Nytt om bytransport i EU

 

Bakgrunn/oppsummering

Kommisjonen lanserte i januar 2007 arbeidet med tiltak for bytransport. En konsultasjonsrunde ble gjennomført våren 2007. Høsten 2007 presenterte så Kommisjonen sin grønnbok, som bl.a. Samferdselsdepartementet leverte sitt høringsinnspill til våren 2008. Oppfølging i form av en handlingsplan ble varslet av Kommisjonen høsten 2008. Denne handlingsplanen har blitt utsatt flere ganger og foreligger fremdeles ikke. Parlamentet har kritisert dette og franske Gilles Savary (PES) i transportkomitéen har laget en egen rapport.

Savarys rapport fikk bred støtte i komitédebatten 11. februar, bl.a. som følge av et grundig arbeid med å konsultere skyggerapportørene fra de andre partigruppene. Planen foreslår blant annet forbedring av statistikker; styrking av R&D for ITS; krav om at byer med mer enn 100.000 innbyggere skal ha bytransportplaner; et observatorium for bytransport; et finansieringsprogram for bytransportplaner og infrastrukturutvikling i EU; et brukerrettighetscharter og bruken av en betydelig del av EUs økonomiske redningsprogram til bytransportprosjekt som er i et avansert stadium. Kommisjonen takket komitéen for arbeidet og sa at deler av det allerede vurderes tatt med i Kommisjonens handlingsplan, og vise-president og transportkommissær Tajani lover at denne kommer i løpet av året. Nedenfor følger en nærmere oppsummering av komitéens behandling av egeninitiert handlingsplan (del 1) og Kommisjonens konferanse om bytransport ifm. EUs Sustainable Energy Week samme dag (del 2).
 
Rapporten er skrevet av praktikant Bjørn Tore Erdal (del 1) og rådgiver for energi og samferdsel Jonas Helseth (Del 2). Rapporten er godkjent av samferdselsråd Carsten Horn-Hanssen.

Del 1) Oppsummering av debatt 11. februar 2009 om utkast til handlingsplan i Parlamentets Transportkomité

Innleiing ved Rapportør Gilles Savary (PES, Frankrike)
Utkastet til ein rapport på handlingsplan for bytransport må seiast å vere eit eksepsjonelt unntak. Trass i at Kommisjonen har teke initiativet til fokus på bytransport, og har levert ei grønnbok på området har lite skjedd vidare. Kommisjonen har lenge lova ein handlingsplan på området, men denne har aldri kome. Det komiteen no ynskjer å gjere er å foreslå eit utkast til handlingsplan for Kommisjonen. Parlamentet har ikkje ein juridisk rett til dette, så det må dermed sjåast som eit sterkt politisk signal. Målet med prosedyren transportkomitéen har iverksett er å protestere mot Kommisjonen. Dei har gjeve lovnadar, og har uttalt at det er eit interessant område. Like fullt har det frå Kommisjonen si side blitt uttalt at det ikkje ligg ein handlingsplan i horisonten. Transport er eit område som er delt mellom medlemslanda og EU. Og det er eit viktig område for medbestemmelsesprosedyre. Det er vidare slik at ein ikkje kan sjå vekk i frå eit felt som er så viktig som bytransport. Klimapakken er vedtatt, og det er Savary glad for, samstundes som han peikar på viktigheten av transport med hensyn til klimaendringar. Derfor er det ifølgje Savary ”vital that we act”. Bytransport er eit felt som fell i stor grad på lokale og regionale myndigheiter. EU skal respektere subsidiaritet og EU kan etter ordføraren si meining såleis ikkje kome med generelle reglar som skal gjelde for alle.

Reaksjonar på utkastet
Brei støtte til Savarys utkast. Fleire stilte seg bak at Parlamentet må kunne ta til orde for handling på viktige område dersom dette uteblir frå Kommisjonen si side. Like fullt vart det stilt spørsmål om korvidt andre direktiv dekkar dei problemstillingane som forslaget tar opp.

Subsidiaritetsprinsippet vart framheva fleire komitemedlemer, og det vart peikt på dei store ulikheitene mellom europeiske byar. Likevel blei det uttrykt ynskje om at EU bidreg på viktige område for å bidra til betra bytransport:

• Rapportar frå Kommisjonen om effektene av byavgifter (urban tolls) og vegprising
• oppretting av transportnettverk og internettsider for utveksling av beste praksis
• forskningsmidlar
• statistisk materiale frå Eurostat.

