Historisk arkiv

Langtidsbudsjett og CO2-utslipp i Europaparlamentet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

EUs langtidsbudsjett, Schengen-samarbeidet, reduksjonsmål for utslipp av CO2 og det polske EU-formannskapet stod på agendaen da Europaparlamentet avholdt sin siste plenumssesjon før sommerferien 4.-7. juli. Ambassaderåd Inge Thygesen rapporterer fra Strasbourg.

Sesjonen bar preg av en oppsummering av det utgående ungarske formannskapet og gjennomgang av planene for det innkommende polske formannskapet. Europakommisjonens nylig fremlagte forslag til ramme for nytt langtidsbudsjett for perioden 2014-2020 ble viet oppmerksomhet samt utfordringer i Schengen-samarbeidet forårsaket av Danmarks forsterkede grensekontroll for å forebygge smugling og ulovlig innvandring.

Det ble også holdt en avstemning over en rapport om EUs klimapolitikk. Den viste at stemningen er i ferd med å snu når det gjelder spørsmålet om hvorvidt EU ensidig skal forplikte seg til 30 prosent reduksjon i CO2 utslipp innen 2020. Parlamentet hadde også besøk fra høyrepresentant Catherine Ashton, som gjennomførte en serie debatter om ulike aktuelle spørsmål.

Fra ungarsk til polsk formannskap
Den ungarske statsminister Viktor Orban deltok på sesjonen i Strasbourg, og mottok ros og anerkjennelse for den praktiske gjennomføringen av sin formannskapsperiode. Orban måtte likevel tåle kritikk fra sine politiske motstandere fra sentrum/venstrefløy i forhold til gjennomføringen av innenrikspolitiske reformer som medielov og grunnlovsrevisjon. Det ble også rettet kritikk mot måten den statsministeren har fremstått som en euroskeptisk demagog på hjemmebane og som kompromissvillig statsmann i møte med de ulike EU-institusjonene.

Den polske statsminister Donald Tusk fikk en helt annen mottakelse. Hans EU- og europavennlige tale ble positivt mottatt fra alle hold med unntak av de mest profilerte EU-skeptikerne på ytterste høyre fløy. Den polske statsministeren viste til sitt eget lands erfaringer siden kommunismens fall som eksempel på europeisk solidaritet og kraften som ligger i EU-samarbeidet. Han understreket at svaret på dagens problemer er mer og ikke mindre europeisk samarbeid innenfor rammene av EU og dets institusjoner.

Tusk kom også med en klar advarsel til dem som forsøker å svekke Schengen-samarbeidet, og sa at fra polsk side ville de forsvare retten til fri bevegelse innenfor Schengen-området med alle tilgjengelige midler. Han  signaliserte også at Polen vil støtte opp under et relativt ekspansivt langtidsbudsjett, og utelukket ikke støtte til Kommisjonens forslag om at en større del av EU-budsjettet skal bestå av egne midler som direkte skatter og avgifter på EU-nivå. Han signaliserte også at formannskapet vil stille seg bak ideen om å arrangere en større konferanse om dette spørsmålet i løpet av høsten, med deltakelse både fra Europaparlamentet og nasjonale parlament. Avslutningsvis tok Tusk også opp temaet utenrikspolitikk, og signaliserte en forsterket oppmerksomhet om EUs østlige naboskap.

Debatt om EUs langtidsbudsjett
Kommisjonspresident Barroso presenterte forslag til nytt langtidsbudsjett for perioden 2014-2020, og fikk skryt både for å legge opp til et mer ekspansivt budsjett enn det enkelte medlemsland har signalisert vilje til å gå med på, og for å fremme konkrete forslag om økt bruk av egne midler som øremerket merverdiavgift og avgift på finanstransaksjoner. Selv om parlamentets egen rapport tar til orde for en ytterligere øking av budsjettet blant annet for å ta høyde for nye oppgaver som EUs nye utenrikstjeneste, viste debatten at de to institusjonene i det alt vesentlige står på samme linje i forkant av lange og krevende forhandlinger med Rådet og sentrale medlemsland.

