Historisk arkiv

Europaparlamentets plenumssesjon 12.-15. januar

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Årets første plenumssesjon i Europaparlamentet fant sted 12. - 15. januar, hvor blant annet lanseringen av det tsjekkiske formannskapet, krigen i Gaza og gasskrisen ble diskutert. EU-delegasjonen oppsummerer hovedpunktene i denne rapporten.

Formell lansering av det tsjekkiske formannskapsprogrammet

Den tsjekkiske statsministeren Topolánek presenterte onsdag det tsjekkiske formannskapsprogrammet.

Topolánek innledet med å hylle at det er 5 år siden EU-utvidelsen, at det er 20 år siden jernteppets fall, 30 år siden de første direkte valgene til Europaparlamentet samt 60 år siden opprettelsen av NATO.

Det er tre hovedprioriteringer under det tsjekkiske formannskapet, kalt de tre ”E”s: Economy, Energy and European Union in the world. De siste ukers hendelser medfører også fokus på de to ”G”s: Gas and Gaza. Mottoet for formannskapet er ”Europe without Barriers but also Europe of Rules”.

På økonomiområdet vil formannskapet arbeide for full implementering av konklusjonene fra G20 toppmøtet i november. Det vil bli satt i gang en gjennomgang av kapitaldekningsdirektivet, sluttføring av debatten om solvensdirektivet for forsikringsbransjen (Solvens II), direktivet om kredittvurderingsbyrå samt direktivet om e-penger. Formannskapet vil videre arbeide for en gjennomgåelse av forordningen om overskridende betalinger i Euro og for implementering av handlingsplanene for finansiell stabilitet. Mht. den Europeisk økonomisk stimulanseplanen (European Economic Recovery Plan) påpekte Topolánek at det blir viktig å plassere den inn i rammen av Lisboastrategien.

Videre vil formannskapet videreføre arbeidet for fortsatt sikker, konkurransedyktig og bærekraftig energi for EU. I tillegg har gasskonflikten satt økt fokus på behovet for at EU diversifiserer energiforsyningen, både mht. land og transitt. Også utvikling av en sikrere atomenergi vil prioriteres. Energi er nært knyttet til klimaspørsmålet og formannskapet vil særlig legge vekt på å legge til rette for en global avtale om å redusere utslipp etter 2012 (post Kyoto). Dette betyr å få med land som USA, India og Kina.

Den siste E; ”Europe in the world”krever nå et særlig fokus på Israel og Hamas og koordinering med andre internasjonale aktører. I likhet med det franske formannskapet vil også det tsjekkiske ta opp nye utfordringer, sa han, og viste til at Tsjekkia særlig vil rette fokuset østover. Det østlige partnerskap, Russland, Georgia og andre land i Kaukasus ble nevnt som eksempler. Videre vil Vest-Balkan og Tyrkia også stå sentralt.
 
Han understreket også at videre fremdrift på Schengen-området prioriteres.

I tillegg er det ytterligere sentrale begivenheter de kommende seks måneder; valg til nytt Europaparlament i juni, ny EU-kommisjon og Irlands standpunkt til Lisboatraktaten. Til det siste påpekte Topolánek at diskusjonene må ta tilstrekkelig hensyn til irske velgeres suverenitet, og at dersom Tsjekkia skulle gjennomføre en folkeavstemning om Lisboatraktaten nå, ville den etter all sannsynlighet ikke få flertall.  

Avslutningsvis understreket han at Tsjekkias beliggenhet og historie naturlig tilsier at de inntar en rolle som megler, særlig mellom øst og vest. Dette vil komme godt med i rollen som et formannskap må ha; megle i diskusjonene mellom medlemslandene i EU.

EU-kommisjonens president Barroso innledet med å si at klimapakken og finanskrisen, konflikten mellom Russland og Georgia, samt krigen i Gaza og gasskrisen har vist at EU kan ta vanskelige beslutninger. Vi må ikke miste momentumet i 2009, men vise lederskap frem mot det kommende G20 toppmøtet. Områder der EU særlig kan gjøre en forskjell er klima- og energi, justis- og innenrikssaker, tiltak i forhold til finanskrisen, telecom og transport.