Inntrykket er at det er brei einigheit i komiteen at det ikkje er behov for eit nytt EU-byrå. Det blir bedt om betre informasjonsgrunnlag for å fatte beslutningar, heller enn overvakning frå Kommisjonen.

Det vart vidare bedt om at ein handlingsplan bør vere varsomme i forslag som kan tenkjast å påverke næringsliv, barnefamiliar og eldre. Endeleg vart det tatt til orde for å innlemme sikkerheitsaspektet ved bytransport, samt hensynet til dei mjuke trafikantane (til dømes helseaspektet med trafikk i urbane strøk, betre reiseinformasjon, rettigheiter for syklistar og fotgjengarar, samt bilfrie dagar).

Innspel frå representant frå Kommisjonen
Kommisjonen har ikkje framlagt ein handlingsplan, men Tajani har lova at dette skal kome. Det ligg i planen for 2009. Kommisjonen fortset å gjere framsteg med hensyn til dette. Det blir arrangert ein konferanse om temaet i samband med Sustainable Energy Week. Parlamentets tiltak er eit sterkt politisk signal, som utviser eit sterkt ønske om handling frå Kommisjonen si side. Dette utkastet er ambisiøst, og forslaga kan kunne bidra til framgong for dette arbeidet. Kommisjonen kan bli inspirert av dette, begrunnelsen for at det tek tid er humanitære og finansielle ressurser.

Oppsummering av Savary (PES)
Kommentarar til dei ulike innlegga. Savary har unngått å spesifisere til dømes 40 % til jernbane og liknande i utkastet for å ikkje gi signal om at noko blir prioritert meir enn noko anna. Eining i at helseaspektet må med. Klima blir sagt å vere viktig, det same med hensyn til helseaspektet. (til dømes lungesjukdomar i urbane område med mykje trafikk). Vedrørande ”urban tolls”, så er det mange byar som set opp dette. Veiprising og erfaringar med bruk av dette må utvekslast. Med hensyn til budsjett og finans, må finansielle verktøy brukast. Ein må ta i bruk incitament. Den nye kommissæren skal evaluerast av EP, dei vil spørje kva han meiner om det overnevnte.

Frist for tillegg til utkastet er 18. februar. Vedtak i transportkomitéen forventes i mars, plenum i april. Utkast kan finnes her.

 
Del 2) Konferanse om bytransport 11.02 ifm. EUs Sustainable Energy Week

Grønne soner/LEZ
Etter at direktør i Kommisjonens DG TREN Anne Houtman hadde ønsket velkommen, holdt Caroline Ofoegbu fra FIAs (Federation Internationale de l’Automobile) Europakontor og Kerstin Meyer fra T&E (Tranport & Environment, paraplyorganisasjon for miljøvennlig transport som representerer 51 medlemsorgansisasjoner i 23 land) innledninger om såkalte grønne soner/LEZ (Low Emission Zones), altså byområder med restriksjoner på biltrafikk.

Ofoegbu understreket at borgerne er avhengige av tilgang til alle former for transport. Hun fremhevet London og flere byer i Tyskland som eksempler på hvordan LEZer der kun biler med lave utslipp får komme inn vanskeliggjør turisme, fordi man må kjøpe et klistremerke til bilens skilt som ofte er dyrt. I London fases et slikt LEZ-system inn mellom februar 2008 og oktober 2010, og etter fullstendig innføring vil man bøtelegges med £100-200 daglig ved manglende merking. Forhåndsregistrering er senest to uker før, og Ofoegbu påpekte at mange besøkende ikke planlegger sitt Londonbesøk ukesvis i forveien. Hun henviste også til en rapport fra EEA (European Environment Agency) som viser at grønne soner i byene i flere tilfeller ikke har gitt forventede resultater. Biltrafikken er ikke alltid hovedårsak til dårlig luftkvalitet i byene. Hun påpekte at 40 % av bilbrukerne angir dårlig kollektivtransportilbud som grunn til å ta bilen, og ber om at tiltak mot biltrafikk må gjøres brukervennlige – også for besøkende. Hun foreslår å:

• øke fasiliteter for å parkere i utkantstrøk og ta kollektivtransport til sentrum
• høyere frekvens på kollektivtransport
• integrere bilettsystemene for kollektivtransporten
• bedre informasjonsformidlingen om både restriksjoner og tilbud

Meyer presenterte statistikker som viser at luftkvalitet fører til 370.000 tidlige dødsfall og 100.000 sykehusinnleggelser i året, og at lydforurensning også er årsak til mange helseproblemer. Hun påpeker at EEAs rapport også kan vise til gode resultater, eksempelvis i Stockholm der man har opplevd en reduksjon på 20-25 % i biltrafikken. Hun snakket om eksterne kostnader ved biltrafikken, og trakk frem støyskjermer som et eksempel på dyre investeringer som heller burde vært brukt på reduksjoner i støykilden, altså trafikken. Hun henviste til at EF-domstolen i juli 2008 fastslo at EUs lovgivning gir borgerne rett til ren luft.