Motstand mot økt mulighet til gjeninnføring av grensekontroll
Parlamentet vedtok med stort flertall en resolusjon som er kritisk til tiltak fra medlemsland som kan ses som forsøk på å gjeninnføre en form for grensekontroll. Parlamentet ber også Kommisjonen om å komme med forslag som kan sikre en restriktiv anvendelse av Schengen-avtalens eksisterende mulighet til å innføre slik kontroll og det advares mot å legge til nye unntaksmuligheter. Kommisjonen bes også om å påskynde arbeidet med forslag til ny felles asyl- og innvandringspolitikk. Resolusjonen må dels ses som et tilsvar til konklusjonene fra Det europeiske råd i juni og dels med bakgrunn til tiltak gjennomført i enkelte medlemsland den siste tiden, nå senest i Danmark med virkning fra 1. juli.

Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner ble forkastet
Parlamentet valgte å forkaste en rapport om EUs klimapolitikk. Vendingen skjedde etter at en lang rekke endringsforslag som vannet ut innholdet i den opprinnelige rapporten ble vedtatt med knapt flertall. Blant annet stemte et flertall for at 30 prosent kutt i CO2-utslippene frem mot 2020 skal gjøres avhengig av at andre land gjør det samme, og ikke ensidig for hvert enkeltland slik parlamentet tidligere har vedtatt. Som en følge av dette valgte forkjemperne for en mer ambisiøs klimapolitikk å stemme mot hele rapporten, slik at den ble forkastet med hjelp av stemmene fra ytterste høyre fløy. Formelt sett betyr det at parlamentets tidligere resolusjon med ønske om ensidige kutt på 30 prosent fremdeles blir stående, men avstemmingen viste at det har vært et klart stemningsskifte i Europaparlamentet når det gjelder klimapolitikk.

Andre viktige saker
-
Resolusjon om kvinner i ledende stillinger i næringslivet: Parlamentet vedtok med stort flertall en ikke-bindende resolusjon som fastsetter en målsetting om at kvinner bør utgjøre 30 prosent av toppledelsen i børsnoterte selskap innen 2015 og 40 prosent innen 2020. Det tas også til orde for å kvotere kvinner inn i styreverv i ledende bedrifter, og Norge nevnes eksplisitt som eksempel til etterfølgelse på dette området sammen med blant andre Frankrike, Nederland og Spania.

- Genmodifiserte organismer (GMO): Et stort flertall i parlamentet støttet medlemsstatenes adgang til å forby dyrking på visse angitte vilkår. Parlamentet går med dette mot Kommisjonens forslag, som innebærer at ulike helse- og miljømessige virkninger av GMO kun skal vurderes på europeisk nivå. Parlamentet tok også til orde for at medlemsstatene skal kunne ta hensyn til ulike sosioøkonomiske forhold i sin vurdering av hvorvidt man skal tillate slik dyrking av GMO, herunder muligheten for å unngå smitte til landbruk som drives på konvensjonelt eller økologisk grunnlag. Dette avsluttet parlamentets behandling i første lesning, og saken går nå til andre lesning i parlamentet og Rådet.

- Matmerking: Regelverk om matinformasjon er vedtatt i Europaparlamentet av matvarer for forbrukere ble vedtatt med stort flertall. Regelverket innebærer at matvarer skal merkes med informasjon som blant annet angir kaloriinnhold og mengde sukker, salt, fett og proteiner på en enhetlig og oversiktlig måte. Det nye regelverket trer i kraft tre måneder etter at det har blitt publisert i EUs offentlige journal.

•          Utenriksdebatt med HR Ashton: Debatten fokuserte på situasjonen i den arabiske verden, med hovedvekt på Syria, Libya og Jemen. I tillegg noterte man med glede den forsiktige men positive utviklingen i land som Marokko, Jordan og til en viss grad Algerie. Fra parlamentets side var man spesielt skeptisk til EUs manglende handlekraft overfor Syria, og det ble fra flere hold tatt til orde for utvidede sanksjoner og mer målrettede tiltak mot det syriske regimet. Situasjonen i Russland i forkant av høstens valg til dumaen var for øvrig tema for en egen debatt.