Rektor skal være daglig leder for både institusjonens faglige og administrative virksomhet. Styret skal avgjøre om rektor skal rekrutteres ved valg eller gjennom ansettelse. Gratisprinsippet skal lovfestes. Dette er hovedelementene i forslaget til ny felles lov om universiteter og høyskoler ( Odelstingsproposisjon nr. 79 (2003-2004), som Regjeringen la frem i dag.

Den nye loven skal være felles for statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner og gir et helhetlig rammeverk for offentlig godkjent høyere utdanning. Dette omhandler institusjonenes fullmakter til å opprette og nedlegge utdanningstilbud, kvalitetssikring av utdanningstilbud og studentenes rettigheter og plikter. Lovforslaget er en oppfølging av Ryssdalutvalgets innstilling.

Statlige universiteter og høyskoler

Loven inneholder en egen del som gjelder for statlige institusjoner, med følgende hovedforslag:

• Dagens organisering som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter videreføres.

• Rektor skal være daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet (enhetlig ledelse).
• Styret skal avgjøre om rektor skal rekrutteres ved valg eller gjennom ansettelse.
• Styrelederen skal utnevnes blant de eksterne representantene.
• Dagens modell for sammensetning av styret videreføres, men slik at rektor og prorektors plass i styret erstattes av medlemmer valgt blant de vitenskapelig ansatte.

Felles bestemmelser i loven

Et helhetlig rammeverk for offentlig godkjent høyere utdanning legger til rette for større grad av likebehandling av statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner, og skal gi alle studenter like rettigheter og plikter. Følgende sentrale forslag fremmes i lovens fellesdel:

• En felles formålsbestemmelse der det blant annet fokuseres på at utdanning og forskning skal være på et høyt internasjonalt nivå.
• Både statlige og private høyskoler kan søke om universitetsstatus og vil da kunne få faglige fullmakter på linje med dagens universiteter.
• Felles bestemmelser om ansettelse innebærer at private institusjoner får en utvidet adgang til å ansette midlertidig eller på åremål i vitenskapelige stillinger.
• Studenter får krav på permisjon under svangerskap, og studentene sikres rett til å gjenoppta studiet på tilsvarende nivå som før permisjonen.
• Studenter ved private institusjoner får lovfestet representasjon i styret og i kollegiale organer med beslutningsmyndighet.
• De private institusjonene får et tydeligere ansvar for studentenes læringsmiljø.
• Dagens gratisprinsipp lovfestes. Ved statlige institusjoner kan det som hovedregel ikke tas egenbetaling fra studentene for utdanning som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. For private institusjoner som mottar statstilskudd lovfestes det et prinsipp om at det ikke skal tas ut økonomisk utbytte av virksomheten, og at tilskudd fra staten og egenbetaling fra studenter skal komme studentene til gode.
• Nye bestemmelser skal ivareta Norges internasjonale forpliktelser - dette gjelder blant annet institusjonenes adgang til å tildele grader i samarbeid med andre institusjoner (fellesgrader) og institusjonens ansvar for agentvirksomhet ved rekruttering av utenlandske studenter.

Private universiteter og høyskoler

Loven inneholder en egen del som gjelder for private universiteter og høyskoler:

• Private institusjoner som oppfyller lovens krav og er akkreditert av NOKUT, skal fortsatt kunne søke statstilskudd. Det vil fortsatt være adgang til å søke om godkjenning og statlig tilskudd for enkeltstudier.
• På samme måte som i dag foreslås krav om et styre som øverste organ.
• For å sikre de ansattes og studentenes medbestemmelsesrett stilles det visse minstekrav til representasjon i styret. Det stilles også krav om kjønnsmessig balanse og krav om størst mulig åpenhet om styrets arbeid.
• Private institusjoners ledelsesstruktur blir ikke nærmere regulert, fordi de ikke er underlagt statlig eierskap.

Les faktablad om lov for universiteter og høyskoler

Se presentasjonen av Ot.prp. nr. 79