Offentlige innkjøps rolle i å få rene og energieffektive transportløsninger på markedet
Heinrich Klingenberg fra det tyske hydrogentransportfirmaet hySOLUTIONS, Roman Meininghaus fra bilprodusentforeningen ACEA og Mario Aymerich fra den europeiske investeringsbanken EIB innledet på dette temaet, sistnevnte presenterte spennende nye finansieringsordninger.

Klingenberg sa at hovedhindringen for at offentlige myndigheter kjøper miljøvennlige transportløsninger ligger i forestillingen om at disse er dyrere. Imidlertid er livssykluskostnadene ofte lavere pga energibruk, og ikke minst med tanke på eksterne kostnader. Dessuten kan kollektivtransportfirma på denne måten skape seg et miljøimage som gjør at flere vil velge dem over bilen. Han henviste dessuten til Hydrogen Bus Alliance, et verdensomspennende nettverk av storbyer som går sammen om å kjøpe over 12.000 hydrogenbusser, noe som antas å kunne bidra til å presse ned kostnadene på slik teknologi betraktelig.

Meininghaus påpekte at bilindustrien verden over er i store vansker, og den representerer 2,3 millioner arbeidsplasser i EU. Han utpekte fire områder der innsatsen må kombineres for å redusere utslippene fra biltrafikken: sjåføradferd, alternative drivstoff, kjøretøyteknologi og infrastruktur/logistikk. Han dro frem direktivet for fremme av rene og energieffektive veikjøretøy som en velkommen harmonisering for markedet, men understreket at EU må unngå overregulering og uklarheter i reglerverk.

Aymerich henviste til EUs 2020-mål og sa at energieffektivisering er den klart mest lønnsomme investering i byområder. EIB hadde fått en forespørsel fra Covenant of Mayors [1] om hvordan de kunne bidra. EIB har konkludert med at de generelle finansieringsverktøyene ikke er tilstrekkelig til å fylle byenes behov, og har satt opp et todelt program der den ene delen går på generell energieffektivisering og den andre på bytransport.

European Clean Transport Facility (ECTF) får et budsjett på €4 milliarder og skal gå til rene busser, integrering av kollektivtransportsystemer i byområder og innovative løsninger for varetransport i byene. Det planlegges en ny låneordning for attraktiv langtidsfinansiering av bytransport, CFFF (Clean bus Framework Finance Facility), første studie blir lansert i mars d.å. og implementering planlegges fra november.

Integrering av ulike transportformer i bytransporten
Fra Kommisjonens side ble CIVITAS-initiativet [2] og et europeisk observatorium for bytransport fremhevet som viktige skritt i riktig retning for å skape en helhetlig politikk, men samtidig understrekes det at ”one size does not fit all”.

Hermann Meyer, direktør for ERTICO [3] presenterte intelligente transportsystem (ITS) som en viktig del av løsningen for bytransportproblemene. Han sa at hovedutfordringene er kødannelser, utslipp, tilgjengelighet og sikkerhet, og at ITS kan bidra på alle disse. Imidlertid er utfordringene store innen datainnsamling, samordning og interoperabilitet mellom storbyer, og han ba derfor EU utvikle et lovrammeverk for dette.

Miguel Camara Botia som er ordfører i Murcia, Spania og formann for bynettverket EUROCITIES kritiserte i likhet med Europaparlamentet Kommisjonen for hittil ikke å ha kommet med den utlovte handlingsplanen på bytransport, og viste til Gilles Savarys rapport (se nedenfor) som et viktig skritt fordi byenes rolle i klimakampen anerkjennes. Også han ber EU komme med et rammeverk selv om ulikhetene krever fleksibilitet. Han minnet om at handlingsplanen ikke bare må inneholde tiltak for å redusere utslipp, men også for å oppmuntre til å gå og sykle.