Barroso kalte gasskrisen mellom Russland og Ukraina for uakseptable og utrolig siden gassforsyningen ikke ble igangsatt etter at avtalen ble undertegnet. Kommisjonen ønsker å sende et klart signal til Moskva og Kiev. Vi vil snart se om det kun er et teknisk problem eller om det er mangel på politisk vilje. Dersom avtalen ikke blir respektert, vil Kommisjonen råde selskapene til å forfølge sakene rettslig. Kommisjonen vil også råde medlemslandene til å se etter alternative leverandører. Det grunnleggende spørsmålet i denne konflikten er om Russland og Ukraina kan betraktes som pålitelige partnere. Det har de nå bevist at de ikke kan.

Lederen for EPP-ED Joseph Daul innledet med å understreke at de både finanskrisen, gasskonflikten og krigen i Gaza viser at det er helt avgjørende med en felles tilnærming. Vi kan ikke akseptere at EUs medlemsland blir gissel i gasskonflikten mellom Russland og Ukraina. Vi trenger en egen energipolitikk for å redusere energiavhengigheten. Han oppfordret det tsjekkiske formannskapet til, sammen med Kommisjonen, å ”define the rules for economic operators” og understreket behovet for ”a world supervisory system for markets”.

Martin Schulz (PES) åpnet med å si at han hadde reagert på enkelte uttalelser i starten fra det tsjekkiske formannskapet om at ”Israel has a right to defend itself” og under gasskonflikten; ”we cannot be the intermediaries”. Heldigvis ble dette rettet opp. Han påpekte at den økonomiske krisen ”was not a defeat for capitalism”, men ”it is a defeat for capitalists”. Enkelte hadde uttalt at det ikke er behov for regelverk og overvåkningsmyndigheter, men heldigvis har den tsjekkiske statsministeren ”seen the light on this matter”. Også Schultz understreket behovet for en felles tilnærming; ”we need an united front and the Lisbon Treaty would provide a basis for this”.

Lederen for de liberale (ALDE) Graham Watson mente Tsjekkias historie viser at landet er i stand til å løfte EU ut av nedgangstider. Han oppfordret til en slutt på EUs energiavhengighet til Russland og mente at forsøk på å åpne atomreaktorer i Øst-Europa er  et ”plot of a Marx borthers film”.  Watson spurte hvorfor Tsjekkia har forsinket ratifiseringen av Lisboatraktaten og hvorfor Tsjekkia ”is building av ballistic missile system on European soil”.

Lederen for de Grønne, Monica Frassoni, kritiserte det tsjekkiske formannskapsprogrammet for å være særdeles gammeldags. Hun brukte betegnelser som ”old hat” og kritiserte formannskapets tilnærming til Barcelonaprosessen som ”slightly macho since it seems to be telling women to go back home”. Denne kritikken føyer seg inn i en forholdsvis lang rekke kritiske bemerkninger fra ulikt hold for det tsjekkiske formannskapsprogrammets profil og holdninger på sosial, familie- og likestillingspolitikken. Tsjekkia anklages for å ha gammeldags holdninger og være en sinke i likestillingsarbeidet.  
 

Debatt om offentlig tilgang til dokumenter

Europaparlamentet debatterte dokumentoffentlighet tirsdag ettermiddag.

Som et innspill i debatten i etterkant av den såkalte Turco-saken avsagt av EF-domstolen 1. juli 2008 (sak C-39/05 P og C-52/05), og som et innspill i arbeidet med revisjon av forordningen om dokumentoffentlighet i EU (1049/2001/EF), har justis- og innenrikskomiteen og LIBE-komiteen utarbeidet en rapport som oppfordrer EU-institusjonene til å gi offentligheten større innsyn i dokumenter fra EU.
 
I Turco-saken avgjorde EU-domstolen at det må gis innsyn i vurderinger om lovgivningsarbeidet fra Rådets rettslige tjeneste. EU-domstolen definerte også nærmere hvilke kriterier som skal være avgjørende ved avslag på innsynsbegjæringer.

