Historisk arkiv

Prioriteringer for utenriks- og sikkerhetspolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Prioriteringer fremover innen utenriks- og sikkerhetspolitikk i EU er blant annet bistandseffektivitet og giverkoordinering i utviklingspolitikken, og fortsettelse av arbeidet innenfor rammen av EUs sikkerhetsstrategi, med vekt på klimaendinger og energisikkerhet. Videre prioriteres fremme av menneskerettigheter, og utvikling av EUs forhold til USA med fokus på flere sentrale spørsmål.

Formannskapene for de kommende tre halvårene, Spania, Belgia og Ungarn, har blitt enige om sine prioriteringsområder for perioden 2010-2011 i det såkalte trioprogrammet. Trioprogrammet henviser til ”trioen” av de kommende formannskapene, og deres prioriteringer i EU for det kommende halvannet året. Spania, Belgia og Ungarn er den første trioen med en formalisert funksjon i henhold til Lisboa-traktaten. Målet er å skape bedre kontinuitet mellom formannskapene. I denne rapporten oppsummerer EU-delegasjonens Anne Sofie Bjelland prioriteringene innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Menneskerettigheter
Fremme av menneskerettigheter skal fortsatt stå sentralt i alle deler av EUs utenrikspolitikk, og i særdeleshet vil avskaffelse av dødsstraff prioriteres. Bekjempelse av straffrihet og styrking av rettsstaten vil likeledes stå sentralt, og EU vil fortsatt gi sin fulle støtte til Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Utviklingspolitikk
Man vil arbeide for å overholde forpliktelsene fra Monterrey og Doha, og beholde målsetningen om at bistand skal utgjøre 0,56 prosent av EUs totale bruttonasjonalinntekt (BNI) i løpet av 2010. Bistandseffektivitet og giverkoordinering vil også være sentrale temaer for EU. Tusenårsmålene vil naturligvis stå sentralt, særlig med hensyn til helse, miljø og jordbruk. Forholdet til Afrika, Karibien og Stillehavsområdet (ACP-landene) er viktig for EU, og man vil konsentrere innsatsen om å ferdigstille den andre revisjonen av Cotonouavtalen, samt arbeide for å inngå endelige økonomiske partnerskapsavtaler (EPAs).

Naboskapspolitikk – sørlig dimensjon
Man tar sikte på en ”ny giv” for Middelhavsunionen gjennom et andre toppmøte våren 2010, hvilket også skal resultere i det første arbeidsprogrammet. Opprettelsen av et sekretariat for Middelhavsunionen i Barcelona vil naturlig nok også stå sentralt. Samtidig vil man videreutvikle det bilaterale forholdet til en rekke av landene i regionen, og fra et norsk perspektiv fremstår nok særlig EUs relasjoner med Israel og Syria som spesielt interessante.

Naboskapspolitikk – østlig dimensjon
Trioen vil fortsette gjennomføringen av Det østlige partnerskap (EaP) gjennom økt bilateralt samkvem og et nytt multilateralt rammeverk mellom EU og Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Hviterussland, Moldova og Ukraina. Målet er raskere reform, tilpasning av lovverk og økt økonomisk integrasjon. EU vil forhandle om dype og omfattende frihandelsavtaler med landene som er WTO-medlemmer, samt arbeide med visumliberalisering som et langsiktig mål. Det blir et EaP-toppmøte i først halvdel av 2011.

Russland
EU vil videreutvikle det strategiske partnerskapet. Viktige prosesser er forhandlingene om en ny avtale med Russland, implementeringen av veikartet for de fire felles rom (common spaces), og EUs ønske om russisk WTO-medlemskap, som vil muliggjøre en bilateral frihandelsavtale.

Sentral-Asia
Gjennomføringen av Sentral-Asia-strategien vil fortsette. Hovedområdene omfatter menneskerettigheter, rettsstaten, godt styresett og demokratisering; utdanning; økonomisk utvikling, handel og investeringer; energi og transport; miljø og vann; felles trusler og utfordringer; samt interkulturell dialog. EU ønsker også tettere bilateralt samarbeid med de sentralasiatiske landene.

Transatlantiske relasjoner
Forholdet til USA vil være en prioritet for EU. Samarbeidet vil vektlegge multilaterale spørsmål som klima, energi, finanskrisen, krisehåndtering og utvikling. Andre samarbeidsområder omfatter EU-US Energy Council, 2007-programmet for økonomisk samarbeid og regulatorisk dialog. EU ønsker å utvide dialogen om regionale spørsmål, ikke-spredning, avrustning og sikkerhet, med mulighet for felles handling. EU vil også vurdere muligheten for økt samarbeid om frihet, sikkerhet og rettferdighet, samt anti-terrorisme.

Midtøsten
Fredsprosessen mellom Israel og palestinerne står i en særstilling i EUs midtøstenpolitikk, og man vil fortsatt støtte alle bestrebelser på å nå en tostatsløsning. Irans atomprogram samt situasjonen i Irak nevnes også som prioriterte områder.