11. februar stod bytransport på dagsorden i Europaparlamentets Transportkomité og på en konferanse i forbindelse med EUs Sustainable Energy Week. EU-delegasjonen oppsummerer hovedpunktene i denne rapporten.

 

Bakgrunn/oppsummering

Kommisjonen lanserte i januar 2007 arbeidet med tiltak for bytransport. En konsultasjonsrunde ble gjennomført våren 2007. Høsten 2007 presenterte så Kommisjonen sin grønnbok, som bl.a. Samferdselsdepartementet leverte sitt høringsinnspill til våren 2008. Oppfølging i form av en handlingsplan ble varslet av Kommisjonen høsten 2008. Denne handlingsplanen har blitt utsatt flere ganger og foreligger fremdeles ikke. Parlamentet har kritisert dette og franske Gilles Savary (PES) i transportkomitéen har laget en egen rapport.

Savarys rapport fikk bred støtte i komitédebatten 11. februar, bl.a. som følge av et grundig arbeid med å konsultere skyggerapportørene fra de andre partigruppene. Planen foreslår blant annet forbedring av statistikker; styrking av R&D for ITS; krav om at byer med mer enn 100.000 innbyggere skal ha bytransportplaner; et observatorium for bytransport; et finansieringsprogram for bytransportplaner og infrastrukturutvikling i EU; et brukerrettighetscharter og bruken av en betydelig del av EUs økonomiske redningsprogram til bytransportprosjekt som er i et avansert stadium. Kommisjonen takket komitéen for arbeidet og sa at deler av det allerede vurderes tatt med i Kommisjonens handlingsplan, og vise-president og transportkommissær Tajani lover at denne kommer i løpet av året. Nedenfor følger en nærmere oppsummering av komitéens behandling av egeninitiert handlingsplan (del 1) og Kommisjonens konferanse om bytransport ifm. EUs Sustainable Energy Week samme dag (del 2).
 
Rapporten er skrevet av praktikant Bjørn Tore Erdal (del 1) og rådgiver for energi og samferdsel Jonas Helseth (Del 2). Rapporten er godkjent av samferdselsråd Carsten Horn-Hanssen.

Del 1) Oppsummering av debatt 11. februar 2009 om utkast til handlingsplan i Parlamentets Transportkomité

Innleiing ved Rapportør Gilles Savary (PES, Frankrike)
Utkastet til ein rapport på handlingsplan for bytransport må seiast å vere eit eksepsjonelt unntak. Trass i at Kommisjonen har teke initiativet til fokus på bytransport, og har levert ei grønnbok på området har lite skjedd vidare. Kommisjonen har lenge lova ein handlingsplan på området, men denne har aldri kome. Det komiteen no ynskjer å gjere er å foreslå eit utkast til handlingsplan for Kommisjonen. Parlamentet har ikkje ein juridisk rett til dette, så det må dermed sjåast som eit sterkt politisk signal. Målet med prosedyren transportkomitéen har iverksett er å protestere mot Kommisjonen. Dei har gjeve lovnadar, og har uttalt at det er eit interessant område. Like fullt har det frå Kommisjonen si side blitt uttalt at det ikkje ligg ein handlingsplan i horisonten. Transport er eit område som er delt mellom medlemslanda og EU. Og det er eit viktig område for medbestemmelsesprosedyre. Det er vidare slik at ein ikkje kan sjå vekk i frå eit felt som er så viktig som bytransport. Klimapakken er vedtatt, og det er Savary glad for, samstundes som han peikar på viktigheten av transport med hensyn til klimaendringar. Derfor er det ifølgje Savary ”vital that we act”. Bytransport er eit felt som fell i stor grad på lokale og regionale myndigheiter. EU skal respektere subsidiaritet og EU kan etter ordføraren si meining såleis ikkje kome med generelle reglar som skal gjelde for alle.

Reaksjonar på utkastet
Brei støtte til Savarys utkast. Fleire stilte seg bak at Parlamentet må kunne ta til orde for handling på viktige område dersom dette uteblir frå Kommisjonen si side. Like fullt vart det stilt spørsmål om korvidt andre direktiv dekkar dei problemstillingane som forslaget tar opp.

Subsidiaritetsprinsippet vart framheva fleire komitemedlemer, og det vart peikt på dei store ulikheitene mellom europeiske byar. Likevel blei det uttrykt ynskje om at EU bidreg på viktige område for å bidra til betra bytransport:

• Rapportar frå Kommisjonen om effektene av byavgifter (urban tolls) og vegprising
• oppretting av transportnettverk og internettsider for utveksling av beste praksis
• forskningsmidlar
• statistisk materiale frå Eurostat.

