Bredbånd til europeiske bygder

En del EU-land har penger og har iverksatt krisetiltak, ikke minst overfor finanssektoren, men også overfor industri og andre næringer. Frankrikes støtte til bilindustrien er et profilert eksempel. Fellesskapsorganisasjonen EU har bare de pengene de får av medlemslandene og de er lukket inne i en flerårig streng budsjettdisiplin. Det som nå er på trappene som EUs bidrag til det globale orkestret av økonomiske krisepakker er et opplegg bestående av støtte til bærekraftig energi bl.a. vindkraft, dessuten satsing på såkalte nye utfordinger på landbrukssektoren og, mest omtalt, satsing på bredbåndsutbygging i rurale strøk. Pakken skal koste omkring 5 mrd €, pengene skal tas fra eksisterende budsjetter så det ekspansive elementet i keynsiansk forstand er tvilsomt.

Viviane Reding som er kommisjonær for ”informasjonssamfunn og medier” har vært klar i sine uttalelser og gått inn for at ”vi nå må gjøre vårt ytterste for å  gi alle EUs borgere internetteknologi”. Hun peker bl.a. på en analyse som viser at halvparten av produktivitetsveksten i EU kommer fra internetteknologi og hun understreker viktigheten av at også  landdistrikter får full dekning med moderne bredbånd. Hun understreker at vekstimpulsen av høyhastighet-IKT er særlig viktig i distriktsnæringer med stort innslag av små og mellomstore bedrifter. Hennes kollega på ”landbrukspolitikk og bygdeutvikling”, danske Mariann Fischer Boel, støtte helhjertet denne innstillingen til rådet som innebærer at ca en firedel av ”krisepakken” på 5 milliarder € vil gå til bredbåndsutbygging på landsbygda.

Det er minst to ”bredbåndskløfter” i EU. Mellom by og land og mellom nye og gamle medlemsland er det store forskjeller. Det er allerede bevilget betydelige beløp for å bringe de nye medlemslandene i Baltikum, sentral- og øst-Europa opp og fram på dette området, den nye satsingen med bygdefokus kommer i tillegg. I følge Eurostat er det fortsatt null berdbåndsdekning på bygdene i Romania, Bulgaria og Kypros. I slovakiske, polske og greske bygder er det fortsatt mindre enn halvparten av befolkningen som har mulighet for å koble seg til nettet med bredbånd. Bare de topografisk mest homogene, Danmark, Belgia, Nederland og Luxemburg har full dekning, også Frankrike ligger høyt med dekning for 97 prosent av bygdebefolkningen. I følge Eurostat kommer deretter Storbritannia med 96 prosent, Norge med 94 prosent, Finland med 91 prosent og Sverige med 90 prosent dekning til grisgrendte strøk.

Et forhold er tilgangen, noe annet er faktisk bruk. Her er statistikken mangelfull, men som eksempel  nevnes at 80 prosent av svenske gårder har adgang til internettet, og en tredjedel av disse bruker internett daglig, den samme andel kommuniserer med landbruksmyndighetene over nettet. I andre regioner, f.eks. Toscana og Ungarn, bruker kun en firedel av bøndene nettet, noe som vurderes som et handikap i forhold til produksjonsplanlegging, prisvurderinger, værmeldinger og samarbeidsavtaler med produsentorganisasjoner og andre markedsaktører.

Kommisjonen erklærer nå at det skal etableres full dekning ”bredbånd til alle” inne 2010. Det er ambisiøst selv om man holder Romania og Bulgaria utenom. Men det er et viktig politisk signal, ikke minst er analysen om at bredbåndsutbygging er et av de mest virkningsfulle tiltak for å skape hurtigvirkende vekstimpulser interessant.