Afrika
Oppfølging av den felles strategien fra toppmøtet i Lisboa i desember 2007 vil videreføres i sin fulle bredde. Strategien dekker som kjent praktisk talt alle politikkområder, og trioprogrammet ser ikke ut til å snevre inn strategiens fokus. Fred og sikkerhet på det afrikanske kontinent er et sentralt spørsmål, og samarbeidet med AU står sentralt i denne sammenhengen. Spesielt nevnes dessuten Afrikas Horn, De store sjøer og Sahel som særlig fokuserte områder.

Latin-Amerika og Karibien
Det sjette toppmøtet mellom Latin-Amerika og Karibien vil finne sted i vårsemesteret 2010, og vil fokusere på oppfølging av den felles handlingsplanen. Toppmøter med Mexico og Brasil vil også arrangeres i 2010. Det må kunne sies at forholdet til denne regionen ikke er preget av klart politisk fokus i trioprogrammet, selv om det spanske formannskapet naturlig nok vil fokusere på regionen.

Asia
EU ønsker å utvikle og styrke forholdet til asiatiske land. Det blir et ASEM8-toppmøte i annen halvdel av 2010. EU vil inngå og implementere bilaterale partnerskaps- og samarbeidsavtaler, og – om mulig – en frihandelsavtale med ASEAN. EU ønsker å slutte seg til ”Treaty of Amenity and Cooperation”. EU ønsker nye kontraktsforhold til Kina (styrkede økonomiske relasjoner, politisk kontakt, MR-dialog), Sør-Korea (strategisk partnerskap) og India (partnerskaps- og samarbeidsavtale). EU vil følge utviklingen i Burma og støtte arbeidet som gjøres regionalt og av FN for å bidra til en overgang til demokrati i landet.

Afghanistan & Pakistan
EU opprettholder fokus her, og vil forfølge implementering av EUs handlingsplan for styrket innsats i landene. EU vil jobbe med den nye regjeringen for å bistå landet i tiden fremover.

Ikke-spredning og nedrustning
Man vil videreføre implementering av EUs strategi mot spredning av masseødeleggelsesvåpen, samt delta aktivt i implementering av sikkerhetsrådsresolusjon 1887 (2009). Man vil også arbeide videre med EUs strategi for å bekjempe ”illicit accumulation and trafficking of small arms and light weapons”, samt aktivt engasjere seg i forhandlingene for en våpenhandelsavtale.

Kampen mot terrorisme
Det nevnes kort at man viderefører arbeidet med implementering av EUs anti-terror strategi.

Vest-Balkan
Man vil jobbe for ytterligere å styrke landenes europeiske (i betydningen EU) perspektiv, der EUs stabiliserings og assosieringsprosess blir det viktigste instrumentet. Man vil fortsette arbeidet med å få på plass en stabiliserings- og assosieringsavtale med Bosnia-Herzegovina, så vel som ratifisering og implementering av samme med Serbia. Veikartet for visumliberalisering følges opp. 

Sikkerhetspolitikk (CSDP)
I omtalen av CSDP (Common Security and Defence Policy) slås det fast at EU vil fortsette å arbeide innenfor rammen av EUs sikkerhetsstrategi, med særlig vekt på nye trusler knyttet til klimaendring og energisikkerhet.

Det heter at EU vil fortsette å forsterke CSDP med alle dens komponenter for å styrke EUs rolle som en global og uavhengig aktør innen konfliktforebygging, kriserespons, krisehåndtering og post konflikt-stabilisering, med et særlig fokus på sivil-militær synergi. For å forbedre effektiviteten i krisehåndteringen vil det bli oppfordret til nye samarbeidsformer, inkludert multinasjonale løsninger så som sammenslåing av ressurser, trening og logistikk, samt nye muligheter som Lisboatraktaten åpner for.

Det vil bli rettet spesiell oppmerksomhet mot realisering av sivile og militære styrkemål (”Headline goals”), og forbedring av EUs evne til rask utrykning blir en prioritet. Man vil søke nye muligheter i utviklingen av sivile kapabiliteter og Det europeiske forsvarsbyråets (EDAs) arbeid for utvikling av kapabiliteter.

EU vil søke å utvikle tettere samarbeid med FN, NATO, OSSE, AU og andre internasjonale og regionale organisasjoner. En vil legge særlig vekt på en videre forbedring av relasjonene til NATO på det politisk-strategiske nivå, inkludert utviklingen av kapabiliteter.

Formannskapene vil gjøre opp status etter ti års fremgang når det gjelder kriseforebygging, og foreslå nye tiltak i forbindelse med tiårsjubileet for opprettelsen av EUs program for å forhindre voldelige konflikter (Gøteborgprogrammet).

Forbedring av planlegging og operativ håndtering av både militære og sivile operasjoner vil bli prioritert. Det vil det bli gitt prioritet til å skaffe tilstrekkelige finansielle midler tilgjengelig for EUs ekspanderende krisehåndteringsrolle.

I forbindelse med markeringen av at det er ti år siden vedtaket i FNs sikkerhetsråd av resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, vil formannskapene fremme menneskerettigheter og likestilling i planleggingen og utøvelsen av CSDP-operasjoner.

Formannskapene vil fremme den europeiske sikkerhets- og forsvarskulturen og fortsette å styrke EUs institutt for sikkerhet og forsvar (ESDC).