Inntrykket er at det er brei einigheit i komiteen at det ikkje er behov for eit nytt EU-byrå. Det blir bedt om betre informasjonsgrunnlag for å fatte beslutningar, heller enn overvakning frå Kommisjonen.

Det vart vidare bedt om at ein handlingsplan bør vere varsomme i forslag som kan tenkjast å påverke næringsliv, barnefamiliar og eldre. Endeleg vart det tatt til orde for å innlemme sikkerheitsaspektet ved bytransport, samt hensynet til dei mjuke trafikantane (til dømes helseaspektet med trafikk i urbane strøk, betre reiseinformasjon, rettigheiter for syklistar og fotgjengarar, samt bilfrie dagar).

Innspel frå representant frå Kommisjonen
Kommisjonen har ikkje framlagt ein handlingsplan, men Tajani har lova at dette skal kome. Det ligg i planen for 2009. Kommisjonen fortset å gjere framsteg med hensyn til dette. Det blir arrangert ein konferanse om temaet i samband med Sustainable Energy Week. Parlamentets tiltak er eit sterkt politisk signal, som utviser eit sterkt ønske om handling frå Kommisjonen si side. Dette utkastet er ambisiøst, og forslaga kan kunne bidra til framgong for dette arbeidet. Kommisjonen kan bli inspirert av dette, begrunnelsen for at det tek tid er humanitære og finansielle ressurser.

Oppsummering av Savary (PES)
Kommentarar til dei ulike innlegga. Savary har unngått å spesifisere til dømes 40 % til jernbane og liknande i utkastet for å ikkje gi signal om at noko blir prioritert meir enn noko anna. Eining i at helseaspektet må med. Klima blir sagt å vere viktig, det same med hensyn til helseaspektet. (til dømes lungesjukdomar i urbane område med mykje trafikk). Vedrørande ”urban tolls”, så er det mange byar som set opp dette. Veiprising og erfaringar med bruk av dette må utvekslast. Med hensyn til budsjett og finans, må finansielle verktøy brukast. Ein må ta i bruk incitament. Den nye kommissæren skal evaluerast av EP, dei vil spørje kva han meiner om det overnevnte.

Frist for tillegg til utkastet er 18. februar. Vedtak i transportkomitéen forventes i mars, plenum i april. Utkast kan finnes her.

 
Del 2) Konferanse om bytransport 11.02 ifm. EUs Sustainable Energy Week

Grønne soner/LEZ
Etter at direktør i Kommisjonens DG TREN Anne Houtman hadde ønsket velkommen, holdt Caroline Ofoegbu fra FIAs (Federation Internationale de l’Automobile) Europakontor og Kerstin Meyer fra T&E (Tranport & Environment, paraplyorganisasjon for miljøvennlig transport som representerer 51 medlemsorgansisasjoner i 23 land) innledninger om såkalte grønne soner/LEZ (Low Emission Zones), altså byområder med restriksjoner på biltrafikk.

Ofoegbu understreket at borgerne er avhengige av tilgang til alle former for transport. Hun fremhevet London og flere byer i Tyskland som eksempler på hvordan LEZer der kun biler med lave utslipp får komme inn vanskeliggjør turisme, fordi man må kjøpe et klistremerke til bilens skilt som ofte er dyrt. I London fases et slikt LEZ-system inn mellom februar 2008 og oktober 2010, og etter fullstendig innføring vil man bøtelegges med £100-200 daglig ved manglende merking. Forhåndsregistrering er senest to uker før, og Ofoegbu påpekte at mange besøkende ikke planlegger sitt Londonbesøk ukesvis i forveien. Hun henviste også til en rapport fra EEA (European Environment Agency) som viser at grønne soner i byene i flere tilfeller ikke har gitt forventede resultater. Biltrafikken er ikke alltid hovedårsak til dårlig luftkvalitet i byene. Hun påpekte at 40 % av bilbrukerne angir dårlig kollektivtransportilbud som grunn til å ta bilen, og ber om at tiltak mot biltrafikk må gjøres brukervennlige – også for besøkende. Hun foreslår å:

• øke fasiliteter for å parkere i utkantstrøk og ta kollektivtransport til sentrum
• høyere frekvens på kollektivtransport
• integrere bilettsystemene for kollektivtransporten
• bedre informasjonsformidlingen om både restriksjoner og tilbud

Meyer presenterte statistikker som viser at luftkvalitet fører til 370.000 tidlige dødsfall og 100.000 sykehusinnleggelser i året, og at lydforurensning også er årsak til mange helseproblemer. Hun påpeker at EEAs rapport også kan vise til gode resultater, eksempelvis i Stockholm der man har opplevd en reduksjon på 20-25 % i biltrafikken. Hun snakket om eksterne kostnader ved biltrafikken, og trakk frem støyskjermer som et eksempel på dyre investeringer som heller burde vært brukt på reduksjoner i støykilden, altså trafikken. Hun henviste til at EF-domstolen i juli 2008 fastslo at EUs lovgivning gir borgerne rett til ren luft.

