Historisk arkiv

Konkurransepolitikken sentral på veien ut av krisen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Konkurransepolitikk har stått sentralt for å komme ut av finanskrisen og konkurranselovverket har blitt forsvart på en tilfredsstillende måte. Videre har Kommisjonen det siste året lagt stor vekt på arbeidet med å informere bedre rundt sentrale konkurransespørsmål. Konkurranseråd Geir Bekkevold rapporterer fra året som er gått på konkurransefeltet.

EU har stått overfor store utfordringer for å komme gjennom den økonomiske krisen. EUs konkurransepolitikk og EUs generaldirektorat for konkurranse (DG Konkurranse) har stått helt sentralt i dette arbeidet. Konkurransekommissær Neelie Kroes har ført en aktiv kamp mot proteksjonisme. En aktiv garanti- og støttepolitikk er blitt benyttet som et sentralt ”verktøy” for å komme gjennom krisen, dels ved å klargjøre hvordan regelverkt kan benyttes, dels ved å innføre nye retningslinjer.  Disse ordningene utgjorde i 2009 om lag en femteldel av EUs samlede BNP. Kroes har gjentatt budskapet om at en må stå sammen i krisen og arbeide for felles løsninger, og ikke forverre den med et subsidiekappløp mellom land.  

I annen halvdel av 2009 har Kommisjonen brukt mer tid på å vurdere virkingene av de ulike støtte- og garantiordninger med sikte på å unngå markedsforstyrrelser. Alle mottakere av støtte skal utarbeide en restruktureringsplan. Problemet er å vurdere i hvilken grad en bank/finansinstitusjon vil være bærekraftig uten støtte, og samtidig unngå at støtten (garantien) ikke medfører en fordel i forhold til konkurrentene.

 

Det generelle inntrykket er at kommissær Kroes og DG Konkurranse har forsvart konkurranseregelverkt på en tilfredsstillende måte. Den økonomiske usikkerheten er imidlertid ikke over og spørsmålet er hvordan den nye kommissæren for konkurranse Joaquín Almunia vil videreføre arbeidet. Han gav et robust inntrykk under høringen i Europaparlamentet 12. januar 2010, og har et godt renommé for sin innsats som kommissær for økonomiske og monetære saker (se rapportens kapittel 4). 

Les hele rapporten fra konkurranseråd Geir Bekkevold her.

 

Lisboa-traktaten trådte i kraft fra 1. desember 2009. Denne viderefører dagens ordning med enstemmighet blant EUs medlemsland ved utarbeidelsen av nytt regelverk. Men nummereringen av artiklene endres og generelt må en nå legge ’pluss 20’-regelen til grunn. Artikkel 81EF blir artikkel 101 EF, 82-102, osv.

 

Regelverk
Med hensyn til regelverksarbeidet kan en merke seg følgende: 

  • Skadeserstatning: Kommissær Kroes var skuffet over ikke å ha lyktes med å fremme et forslag om nytt EU-regelverk. Dette arbeidet vil nå bli sett i sammenheng med et forslag om ’kollektiv tvisteløsning’ og det er usikkert om det vil bli lagt fram et nytt forslag før sommeren 2010.
  • Kommisjonen la fram to rapporter for to reformer etter fem års erfaring; 

o   Moderniseringsreformen: Kommisjonen konkluderte med at det nye systemet – med en arbeidsdeling med nasjonale konkurransemyndigheter - ’ikke medført spesielle problemer’. Det har medført at Kommisjonen kan konsentrere sine ressurser og vært mer proaktive i kampen mot kartellvirksomhet, m.v. EUs konkurranselovgivning har dermed utviklet seg til å bli ’law of the land’ for hele området. De nasjonale konkurransemyndighetene har gjennom det ”nye” nettverket - ’European Competition Network’ (ECN) - behandlet mer enn 1000 saker i femårsperioden. 

o   Fusjonsforordningen og nye meldingsprosedyrene har redusert betydelig antall saker med mulig parallell behandling og dermed styrket effektiviteten i EUs arbeid med fusjonskontroll.

o   Begge rapportene avdekket imidlertid spørsmål som må vurderes nærmere.

