Historisk arkiv

Rådsmøte jordbruk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Under rådsmøtet for jordbruk og fiskeri i forrige uke ble i realiteten bare to beslutninger tatt på jordbruksområdet. Det ble delvis politisk enighet om regler for handel med tømmer og det ble vedtatt statsstøtte til oppkjøp av jord i Ungarn og Baltikum. Det rapporterer EU-delegasjonens landbruksråd, Bjørn Eidem.

Rådsmøtet (jordbruk og fiskeri) fant sted 14.-16.12. i Brussel. I tråd med forhåndsforventningene tok fiskerisakene mye tid og det ble en sen kveld med fisk den 15.12. Landbrukssakene ble hovedsakelig behandlet den 16.12., men det ble i realiteten bare tatt to beslutninger på dette området: 1) om den delvise politiske enigheten om regler for handel med tømmer og 2) statsstøtte til oppkjøp av jord i Ungarn og Baltikum.

Handel med tømmer og skogprodukter
For skog ble medlemmene enige om en ”due diligence”-prosess for tømmerimportører, men ikke eksplisitt forbud mot import av ulovlig hugget tømmer. Due diligence skal omfatte ”directly related environmental legislation”, ikke sosialt regelverk i bredere forstand. Bare de som setter tømmerprodukter på EØS-markedet første gang (første-gangs importører og produsenter) omfattes av reglene, ikke de andre leddene i salgskjeden.

Eksperimenter på dyr
Den andre DG Environment-saken reglverket for eksperimenter på dyr, hvor rådet tok rapporten om conciliation-forhandlingene med Parlamenetet til etterretning. (http://register.consilium.europa.eu/pdf/en/08/st15/st15546.en08.pdf )

Dyrevelferd og merking
Det var en grundig gjennomgang av forslaget til regelverk for dyrevelferd og merking (se lenke), og en av lunsj-sesjonene ble brukt til meningsutveksling om den framtidige dyrevelferdspolitikken. Vi merker oss at notatet om merking er ført i pennen av norsk nasjonal ekspert Jostein Dragset.

Forbrukermerking
Under ”aob” tok rådet framdriftsrapporten om forbrukermerking til etterretning (se lenke). Saken skal nå drives videre under det spanske formannskapet og er under forberedelse til første høring i EP med votering berammet til juni. 

Andre Sanco-saker
Kommissær Vassiliou understreket for rådet at det foregår en tett dialog med Russland. om SPS og Nederlands Gerda Verburg dro argumentasjonen for økt subsidiaritet i godkjenning av GMO og fikk støtte fra bl.a. Østerrike og Ungarn.

Jordbruks- og matmarkedspolitikk
På pressekonferansen etter rådsmøtet sa Eskil Erlandsson at han var fornøyd med at det under det svenske formannskapet var gjort framskritt på alle de tre områdene som de i utgangspunktet hadde prioritert: a) jordbruk og klima, b) bærekraftige fiskerier og c) dyrevelferd. Han gjennomgikk så sakene som hadde vært oppe på rådsmøtet:

  1. Forenkling av CAP. 
  2. Bygdeutvikling i CAP etter 2013.
  3. Bedre funksjon i markedet for matvarer.
  4. Situasjonen i markedet for melk og høynivågruppens arbeid

Erlandsson understreket på pressekonferansen at man nå hadde kommet et langt stykke med det danske forslaget om forenkling av CAP. Mariann Fischer Boel mente at man hadde kvitter ut hele 25 av de 39 punktene i grunnlagsdokumentet.

Rådet notert seg første rapportering fra Høynivågruppen for melkemarkedet (Demarty-gruppen). Markedssituasjonen er for øvrig passert det mest kritiske og synes å være i bedring.

Med hensyn til konkurranse og funksjon i matmarkedet hadde dokumentasjonen fra Kommisjonen (av 28.10.09) blitt presentert for Rådet. Men det hadde ikke blitt tid til å behandle den nærmere. Det blir nå opp til det spanske formannskapet å ta den videre.

På mange måter var diskusjonen om bygdeutvikling den mest politisk ladede og med den klart største ”elefanten i rommet”. Erlandsson oppsummerte at det var stor enighet om at pilar 2 inneholder viktige virkemidler som skal ha en viktig plass i framtidens CAP. Mariann Fischer Boels (MFB) kommentarer på pressekonferansen viser imidlertid at det fortsatt er ulike syn på hvilke av virkemidlene i pilar 2 som er viktigst. Hun understreket på vanlig måte innovasjon og lønnsomhetsutvikling, men tok også med klima-tilpasning.

Elefanten i rommet heter imidlertid G22. Den ble ikke nevnt med et ord på rådsmøtet. På pressekonferansen understreket Erlandsson det prinsipielle i at alle medlemsland burde ha adgang til diskusjonen om CAPs framtid. Da MFB ble spurt om å kommentere Paris-deklarasjonen og G22-møtet i forrige uke ble hun på en måte svar skyldig. Hennes grep var å hevde at møtet og deklarasjonen i Paris var ”en reaksjon på papiret som ble lekket fra Barrosos budsjetteam tidligere i høst” og som nå er grundig ”mortifisert” (og således en misforståelse?). Dessuten understreket hun at det fortsatt er Kommisjonens prerogativ å fremme forslag i EU-systemet.

Etter det svenske formannskapet, veien videre for EUs jordbrukspolitikk
G22 er imidlertid fortsatt høyst levende. Det nye nå er at Polens har inntatt en ledende rolle og vil invitere til et nytt møte i Warszawa i januar. Nå ifm rådsmøtet hadde Polen tatt initiativ til et møte i ”G11” som er en gruppe av nye medlemsland som ønsker mest mulig utjevning i enkeltbruksstøtte og lik arealbasert støtte. Denne gruppen har bestemt seg for å arbeide innenfor G22. EUs landbrukspolitiske debatt har i 2009 vært preget av gjennomføringen av helsesjekken, som innebærer et viktig skritt mot deregulering, spesielt i melkemarkedet hvor produksjonskvoter for melk skal avskaffes og produksjonen i EU blir fri etter 2013. Dette skjedde samtidig med den økonomiske krisen som bl.a. har rammet melkemarkedet hardt. Tyskland og Frankrike tok tidlig til orde for å revurdere den vedtatte reformen og støtte melkesektoren i en vanskelig tid. De to nevnte landene har gått i brèchen og fått med seg de i alt 22 av EUs medlemsland som fikk drevet igjennom en ekstraordinær støttepakke på 300 mill €.

Polariseringen mellom deregulering og tradisjonalister i EUs jordbrukspolitikk vil nok fortsette, men bli mindre akutt. For de konservative i europeisk landbrukspolitikk er vesentlig styrket. Mariann Fischer Boel skal reise hjem til Danmark, og blir erstattet av den franskorienterte rumeneren, Dacian Ciolos. Det nyvalgte Europaparlamentet er landbruksvennlig og har fra 1.12.då. medbestemmelsesrett i jordbrukspolitiske saker, på lik linje med Rådet. Ved årsskiftet skal det svenske presidentskapet gi stafettpinnen videre til det spanske formannskapet, deretter kommer belgierne. Dermed kommer formannsklubba nærmere det jordbrukspolitiske sentrum i EU.

Norges delegasjon til EU
Bjørn Eidem, landbruksråd