Offentlige innkjøps rolle i å få rene og energieffektive transportløsninger på markedet
Heinrich Klingenberg fra det tyske hydrogentransportfirmaet hySOLUTIONS, Roman Meininghaus fra bilprodusentforeningen ACEA og Mario Aymerich fra den europeiske investeringsbanken EIB innledet på dette temaet, sistnevnte presenterte spennende nye finansieringsordninger.

Klingenberg sa at hovedhindringen for at offentlige myndigheter kjøper miljøvennlige transportløsninger ligger i forestillingen om at disse er dyrere. Imidlertid er livssykluskostnadene ofte lavere pga energibruk, og ikke minst med tanke på eksterne kostnader. Dessuten kan kollektivtransportfirma på denne måten skape seg et miljøimage som gjør at flere vil velge dem over bilen. Han henviste dessuten til Hydrogen Bus Alliance, et verdensomspennende nettverk av storbyer som går sammen om å kjøpe over 12.000 hydrogenbusser, noe som antas å kunne bidra til å presse ned kostnadene på slik teknologi betraktelig.

Meininghaus påpekte at bilindustrien verden over er i store vansker, og den representerer 2,3 millioner arbeidsplasser i EU. Han utpekte fire områder der innsatsen må kombineres for å redusere utslippene fra biltrafikken: sjåføradferd, alternative drivstoff, kjøretøyteknologi og infrastruktur/logistikk. Han dro frem direktivet for fremme av rene og energieffektive veikjøretøy som en velkommen harmonisering for markedet, men understreket at EU må unngå overregulering og uklarheter i reglerverk.

Aymerich henviste til EUs 2020-mål og sa at energieffektivisering er den klart mest lønnsomme investering i byområder. EIB hadde fått en forespørsel fra Covenant of Mayors [1] om hvordan de kunne bidra. EIB har konkludert med at de generelle finansieringsverktøyene ikke er tilstrekkelig til å fylle byenes behov, og har satt opp et todelt program der den ene delen går på generell energieffektivisering og den andre på bytransport.

European Clean Transport Facility (ECTF) får et budsjett på €4 milliarder og skal gå til rene busser, integrering av kollektivtransportsystemer i byområder og innovative løsninger for varetransport i byene. Det planlegges en ny låneordning for attraktiv langtidsfinansiering av bytransport, CFFF (Clean bus Framework Finance Facility), første studie blir lansert i mars d.å. og implementering planlegges fra november.

Integrering av ulike transportformer i bytransporten
Fra Kommisjonens side ble CIVITAS-initiativet [2] og et europeisk observatorium for bytransport fremhevet som viktige skritt i riktig retning for å skape en helhetlig politikk, men samtidig understrekes det at ”one size does not fit all”.

Hermann Meyer, direktør for ERTICO [3] presenterte intelligente transportsystem (ITS) som en viktig del av løsningen for bytransportproblemene. Han sa at hovedutfordringene er kødannelser, utslipp, tilgjengelighet og sikkerhet, og at ITS kan bidra på alle disse. Imidlertid er utfordringene store innen datainnsamling, samordning og interoperabilitet mellom storbyer, og han ba derfor EU utvikle et lovrammeverk for dette.

Miguel Camara Botia som er ordfører i Murcia, Spania og formann for bynettverket EUROCITIES kritiserte i likhet med Europaparlamentet Kommisjonen for hittil ikke å ha kommet med den utlovte handlingsplanen på bytransport, og viste til Gilles Savarys rapport (se nedenfor) som et viktig skritt fordi byenes rolle i klimakampen anerkjennes. Også han ber EU komme med et rammeverk selv om ulikhetene krever fleksibilitet. Han minnet om at handlingsplanen ikke bare må inneholde tiltak for å redusere utslipp, men også for å oppmuntre til å gå og sykle.