og vekstpakten krever. Regjeringen har gjort det klart at den ikke har behov for assistanse utenfra, og at den er fast besluttet på å ta de skritt som skal til for å gjenopprette tilliten til irsk økonomi.

- I den større diskusjon om behovet for styrket harmonisering, koordinering og overvåking av at medlemslandene holder seg til vedtatte spilleregler på det økonomiske område, vil irske myndigheter i utgangspunktet være prinsipielt tilbakeholdne og holde seg til den mer liberalistiske linje. Sammendrag slutt.

* * *

Irland er blant de land i Europa som er hardest rammet av den internasjonale finanskrisen og de økonomiske nedgangstider. Hvor ille det står til, er i anekdotisk form oppsummert i det retoriske spørsmål – ”Hva er forskjellen mellom Island og Irland ?” Svar: ”En bokstav og 6 måneder.”

Selv om det er langt fram før Irland har ridd krisen av, er det mye som tyder på at sammenligningen med Island ikke lenger er så relevant. Regjeringen i Dublin har i Nasjonalforsamlingen i de seneste måneder trumfet gjennom en rekke tiltak som i sum skal vise vei ut av uføret. Går alt som man håper, vil 2010 kunne bli året da det snur også i Irland, og røde og negative tall erstattes med svarte og mer oppløftende indikatorer.

Usikkerhetsmomentene er imidlertid mange, og det vil uansett ta flere år før man kan blåse ”Faren over”. Folk flest vil måtte innstille seg på langvarige innstrammingstiltak. Ja, det spørs om ikke de tider da man kunne få inntrykk av at for den keltiske tigeren var ” the sky not the limit”, er passé en gang for alle, og at resultatet av de reformer som nå iverksettes, vil innebære betydelige og varige endringer. Ikke minst gjelder dette offentlig sektor som uunngåelig vil måtte bli redusert. Fagbevegelsens innflytelse vil likeledes bli satt under press. Irske myndigheter kommer heller ikke forbi innføring av sterkere kontroll med finansnæringen enn den ”light touch” regulering som hittil har vært dominerende. Til sist tyder mye på at Irland, for å kunne hevde seg i den globale konkurransen, også på sikt – altså ikke bare for å overvinne den akutte krisen - må innstille seg på reduserte lønninger, mindre marginer og allment magrere tider. 

Selv om det naturlig nok er de mer presserende og nasjonale spørsmål som står i sentrum, har krisen også ført til at problemstillinger av mer generell og prinsipiell art har fått nye aktualitet. Spørsmål stilles om kapitalismen og markedets krefter likevel ikke er i stand til å gi de grunnleggende svarene på innretningen av den økonomiske politikken. Hvorfor var man, trass i all oppmagasinert økonomisk kunnskap, ikke i stand til å se faresignalene i tide? Hva betyr det som er skjedd for EU og eurosonen? Bør medlemslandenes finans-, skatte- og budsjettpolitikk i større grad underlegges felles regler, harmonisering og styring? Forteller nedgangen noe om grunnleggende forskyvninger og endringer i styrkeforholdet mellom de viktigste internasjonale økonomiske aktører? Vil euroen og dollaren komme under ytterligere press som følge av Kina og andre lands fremvekst - land som også av politiske og prinsipielle grunner ikke uten videre ser vestlige valutaer som den eneste naturlige standard?

1. Irlands utgangspunkt og utfordringer:

Ved inngangen til 2010 kan Irlands økonomiske situasjon stikkordsmessig oppsummeres som følger:

- BNP (GDP) falt i 2009 med 7 %, BNI (GNP) med 11 %. For 2010 under ett regnes det med en ytterligere nedgang i BNP på 1.5 %. Det antas imidlertid at annet halvår, senest 4 kvartal, vil vise positive tall.  

- Budsjettunderskuddet i 2009 utgjorde 26 milliarder euro, eller over 12 % av BNP.
 
- Den totale gjeldsbyrde (national debt) løper opp i 100 milliarder euro, hvorav andelen av statlig gjeld i 2010 vil ligge på 78 milliarder euro. Den totale gjeld utgjør dermed ca 61 % av BNP på 165 milliarder euro. Det sier sitt om situasjonen at staten hver uke må foreta låneopptak på 500 millioner euro for å kunne stå ved sine forpliktelser i form av lønninger til offentlige ansatte og utbetalinger av sosiale ytelser.