I rapporten hevdes det at EU særlig i etterkant av Turco-saken har beveget seg mot å anerkjenne enn rett til tilgang til dokumenter fra EU-institusjonene, og at antall avslag på innsynsbegjæringer har gått ned de siste årene. Imidlertid er det fortsatt enkelte svakheter ved regelverket på grunn av forskjellige måter å tolke regelverket på. Rapporten betegner dommen fra EU-domstolen som historisk, og oppfordrer spesielt Rådet til å sikre at alle dets dokumenter kan etterspørres, inkludert også dokumenter fra medlemslandene. Generelt bes det om at alle institusjonene anvender forordningen i tråd med dommen i Turco-saken.

Komiteene oppfordrer videre Europaparlamentet til å lede an arbeidet med økt dokumentinnsyn og ber om at det utarbeides en konkret plan/veikart i forkant av valget til nytt Europaparlament i juni. Fra komiteenes side er det særskilt ønskelig at det blir større innsyn i den generelle aktiviteten til parlamentets egen organisasjon, parlamentarikernes arbeid, herunder også innsyn i deres godtgjørelser og utgifter. Det oppfordres videre til å lage en fellesportal/fellesregister for institusjonene der det enkelt kan søkes om innsyn i dokumenter. Det bes særlig om at det gis større innsyn i komitologidokumenter og dokumenter relatert til avtaler oppnådd mellom institusjonene ved førstelesning. I tillegg ses det på som vært ønskelig at flere dokumenter på forslagsstadiet (eks. ”room-dokuments”) også blir tilgjengelig.

Kommisjonens visepresident Margot Wallström innledet med å si at rapporten er et viktig bidrag i arbeidet med revisjonen av forordning 1049/2001/EF, og at dersom Lisboatraktaten trer i kraft vil det bety ytterligere tilgang til informasjon og dokumenter fra EU-institusjonene, særlig dokumenter fra Rådet.

Hun forsikret om at utfallet fra Turco-saken også vil bli anvendt på dokumenter fra Kommisjonen, og tilbakeviste at dommen kun gjelder dokumenter fra Rådet. Wallström var tilbakeholdende med å love for mye på rapportens forslag om å slå sammen forordning 1049/2001 og forordning 354/83 (EEC, Euratom om å åpne de historiske arkivene for allmennheten) siden anvendelsesområdet for disse to er begrenset til enkelte av institusjonene. Imidlertid vil dette endres dersom Lisboatraktaten trer i kraft. Da vil innsynsretten gjelde alle institusjoner og organer.

På Ombudsmannens kritikk til Kommisjonen for å ha et register som ikke omfatter mange nok dokumenter, forsikret hun om at dette jobbes det med, og at man vil se en utvidelse av registerets omfang i 2009. Kommisjonen støtter rapportens forslag om en fellesportal for institusjonene og oppfordret institusjonene til å ha et nært samarbeide om dette. Hun forsikret også om at Trans-Jai-prosjektet ( Improving the transparancey of the law making process in the Freedom Security and Justice (FSJ) domain of the European Union) blir satt i verk i 2010. På rapportens forslag om større utveksling av dokumenter mellom institusjonene påpekte hun at dette er et spørsmål som ikke er direkte relatert til dokumentoffentlighet og at det derfor bør behandles separat.

Både representanten for de konservative (EPP) og sosialistene (PES) var skeptiske til enkelte av forslagene rapporten. Begge mente at man ikke vil kunne få til en total åpenhet omkring debattene innad i de politiske partiene slik rapporten beskriver. Forordningen regulerer dokumentoffentlighet i institusjonene under lovgivningsarbeidet. Det er dette som må være basis for det videre arbeidet. Det er ønskelig med en nærmere definisjon av hva som ligger i begrepet ”lovgivningsarbeid”. Med bred støtte fra også ALDE ble det spesielt fremhevet at det er viktig med større innsyn i Rådets arbeid. Dersom man får større tilgang til informasjon om hvordan ministrene stemmer over saker i Rådet, vil de også i større grad bli stilt ansvarlig på hjemmebane. Dette vil igjen føre til at borgere føler større tilknytning til det arbeidet som foregår i Brussel.  

Rapporten ble vedtatt med 355 stemmer og 195 stemmer mot.