  • Revisjon av gruppeunntakene: Dette gjelder følgende unntak for horisontale avtaler (for spesialiseringsavtaler og F&U-avtaler); for vertikale avtaler; forsikring og for motorvogner. Fra norsk side har en gitt innspill til ulike høringene i løpet av 2009.

Informasjon

Kommisjonen har lagt vekt på å bedre informasjonen om arbeidet med konkurransespørsmål og følgende tiltak kan nevnes:

  • Kommisjonen har innført et ukentlig nyhetsbrev (’Competition Weekly News Summary’);
  • European Competition Network publiserer fra januar 2010 et to-månedlig nyhetsbrev ’ECN Brief’ – som kommer i to utgaver (sammendrag og en mer omfatende);
  • DG Konkurranses nye webside om forbrukere og konkurranse lansert 21. oktober 2009;
  • Kommisjonen presenterte i august 2009 en håndbok med en sammenstilling av eksisterende lovgivning, meldinger og retningslinjer, mv. innen fusjonskontroll;
  • Kommisjonen fulgte videre opp med tre dokumenter med detaljert informasjon om behandlingen av konkurransesaker for høring med svarfrist i mars 2010.

Forbrukere og konkurranse, samt lisensrettigheter
DG Konkurranse legger i sitt arbeid avgjørende vekt på å sikre velfungerende markeder til fordel for forbrukerne. Blant aktuelle saker kan nevnes at Kommisjonen godkjent 16. desember 2009 Microsofts opplegg for hvordan selskapet innen EU vil tilby Windows med flere likeverdige nettlesere klar til installasjon (fra mars 2010). Denne saken hadde sin opprinnelse bl.a. i en klage fra det norske selskapet Opera Software i desember 2007. Etter Kommisjonens innsigelser i en fusjonssak publiserte Oracle 14. desember 2009 en ti punkts plan (erklæring) for å bidra til å sikre at deler av SUNs mykvare – søkemotoren MySQL- kunne videreføres som åpen kildekode. Kommisjonen ila Intel 13. mai 2009 en bot på € 1.086 for misbruk av dominerende stilling der Intel forfulgte en strategi for å utnytte sin sterke stilling på markedet. 

 

Kommisjonen har også fulgt opp forhold knyttet til patenter og lisensrettigheter. Etter forhandlinger aksepterte Kommisjonen 9. desember 2009 et tilbud fra Rambus Inc om bl.a. å sette et femårig tak på sine royaltysatser, samt ikke å kreve royalty for utvalgte standarder. I en annen sak uttrykte Kommisjonen 10. desember 2009 tilfredshet med en erklæring fra det tyske selskapet IPCom, om å ta over Bosch's tidligere rettigheter til å gi lisenser på rettferdig, akseptabel og ikke-diskriminerende vilkår.

 

Aktuelle saker fra EF-domstolen og Førsteinstansdomstolen
På fusjonssiden bekreftet Førsteinstansdomstolen 4. februar 2009 at det er visse grenser for hvilke krav en kan stille til Kommisjonens om å innhente informasjon i en fusjonssak. Kommisjonen har en grad av fritt skjønn som domstolen ikke overprøver fullt ut (Sak T-145/06).  Førsteinstansdomstolen kom i en dom av 19. juni 2009 til at ut fra behovet for å behandle alle tredjeparter likt, er det datoen for publisering av rettsakten som er avgjørende for beregning av tidspunkt for ankefristen (Sak T-48/04).

EF-domstolen satte videre 16. juli 2009 til side Førsteinstansdomstolens godkjennelse av erstatning til Schneider for et tap under henvisning til at det ikke var tilstrekkelig årsakssammenheng til at tapet kunne dekkes (Sak C-440/07). 

