Historisk arkiv

Rapport om EUs langtidsbudsjett og videre prosess

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Av Finansråd Astrid Erlingsen og Magnus Utseth Christoffersen, EU-delegasjonen

EUs medlemsland har blitt enige om hvordan langtidsbudsjettet (MFF) for 2014-2020 skal se ut. Det innledes nå forhandlinger med Europaparlamentet.

EUs medlemsland har blitt enige om hvordan langtidsbudsjettet (MFF) for 2014-2020 skal se ut. Det innledes nå forhandlinger med Europaparlamentet, som har varslet at det ikke uten videre vil akseptere budsjettforliket og trolig vil stille en rekke krav om blant annet økt fleksibilitet.

EU-delegasjonen har laget en rapport om EUs langtidsbudsjett for perioden 2014-2020. Rapporten ser nærmere på budsjettprosessen og noen av enkeltpostene i budsjettet, samt eventuell betydning for norske interesser. Les hele rapporten her.

Budsjettavtalen som ble inngått under møtet i Det europeiske råd 8. februar har en ramme for bevilgningsforpliktelser på totalt 960 milliarder euro. Dette innebærer en nedskjæring på 3,5 prosent sammenlignet med inneværende budsjett (2007-2013).

De tre klart største postene på budsjettet er
- konkurransekraft, som omfatter bl.a. forskning, utdanning og infrastruktur
- samhørighetspolitikk og
- bærekraftig vekst/naturressurser, herunder landbruk.

Forskning og innovasjon viktigst for Norge
Bevilgningene til samhørighet og landbruk har gått ned sammenliknet med forrige budsjett. Derimot har budsjettet til konkurransekraft økt, herunder postene til forskning, utdanning og innovasjon.

– Selv om økningen har vært relativt stor på forskning og innovasjon, så er den mindre enn det Europakommisjonen opprinnelig foreslo. Samtidig ser man en satsning på tiltak for å avhjelpe den voksende ungdomsledigheten i Europa, sier finansråd Astrid Erlingsen ved EU-delegasjonen.

Bevilgningene til forskning, utdanning og innovasjon vil berøre Norge direkte. Norge har lang tradisjon for å delta i EU-programmer som rammeprogrammet for forskning.  Økt satsning på kunnskap og innovasjon i EUs budsjett vil innebære at også Norges økonomiske bidrag vil øke ved deltakelse i neste generasjons EU-programmer. Norges finansielle bidrag beregnes på bakgrunn av en formel i EØS-avtalen.

Europaparlamentet ønsker mer fleksibilitet
Selv om medlemslandene har blitt enige om budsjettet, gjenstår det fortsatt at Europaparlamentet gir sin godkjennelse. Parlamentet ønsker mer fleksibilitet til å flytte eventuelle ubenyttede midler til andre poster, eventuelt til andre budsjettperioder.  Det er også ønske om en evaluering to eller tre år inn i budsjettperioden, samt at budsjettet i større grad skal finansieres gjennom EUs egne ressurser og i mindre grad ved overføringer fra medlemsstatene.

Det er blant annet disse spørsmålene som nå er gjenstand for diskusjoner og forhandlinger mellom Europaparlamentet og Rådet.

Les hele rapporten fra EU-delegasjonen om EUs langtidsbudsjett for 2014 - 2020 her.