Klikk her for rapporten 

Debatt om nytt plantevernmiddelregelverk

I juli 2006 presenterte Kommisjonen et todelt forslag til nytt plantevernmiddelregelverk: 

     1) en ny forordning som regulerer bruk og godkjenning av pesticider i EU  
     2) et rammedirektiv som nedfeller felles sett av mål og forutsetninger for bærekraftig bruk.  
 
Forordningen og direktivet behandles etter medbestemmelsesprosedyren (co-decision). Debatten rundt forslaget til nytt regelverk har spesielt vært knyttet til forslag om å innføre strengere regler for å godkjenne plantevernmidler med innhold av de mest helsefarlige stoffene og miljøgiftene, basert på kriterier for stoffenes farlige egenskaper, et forslag som Parlamentet har ønsket å styrke ytterligere. Fra industriens side spesielt har det vært reist kritikk mot Kommisjonen for mangelfull konsekvensutredning i foranledningen til forslag til nytt regelverk. Kommisjonen på sin side har senest desember 2008 gått sterkt i rette med denne kritikken. Ut fra daværende kunnskap, var konsekvensutredningen den beste den kunne fremskaffe og er også gyldig i dag. Kritikken fra industrien, sies det, er sterkest fra de som var lite aktive i å fremskaffe etterspurte data til kommisjonens konsekvensutredning.
 
Kriteriene i godkjenningsordningen for miljøgifter og de mest helsefarlige stoffene samsvarer i stor grad med tilsvarende kriterier i det generelle kjemikalieregelverket (REACH) for godkjenning av bruk av de mest bekymringsfulle kjemiske stoffene. Endringen bidrar derfor til bedre konsistens mellom reglene på plantevernmiddelområdet og reglene for bruk og markedsføring av kjemikalier ellers.  

Status for behandling i Råd og Parlament:
I 2. gangs behandling kom Parlament og Råd 17. desember 2008 frem til et kompromiss.  Fremforhandlet avtale imøtekommer langt på vei parlamentsmedlemmenes innsigelser under første lesning. Etter plenumsdiskusjon 12. januar 2009, godkjente Parlamentets flertall kompromissteksten 13. januar d.å. Det gjenstår bare en formell godkjennelse i Rådet før det er endelig vedtatt. 

Godkjenningsordningen
Det reviderte regelverket innfører strengere hindre for å bruke farlige stoffer i plantevernmidler, med et skifte vekk fra en ren risikobasert tilnærming over mot en mer farebasert tilnærming basert på stoffenes iboende egenskaper. De mest helsefarlige stoffene (dvs. stoffer som kan påvirke arvestoffet, være kreftfremkallende eller påvirke forplantningen), samt miljøgiftene (giftige, bioakkumulerbare og lite nedbrytbare stoffer) forbys i plantevernmidler med mindre deres effekt er neglisjerbar. Plantevernmidler med alvorlig effekt på nervesystemet, det immunologiske- og hormonelle systemet forbys hvis de ikke er absolutt avgjørende for å bekjempe trusler mot plantehelsen. Det er innført en substitusjonsplikt, som innebærer at der mindre farlige alternativer finnes, skal disse erstatte farlige substanser i plantevernmidlene. Etter påtrykk fra Parlamentet, er frist for utskifting redusert fra 5 til 3 år.

Kommisjonen vil sette opp en positivliste for EU over samtlige godkjente kjemiske substanser i plantevernmidler. Listen skal brukes av medlemslandene i licensering på nasjonalt nivå av pesticider, eventuelt for gjensidig godkjenning av andre lands godkjenninger. EU skal deles i 3 soner med gjensidig godkjenning innen hver sone av plantevernmidler. Etter markant påtrykk fra Parlamentet gir regelverket åpning for enkeltland å forby et produkt hvis helt spesielle forhold foreligger.

Nytt regelverk vil gradvis erstatte eksisterende lovgivning. Plantevernmidler på markedet som er godkjent under nåværende regelverk, vil kunne omsettes inntil godkjenningen går ut.

