Historisk arkiv

Ny månedsrapport for økonomiske og finansielle saker i EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Det europeiske råd kom til enighet om å endre traktaten for å tillate en permanent ordning for støtte til euroland med betalingsproblemer, og medlemsstatene kom etter lange diskusjoner fram til en enighet om regulering av forvaltere av hedgefond. Les mer i månedsrapporten for september og oktober fra finansråd Kari Anita Syverud.

Sammendrag følger nedenfor, og hele rapporten kan finnes her.

  • Europeisk økonomi begynner å hente seg inn, men tempoet i oppgangen er svært ulik mellom landene. BNP både i euroområdet og i EU27 steg med 1,0 pst. 2. kvartal. Det var særlig Tyskland som trakk opp veksten.
  • Europakommisjonen oppjusterte vekstanslagene for europeisk økonomi betydelig i interimsprognosene som ble lagt fram 13. september. Veksten i BNP anslås til 1,7 pst. i euroområdet og 1,8 pst. i EU 27 i 2010.
  • Arbeidsledigheten har vært relativt stabil over de siste månedene, men økte til 10,1 pst. i euroområdet i september, mens ledigheten holdt seg uendret på 9,6 pst. i EU27.
  • Tolvmånedersveksten i konsumprisene i euroområdet var 1,6 pst. i august. Tidligestimat fra Eurostat tyder på at den økte til 1,9 pst. oktober.
  • I forbindelse med rentemøtet 2. september besluttet den europeiske sentralbankens (ESB) hovedstyre å videreføre de ekstraordinære likviditetstiltakene i pengepolitikken. Styringsrenten har vært holdt uendret på 1 pst. siden mai 2009.
  • Det belgiske formannskapet har blant annet satt finanstransaksjonsskatt, eller Tobin-skatt, på dagsorden i EU. Det foreligger foreløpig ikke noen konkrete forslag, og det er ikke konsensus mellom medlemslandene om en felles tilnærming. Det ble heller ikke enighet om et forslag fra Europakommisjonen om å stille krav om avgifter på bankvirksomhet for å finansiere fond til avvikling av insolvente finansinstitusjoner. I første omgang vil man søke å lage retningslinjer for å unngå dobbeltbeskatning og konkurransevridning som følge av ulike tilnærminger i ulike land.
  • Det europeiske råd kom etter påtrykk fra Tyskland på sitt møte 28. -29. oktober til enighet om å endre traktaten for å tillate en permanent ordning for støtte til euroland med betalingsproblemer. Det forutsettes at støtte skal ledsages av gjeldsforhandlinger/innebære tap for kreditorer slik at renter på statsgjeld fortsatt skal gi incentiver til budsjettdisiplin. Den såkalte non-bailoutklausulen ska1 ikke endres som følge av en slik finansieringsmekanisme. Det europeiske råd mener at traktatsendringen kan gjøres ved forenklet prosedyre siden den ikke innebærer utvidelse av unionens kompetanseområde.
  • Det europeiske råd godkjente rapporten fra arbeidsgruppen ledet av rådspresident van Rompuy som skulle se på hvordan man kan styrke det økonomiske samarbeidet og Stabilitets- og vekstpakten. Europakommisjonen la 29. september fram 6 lovforslag om økonomisk styring. Arbeidsgruppen har i stor grad har fulgt opp disse forslagene. Generelt er det enighet om at sanksjoner skal iverksettes på et tidligere tidspunkt (også knyttet til Stabilitets- og vekstpaktens (SVP) forebyggende gren), at anbefalinger og sanksjoner i det nye regimet skal gjøres semi-automatiske ved å kreve kvalifisert flertall for å avvise Europakommisjonens forslag, at man skal legge mer vekt på gjeldsutviklingen i Stabilitets- og vekstpakten og at man skal sette opp et rammeverk og et sanksjonsregime knyttet til makroøkonomiske ubalanser i tillegg til budsjettpolitikk. Arbeidsgruppen har imidlertid kun kommet fram til en politisk enighet om enkelte overordnede spørsmål. Rådet vil søke å komme til enighet om konkrete kompromisstekster basert på Europakommisjonens forslag som kan godkjennes på Det europeiske råd i desember 2010.
  • Endringer i Lisboatraktaten innebærer at Europaparlamentet har medbestemmelse på en rekke områder ved revisjonen av Stabilitets- og vekstpakten. Econ-komitéen har allerede startet diskusjonen om forslagspakken fra Europakommisjonen og de fleste signaliserer støtte for en innstramming av forslagene. Europaparlamentet er tradisjonelt for en større grad av felleseuropeiske løsninger enn Rådet, noe som sikkert vil sette sitt preg på forhandlingene. Man håper på å komme til enighet før sommeren 2011.
  • Fra årsskiftet etableres det som Europakommisjonen kaller et europeisk semester. Endringen innebærer at landene må levere inn sine budsjettplaner tidligere enn før, og det stilles større krav til planenes detaljnivå og innhold. Hovedformålet er å få vedtatt anbefalinger knyttet til de enkelte lands budsjettplaner før budsjettene vedtas i nasjonale parlament, og slik unngå en budsjettutvikling som ikke er bærekraftig.
  • Europaparlamentet og Rådet er kommet til enighet om reformen av samarbeidet for tilsyn med finansmarkedene i EU. Etter planen skal tre byråer for tilsynssamarbeid på bank, forsikring og verdipapirmarkeder opprettes fra årsskiftet. I tillegg opprettes et nytt organ for overvåking av systemrisiko, som skal ledes av den europeiske sentralbankens president.
  • Rådet kom etter lange og vanskelige diskusjoner fram til en enighet om nye regler for regulering av forvaltere av hedgefunds og andre profesjonelle investeringsfond (AIFM-direktivet). En enighet med Europaparlamentet ble oppnådd 26. oktober og en plenumsavstemming forventes i november.

Les hele rapporten her.