- En konsekvens av den betydelige gjeldsbyrden og det store lånebehovet er at Irland møter stadig hardere vilkår på det internasjonale finansmarkedet. Irske statsobligasjoner med en løpetid på 10 år har i følge Sentralbanken i dag en rente på 4.94 %, vesentlig mer enn Tyskland, men mindre enn hva Hellas må ut med. 
 
- Arbeidsløsheten nærmere seg 500.000 personer og ligger på 12.7 % av befolkningen.

Emigrasjon, som så ofte før har reddet irer fra fattigdom og arbeidsløshet, er igjen et aktuelt tema. Så mange som 100.000 – hevdes det – kan i 2010 komme til å søke lykken andre steder enn på den grønne øy.
 
- Mer generelt kan det slås fast at Irland i årene med oppgang, har lagt seg til for gode vaner, levd over evne, og nå må se i øynene at mange av de faktorer som gjorde landet så gunstig å investere i, ikke lenger har samme attraksjonsverdi. 

2. Krisetiltak - hva har regjeringen gjort?

Den irske koalisjonsregjeringen la i desember 2009 fram en kriseplan som inneholder en rekke innstrammingstiltak som samlet innebærer en reduksjon i de offentlige utgifter i 2010 på 4 milliarder euro. Neste år legges det opp til en ytterligere reduksjon på 3 milliarder euro. Målet er at budsjettunderskuddet innen 2014 igjen skal være nede på 3 % slik Stabilitets- og vekstpakten krever. Det nylig vedtatte krisebudsjettet inneholder følgende hovedpunkter:

- Betydelig reduksjon i offentlige ansattes lønninger. Lønnssenkningen er gradert etter hvor mye man tjener, og varierer fra ca 5 og opp til 10 %. Den kommer i tillegg til de reduksjoner i størrelsesorden ca 5 % som ble gjennomført for et år siden i form av omlegging av pensjonssystemet. Regjeringen har gjort det klart at ytterligere lønnskutt ikke kan utelukkes. Lønnsnedsettelsene har selvsagt ikke vært populære, men det hører med at mange grupper av ansatte i irsk offentlig sektor, har nytt godt av lønninger som ligger betydelig over det europeiske gjennomsnitt.

- Reduksjon i sosiale ytelser. Også på dette område er det strammet inn, og en rekke satser er justert ned, inkl. arbeidsløshetstrygd og barnetrygd. Omtrent den eneste ytelse som ikke redusert, er statlige alderspensjoner.

- Moderate skatteskjerpelser. Regjeringen har først og fremst lagt vekt på å redusere utgiftene. ”You can´t tax yourself out of recession”, har vært omkvedet. På personbeskatningssiden er det imidlertid innført enkelte skjerpelser. Maksimalsatsen ligger imidlertid allerede på 52 %, og det er dermed begrenset hvor mye mer man kan hente på dette området. Viktigst for regjeringen har det vært å beholde den beskjedne bedriftsbeskatningen / corporate tax / på 12.5 %. Det er ikke minst denne lave satsen som har bidradd til at over 1000 amerikanske og internasjonale selskaper har investert stort i produksjons- og FoU-anlegg i Irland. Den lave skattesatsen er det også regjeringen håper igjen skal vise seg å bli motor og drivkraft for å få økonomien på fote.

- Håndtering av risikolån / hvordan skape ny dynamikk inn i finansnæringen? Gjennom de gylne årene ble det i Irland etablert en rekke banker og finansinstitusjoner som gjorde denne bransjen til en viktig del av den totale økonomien. Som i andre land var kontrollen med spekulative transaksjoner og utlån lite nærgående, og i 2008, da krisen satte inn for alvor, så regjeringen seg raskt tvunget å utstede vidtgående garantier for å hindre at hele bankvesenet gikk over ende. For igjen å sette bankene i stand til å oppfylle sine normale funksjoner, og gi lån til næringslivet og private, er det opprettet en egen statlig institusjon – NAMA - National Assets Management Agency. Denne institusjonen overtar nå bankenes usikre lån. Regjeringens mål er at NAMA totalt ikke skal tape penger. Irland er et av de første landene som har fått på plass en institusjon og et regime for å håndtere ”toxic assets”.

- Investeringer. Som andre land, satser også Irland på en kombinasjon av kutt i offentlige utgifter på, den ene siden, og stimulansetiltak, på den annen. I de neste seks årene tas det sikte på å investere 40 milliarder euro i bl.a. ny infrastruktur. Håpet er at en avansert og teknologidrevet Smart Economy skal skape ny dynamikk i Irland.