Direktivet om bærekraftig bruk
Avtalen mellom Råd og Parlament forplikter medlemslandene å ha godkjente, nasjonale tiltaksplaner. Overordnet mål er å redusere risiki og påvirkningen som bruk av plantevernmidler har på human helse og miljø. All håndtering og kunnskap rundt bruk av plantevernmidler ned på brukernivå, skal styrkes. Arbeidet med utvikling av alternative metoder til kjemikalier til skadedyrsbekjempelse, skal trappes vesentlig opp. Tiltaksplanene skal ha kvantitative og kvalitative reduksjonsmål sammen med timetabell for måloppnåelse.  
 
I utkast til regelverk er omsynet til bevaring av bier sterkt vektlagt.

For uttesting av plantevernmidler skal metoder andre enn bruk av forsøksdyr, være regelen. Forsøksdyr skal være et absolutt sistevalg. Dobbelttesting skal ikke forekomme. Eksisterende kunnskap oppnådd gjennom bruk av forsøksdyr, skal være åpen for bruk i utvikling av nye midler. 

Sprøyting fra fly og helikopter forbys. Unntak kan innvilges av nasjonal myndighet. Akvatiske områder og drikkevann vies spesiell oppmerksomhet. Det skal opprettes buffersoner i akvatiske områder. Det skal iverksettes sikringstiltak for drikkevannskilder, overflatevann og grunnvanns-forekomster. Heller ikke lagring av kjemikalier vil være tillatt i utsatte områder.
 
Se vedlagte pressemeldinger fra kommisjonen; orientering om Parlamentets vedtak samt svar på de vanligste spørsmål knyttet opp til "pakken".
 
Forsvarsanskaffelser. Reglene skal samordnes og tydeliggjøres på EU-nivå

Europaparlamentet vedtok onsdag et direktiv som har som formål å skape et felles marked for kontraktstildeling av forsvarsmateriell. Direktivet gjelder nærmere bestemt samordning av visse offentlige kontrakter for bygge-og anleggsarbeider, varer og tjenester på forsvarsområdet.

Parlamentet stemte for kompromissteksten som var oppnådd med Rådet på forhånd. Forslaget ble vedtatt med 597 stemmer, 69 mot og 33 avståtte stemmer. Direktivet utgjør andre del av den såkalte forsvarspakken. Første del, vedtatt under plenumssesjonen i desember 2008, omhandler forenklede regler for lisenser ved forsendelser av forsvarsmateriell over landegrensene.

Regelverket skal sikre åpenhet ved offentlige innkjøp, samtidig som nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas. Forsvarsanskaffelser er fortsatt hovedsakelig et nasjonalt anliggende, og utfordringen har derfor vært å få på plass et regelverk som øker handelen i EU på området, men som medlemslandene kan anvende uten å gå på tvers av nasjonale sikkerhetsinteresser. Det eksisterende regelverket for offentlige anskaffelser (2004) tar i for liten grad hensyn til de særlige forholdene som gjør seg gjeldende på forsvarsområdet.

Markedet for forsvarsanskaffelser er verdt over 90 mrd Euro.
 
Direktivet gjelder både ”defence” og ”sivil security”, og får anvendelse på kontrakter mellom operatører i EU. Direktivet får ikke anvendelse på kontrakter som følger særlige prosessuelle regler iht. en internasjonal avtale eller avtaler mellom en eller flere medlemsstater i EU og tredjeland. Direktivet får heller ikke anvendelse på kontrakter dersom en medlemsstat anser at informasjonsutvekslingen iht direktivet vil gå på tvers av nasjonale sikkerhetsinteresser. Også kontrakter relatert til etterretningsvirksomet faller utenfor direktivets anvendelsesområde.

Terskelverdiene i direktivet er satt til (excl.VAT):
a)      412.000 Euro for forsynings- og tjenestekontrakter
b)      5.150.000 Euro for arbeidskontrakter

Definisjonen ”military equippment” er i det nye direktivet ment å dekke også produkter som opprinnelig var bestemt for sivile formål, men som senere har blitt endret til å tilfredsstille militære formål slik som våpen, ammunisjon eller krigsmateriell. Dette anvendelsesområdet refererer til listen over våpen, ammunisjon og krigsmateriell som ble vedtatt av medlemslandene i 1958 (the Common Military List of EU). IMCO komiteen i parlamentet mente definisjonen burde tolkes mer i tråd med dagens krav ved å legge EUs fellesliste (militær) til grunn (blir oppdatert årlig). Dette forslaget er ikke inkludert i den endelige teksten, men iht direktivet skal listen bli ”interpreted in a broad way in the light of the evolving character of technology”. 