Innen misbruk av dominerende stilling drøftet EF-domstolen i dom av 2. april 2009 nærmere hva som lå i begrepet ‘Meeting competition defence” og slo fast at et dominerende foretak har rett til å beskytte sine kommersielle interesser når det møter konkurranse og kan treffe rimelige tiltak i så måte. Men atferd som har til formål å styrke den dominerende stillingen og misbruke denne stillingen er forbudt. (Sak C-202/07).  I en sak knyttet til verdipapirhandel (Clearstream Banking (CB)) opprettholdt Førsteinstansdomstolen en dom av 9. september 2009 Kommisjonens vedtak.  I forhold til misbruk – ekskluderende virkning – kom domstolen til at det er tilstrekkelig å bevise at det dominerende foretakets atferd er tilbøyelig til å begrense konkurransen, mao. at atferden er egnet til å ha slik virkning (Sak T-301/04). I forbindelse med et retursystem for emballasje i Tyskland, opprettholt EF-domstolen 12. september 2009 Førsteinstansdomstolens dom. Å kreve betaling for all emballasje med DSDs logo - ”Der Grüne Punkt” - selv om DSDs retursystem ikke ble brukt for all emballasje, utgjorde urimelig prising i strid med artikkel 82 EF (Sak C-285/07).

Til slutt mht. konkurransebegrensende avtaler tok EF-domstolen i sin dom av 4. juni 2009 stilling til begrepet “samordnet opptreden”. EF-domstolen konkluderte med at ett enkelt møte kan være nok til at en atferd har konkurransebegrensende formål. (Sak C-8/08).

Aktuelle konkurransesaker
ESA lukket 13. november 2009 en sak om mulig brudd på konkurransereglene i det norske ekspressbussmarkedet. ESA avslutten videre 21. desember 2009 undersøkelser av praksis knyttet til fergetrafikken ved Kristiansand havn siden norske myndigheter påla å åpne adgang for Fjord Line til å trafikkere havnen. ESA videreførte i 2009 behandlingen av saken PostenNorge AS og mulig brudd på EØS-avtalens konkurranseregler ved opprettelsen av Post- i- Butikken i Norge. PostenNorge AS svarte på ESAs innsigelser våren 2009 og en høring ble arrangert av ESA i juni 2009.  En avventer nå ESAs avgjørelse i saken. ESA sendte videre 16. desember 2009 melding om innsigelse (”SO”) til Color Line for mulig brudd på EØS-avtalens konkurranseregler ved eksklusive langtidsavtaler for fergetransporten mellom Sandefjord og Strömstad. 

Overvåking av markeder
Innenfor arbeidet med markedsovervåking, har EU-delegasjonen, bl.a. med bidrag fra Konkurransetilsynet, arrangert to seminar:

  • 6. juli 2009: Om Kommisjonens arbeid med markedsovervåkning, spesielt av dagligvaremarkedet;
  • 28. september 2009: Dialogseminar mellom EU og Norge om effektivitet og markedsforhold for landbruksbasert matnæring.

Hensikten med seminarene var å få en oversikt over de mange ulike policyutspillene fra Kommisjonen, samt også presentere norske erfaringer på feltet. I forbindelse med Kommisjonens melding om en ’bedre fungerende verdikjede for mat’ i oktober publiserte Eurostat første utgaven av ’European Food Prices Monitoring Tool’.

Kommisjonen la 8. juli 2009 fram resultatene av sektorundersøkelsen for legemidler. Rapporten bekrefter at det er problemer i forhold til konkurranselovgivningen på legemiddelsektoren. Spesielt forsøker selskaper som produserer originale legemidler å forhindre markedsføringen av generika og Kommisjonen varslet styrket håndhevelse av EUs regelverk på feltet.

Les hele rapporten her