3. Hvordan har reaksjonene vært? Kriseforståelse – vil folket akseptere reduksjon i kjøpekraft og levestandard?

Irland er et samfunn der folkelig bevegelser og organisasjoner spiller en fremtredende rolle. Så sent som for et år siden toget 100.000 mennesker gjennom Dublins gater i demonstrasjon mot regjering og nedgangstider. Det nåværende styret har tradisjonelt lagt vekt på dialog og kontakt med arbeidslivets organisasjoner. Lenge prøvde man også denne gang gjennom samtaler med fagbevegelsen å finne fram til omforente løsninger i spørsmålet om lønnsnedsettelser og reformer i offentlig sektor. Dette lyktes imidlertid ikke, og regjeringen valgte til slutt å sette hardt mot hardt og trumfet krisebudsjettet gjennom i Parlamentet, der det har flertallet bak seg.

Misnøyen med tingenes tilstand er i dag utbredt, og det er stadig tilløp til aksjoner. Når protestaksjonene og fagbevegelsen likevel synes å ha mistet mye av kraften og lysten til å rykke ut på nytt, skyldes det nok at det er sunket inn i folk flest at det neppe – slik det ligger an - finnes noen annen utvei enn drastiske tiltak. Kriseforståelsen har åpenbart tiltatt etter hvert som det er gått opp for noen og enhver at statskassen rett og slett er tom, og at gapet mellom inntekter og utgifter må tettes.   

4. Er Irland ute av faresonen? Spørsmålet om redningspakke fra EU / IMF? Eurosonen.

Irland inngår i den lite flatterende samlingen av EU-land kalt PIGS (Portugal/Ireland/Greece/Spain) som oppviser de dystreste tall på det økonomiske område. Spørsmålet reises både her og i utlandet om Irland vil ri kunne stormen av uten hjelp utenfra. Til dette har Regjeringen gang på gang gjort det klart at alvoret i situasjonen er erkjent, og at den, gjennom den kriseplanen som er iverksatt, og de fremtidige tiltak som vil komme, er fast besluttet på å gjøre det som skal til for å rette opp tilliten til irsk økonomi. Alle spekulasjoner om at det vil kunne komme på tale med redningsaksjoner fra IMF eller EU / ECBs side, avvises kontant.   

Bare tiden vil vise, om disse forsikringer står til troende. Så langt kan det imidlertid se ut som Irland er på rett vei. Landet har da også fra EU, inkl. av Jean Claude Trichet i ECB, fått positive tilbakemeldinger på sin vilje til konkret handling. 

Det faktum at en rekke land – store og små - har brudt forutsetningene i Stabilitets- og vekstpakten – har naturlig nok ført til en diskusjon om hvilket spillerom det skal være for den enkelte medlemsstat til å gå utenom EUs regler. Mye tyder på at kravene til etterlevelse vil bli skjerpet i tiden som kommer, og større grad av harmonisering av domener som tidligere har ligget til nasjonalstaten, vil komme på tale. Selv om man erkjenner at ikke alt automatisk kan bli som det var, legger man fra irsk side i utgangspunktet for dagen en avmålt holdning til innføring av radikalt nye og strengere regler. Irske posisjoner har i disse spørsmål således mye til felles med den relativt liberalistiske linje som f.e. Storbritannia og City tradisjonelt har stått for. Det er således symptomatisk at statsminister Brian Cowen har gjort det klart at han ikke har særlig sans for de spanske ideer i forslaget til økonomisk strategi 2020, om muligheten for å iverksette sanksjoner mot land som ikke holder seg innenfor vedtatte rammer og regler.

Irland har alltid vært en varm tilhenger av euroen og økonomisk integrasjon. Landet har en av verdens mest åpne økonomier, og kommer etter Singapore og Hong Kong, på tredjeplass i  statistikken over graden av globalisering. 80 % av alt som produseres blir eksportert. For et land som lenge har levd i skyggen av nabolandet i øst og britiske pund, er euroen også på det politiske symbolplanet en vesentlig faktor. Selv om landet, dels som følge av ytre krefter, dels pga egen slepphendt og feilslått politikk, må se i øynene at det selv har bidradd til at det i dag stilles spørsmål om euroens styrke og fremtidige stilling, synes den oppryddingsaksjon regjeringen har iverksatt, å tyde på vilje til å trekke den nødvendige lærdom av den krise landet nå gjennomlever.

Øyvind Nordsletten