Kobler kompetanse med arbeidsmarkedet

Steffensen er utlånt fra norsk forvaltning som nasjonal ekspert i Generaldirektoratet for utdannings- og kultursaker i Europakommisjonen. Han jobber i hovedsak med europeisk statistikksamarbeid og indikatorutvikling på utdanningsfeltet.

Flere unge ut i jobb
”Employability” er navnet som EU bruker på koblingen mellom utdanning og arbeidsliv. Europakommisjonen har foreslått mål på europeisk nivå som medlemslandene kan strekke seg etter. Det gjelder å øke antallet nyutdannende som kommer ut i arbeid etter endt utdanning.

- For at flest mulig skal få seg en jobb når de er ferdig med sin utdannelse, er det nødvendig at utdanningsinstitusjonene utstyrer studentene med den kompetansen og de ferdighetene som etterspørres på arbeidsmarkedet, sier Steffensen.  

EU har allerede vedtatt referansemål for den forberedende fasen til arbeidslivet i utdanningssystemet og etterutdanningsfasen når man er i jobb. For eksempel har EU satt europeiske referansemål om mindre skolefrafall, flere unge i høyere utdanning og flere i etter- og videreutdanning. Referansemål for employability er til behandling i Europaparlamentet og Rådet denne våren og vedtas sannsynligvis på rådsmøtet for EUs utdanningsministre i mai.

Samarbeid med arbeidslivet
Et sterkere samarbeid med arbeidsgivere i utforming av pensum, praksisplasser og veiledning av studentene er tiltak for å styrke relevansen mellom utdanning og arbeidsliv.

- Overgangen mellom utdanning og jobb er en kritisk fase. Mange har vanskelig for å komme seg inn i arbeidslivet dersom de går lenge uten jobb etter studiene, sier Steffensen.

Den økonomiske krisen i Europa har skapt stor arbeidsledighet blant unge. Steffensen forklarer at employability er tett knyttet opp mot EUs vekst- og sysselsettingsstrategi Europa 2020, som har flere tiltakspakker eller såkalte flaggskipsinitiativ. Et av flaggskipsinitiativene har tittelen ”Dagsorden for nye ferdigheter og jobber”. Her foreslår EU mange tiltak på ulike nivå for blant annet å bedre balanse mellom tilgang på arbeidskraft og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Utdanning må gjøres mer relevant for arbeidslivet, godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner må bli enklere og informasjon om mulighetene på et europeisk arbeidsmarked må bli bedre.   

Fem prosent økt sysselsetting
I EUs referansemål for employability ligger det et mål om fem prosent økt sysselsetting i Europa frem til 2020 for personer i aldersgruppen 20-34 år. Disse må ha fullført studiene de siste tre årene. I dag er gjennomsnittet på dette målet 76,5 prosent i EUs 27 medlemsland. I første omgang handler det om å sette mål for å få folk ut i jobb. På sikt skal det settes mål på hvor relevant jobben er for vedkommendes utdannelse.

EU-landene er også enige om å samarbeide og sette felles mål også på andre områder eksempelvis er det utviklet referansemål for læringsmobilitet, for å få flere til å ta utdanning i utlandet, og nå utvikles referansemål for employability for å bedre overgangen mellom utdanning og arbeidsliv.

- Norge deltar aktivt i det europeiske utdanningssamarbeidet og i prosessen for å nå ulike referansemål definert målene i rammeverket og handlingsplanen. Det er interessant å se hvordan Norge ligger an i forhold til europeiske utdanningsmål. På noen områder ligger vi godt an og kan inspirere andre europeiske land til økt innsats. På andre områder har vi stort forbedringspotensial og mye å hente gjennom europeisk samarbeid, sier Ingveig Koht Astad som er utdanningsråd ved EU-delegasjonen.

I tillegg til flaggskipsinitiativet ”Dagsorden for nye ferdigheter og jobber” under Europa 2020, har EU også satt sammen en annen tiltakspakke kalt ”Ungdom på vei”. Her foreslås mange tiltak som skal gjøre de europeiske utdanningssystemene mer effektive og gjøre det lettere for unge mennesker å komme inn på arbeidsmarkedet.

Prioriteres i EU
Kunnskap og utdanning prioriteres høyt i EU, og EU ser utdanning som nøkkelen til både å komme ut av krisen og til å skape vekst og sysselsetting på lengre sikt.

EU vedtok i 2009 såkalte Rådskonklusjoner for ”Education and training 2020”. Dette er EUs utdanningspolitiske rammeverk og handlingsplan for utdanningssamarbeid i Europa for tiåret 2010-2020. EU landene er enige om å samarbeide tett rundt noen hovedproblemstillinger, det gjelder blant annet samarbeid for bedre leseferdigheter, mindre skolefrafall og flere i høyere utdanning. Det er knyttet konkrete referansemål til samarbeidet, for eksempel har EU satt som referansemål at andelen unge mellom 30 og 34 år med høyere utdanning skal være minst 40 prosent i 2020. I dag er snittet i Europa ca 34 prosent. Til sammenligning ligger Norge på vel 47 prosent.

Den høye ungdomsledigheten var hovedsak på Det europeiske råd for EUs regjeringssjefer i slutten av januar. De vedtok at EUs ubrukte strukturfond på inntil omtrent 630 milliarder kroner skal omdisponeres til å støtte økonomisk vekst og jobbskaping. En del av midlene skal spesielt rettes inn mot ungdomsarbeidsledigheten.  Det skal blant annet etableres ungdomsgarantiordninger, opprette flere læreplasser, støtte unge entreprenører og bedre informasjonen om ledige jobber i Europa gjennom offentlige arbeidsformidlinger.