Historisk arkiv

Nyttårsbrev fra næringsråden

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra næringsråd Per Mannes, EU-delegasjonen

I sin rapport ved starten av 2012 oppsumerer og kommenterer næringsråd Per Mannes utviklingen i eurosamarbeidet, betydningen av det samfunnsmessige perspektivet i EUs vekststrategi, Europa 2020 samt ulike sider ved samarbeidet mellom Norge og EU.

Under følger noen av hovedpunktene i nyttårsbrevet.

Eurokrisen
Ved inngangen til 2012 står EU fortsatt overfor store utfordringer med å håndtere krisen i eurosonen. Utkast til en mellomstatlig avtale om finans- og budsjettdisiplin blir nå utarbeidet og vil bli framlagt for det planlagte uformelle møtet i Det europeiske råd (DER) 30. januar. Planen er å undertegne avtalen i tilknytning til møtet i DER i mars med ratifisering i løpet av 2012.

Det er forhåpninger om at eurolandenes traktatfestede forpliktelser om å overholde regelverket for finans- og budsjettdisiplin vil øke tilliten i markedet. Samtidig er det en risiko for at politiske og institusjonelle konflikter i arbeidet med å få en avtale på plass vil kunne undergrave tilliten både til euro- og EU-samarbeidet. Særlig vil det bli problematisk om ett eller flere euroland får problemer med ratifiseringen.

EUs vekststrategi - Europa 2020
Gjennomføringen av EUs vekststrategi, Europa 2020 har kommet noe i skyggen av den løpende gjeldskrisen. Europakommisjonen har imidlertid vist stort engasjement i oppfølgingen av en rekke politikkområder og handlingsplanen for det indre marked. Erkjennelse av at økt vekstevne og sysselsetting er avgjørende for håndteringen av gjeldsproblemene ligger også til grunn for det planlagte uformelle toppmøtet om vekststrategien 30. januar.

Det europeiske semester for 2012 er viktig for gjennomføring av vekststrategien. De enkelte medlemslandene vil nå utarbeide nasjonale restruktureringsplaner i samarbeid med Europakommisjonen som deretter vil presentere sine anbefalinger for DER i juni 2012. Det kan forventes økt engasjement fra DER i oppfølging av enkeltland som har spesielle strukturelle problemer.

For flere av strategiens hovedmålsettinger om å skape kunnskapsbasert, bærekraftig og inkluderende vekst går utviklingen i feil retning. Siden strategien ble vedtatt i 2010 har veksten vært avtagende med økende fare for resesjon. Basert på tidligere erfaringer i EU, kreves det høy vekst for å få ned arbeidsløsheten. I det følgende gis kommentarer til noen hovedelementer i Europa 2020.

- Utvikling og håndhevelse av regelverket for det indre marked (Single Market Act, SMA) prioriteres. SMA følges opp av Kommisjonen med en rekke EØS-relevante forslag til forordninger og direktiver.

- Bærekraftig vekst skal stimuleres gjennom regelverksutvikling som bidrar til å oppfylle EUs klima og miljømål, herunder den nye kvotehandelsordningen for karbonutslipp (ETS), direktivet om fornybar energi og energieffektivisering med veikart for karbonnøytralitet, energi- og ressurseffektivitet. Den rådende oppfatningen er at en ambisiøs miljø- og klimapolitikk vil gi nye muligheter for næringsvirksomhet og styrke konkurranseevnen i EU.

- I forslag til EUs felles budsjettramme for perioden 2014-2020 har Kommisjonen foreslått budsjettøkning og omprioriteringer for bedre utnyttelse av felles budsjettmidler. Kommisjonen ønsker også å utvikle sitt eget inntekstgrunnlag for å gjøre seg mindre avhengig av nasjonale budsjettbidrag. Diskusjonen vil fortsette under det danske formannskap og forventes å pågå i hele 2012.

Norges involvering og interesser
Norge har støttet hovedprioriteringene i Europa 2020-strategien gjennom innspill både fra statsministeren og nærings- og handelsministeren. Det er også gitt innspill til utarbeidelsen av handlingsplanen for den indre marked.

Selv om Norge står i en økonomisk særstilling, blir vi stadig minnet om at den økonomiske krisen også vil ramme Norge. Dette gjelder i første rekke eksportrettet næringsliv og reiselivsnæringen.

- Det kan være enda større grunn til bekymring for de mer langsiktige utfordringene konkurranseutsatte næringer vil stå overfor med et økende gap mellom norsk og europeisk/internasjonalt kostnadsnivå.  

- Det samfunnsmessige perspektivet i Europa 2020-strategien blir enda tydeligere når en ser prioriteringene i et 2050 perspektiv. Dette er samfunnsmål Norge i stor grad deler. Gjennom EØS-avtalen deltar vi i regelverksutvikling som fremmer et miljø- og klimavennlig samfunn. EØS-avtalen gir oss også tilgang til EUs programsamarbeid som innrettes for å bidra til å realisere målene i Europa 2020-strategien.

- I norsk europapolitikk er det viktig å identifisere norske interesser så tidlig som mulig for å kunne påvirke politikkutforming og konkrete forslag til regelverk. De tidsmessige utfordringene øker i og med at Europakommisjonen i oppfølgingen av handlingsplanen for det indre marked nå presenterer forslag i høyt tempo. Samtidig legges det opp til en effektivisering av den videre beslutningsprosessen mellom Ministerrådet og Europaparlamentet.

- For etablering av nye arbeidsplasser basert på ny kunnskap, entreprenørskap og innovasjon spiller små- og mellomstore bedrifter (SMB) en nøkkelrolle. I desember la Europakommisjonen fram forslag til forordning om etablering av kapitalfond for SMB. Oppfølging av handlingsplanen for SMB, inkludert forenklingsarbeidet, er relevant for de fleste norske bedrifter. NHD har engasjert seg i dette arbeidet med fastsettelse av konkrete forenklingsmål og etablering av prosedyrer for næringslivet til å komme med innspill til forenklinger.

- Kommisjonens råvaremelding som ble fremlagt i februar i 2011 refererte også til det norske ressursgrunnlaget for kritiske råmaterialer. Dette ble fulgt opp i forbindelse med behandlingen i Europaparlamentet, hvor spesielt ressurstilgangen i et nordområdeperspektiv ble presentert. I lys av arbeidet med å utvikle en norsk strategi for råmaterialer og  og oppfølgingen nordområdestrategi er dette et interessant samarbeidsområde med EU  ikke minst i relasjon til den forventede lanseringen av innovasjonspartnerskap for råmaterialer og samarbeidet om forskning og innovasjon (forslaget til Horizon 2020-program).

- Norsk og europeisk skipsfartsnæring er grunnleggende positiv til klima- og miljøkrav for skipsfarten basert på globale løsninger. I påvente om enighet globalt arbeider  Kommisjonen  med å utvikle alternative løsninger. Den norske NOx-ordningen blir sannsynligvis vurdert som et mulig element for en løsning.

I tillegg til mer utfyllende kommentarer til punktene ovenfor kan du i selve nyttårsbrevet også lese om blant annet investeringer i hovednettverk for transport, energi og telekommunikasjoner knyttet til EU, romvirksomheten, prosessindustrien og maritim sektor.