Parlamentet har i direktivet introdusert en egen kontrollprosedyre ved tildeling av kontrakter med vekt på å sikre åpenhet og ikke-diskriminering.
  
Direktivet introduserer ikke særlige regler for gjenkjøp. Reglene om underentreprise forbyr ikke gjenkjøp, men er med på å forhindre ulovlig gjenkjøp. Reglene om underentrepriser vil også lette markedsadgangen for SMEs.

Kommisjonen v/Charlie Mc Creevy (Barrosos kabinett) understreket at forslaget er et godt skritt videre på veien til et felles marked for forsvar, og et et viktig bidrag til en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk. Han takket for et meget godt samarbeid mellom parlamentet, Rådet og Kommisjonen i saken. Direktivet har åpenbare fordeler, mente han, siden det åpner for at medlemslandene kan begrense unntaksmuligheten under artikkel 296 i EF-traktaten til særskilte tilfeller. Dermed vil de sentrale prinsippene innen det indre marked også gjelde på viktige områder innen forsvar og sikkerhet. Reglene vil også lede til at industrien blir mer konkurransedyktig og at skattepenger blir brukt mer effektivt.

Representanten for EPP (Cedersciöld) påpekte at med direktivet vil spillereglene for det indre marked tydelig også gjelde for forsvarsmateriell. Dette bør kunne lede til større konkurranse og dermed lavere priser. Dette ble også støttet av sosialistene og de liberale. De liberale mente også at dersom man i fremtiden skal diskutere gjenkjøp bør man særskilt legge vekt på strategiske interesser som hvert medlemsland måtte ha. 

Den vedtatte teksten kan leses her

10-årsjubileum for Euroen
 
Europaparlamentet markerte med en særskilt plenumsdebatt tirsdag at det er 10 år siden innføringen av Euroen. Tilstede var formannen for Den Europeiske Sentralbanken, Jean-Claude Trichet, formannen for Eurogruppen Jean-Claude Juncker, EU-kommissær for økonomiske saker Joaquin Almunia og tidligere president for Frankrike Valéry Giscard ´d Estaing. Debatten ble etterfulgt av et seminar med deltakelse av politiske ledere og ledende økonomiske journalister.

Pöttering innledet debatten med å karakterisere euroen for ”en bastion for økonomisk stabilitet”. Etableringen av euroen har vært en logisk utvikling av et voksende økonomisk samarbeid. Etableringen av euroen er en av de viktigste beslutningene som er tatt i EUs historie. Til tross for skeptiske røster ved innføringen av euroen, ser vi i dag at den har medført stor tillit samt gitt store fordeler for EUs innbyggere og bedrifter ved å ha gjort økonomiene mer robust for ytre påkjenninger.

Finanskrisen har vist at euroen har vært et avgjørende element for stabilitet der det Europeiske sentralbanksystemet har vært en ytterligere stabiliserende faktor. Den felles valuta har beskyttet EU fra de verste påkjenningene fra finanskrisen. Irland, som er det medlemsland som har blitt hardest rammet, har via eurosamarbeidet blitt ”defended form a much worse crisis”.

Pöttering understreket at innføringen av euroen ikke bare var en økonomisk beslutning, men også et sterkt signal om at EU kan vedta vidtrekkende beslutninger for å skape fremtidig vekst. Den felles valuta er et av de mest positive utviklingstrekk og et positivt signal på integrasjon i EU. I dag har 16 medlemsland innført bruk av euroen, og målet må være at så mange medlemsland som mulig vil innføre og ta i bruk den felles valuta.

Jean-Clude Trichet innledet med å si at euroen er et av de aller viktigste målene man har oppnådd med EU-samarbeidet. Siden innføringen av euroen har Europa hatt stor grad av prisstabilitet – noe man tidligere bare kunne se i enkelte av medlemslandene. Prisstabiliteten er noe alle unionsborgere kan nyte godt av. Den beskytter inntekt og sparepenger, og hjelper til med å få ned prisen for valutakjøp, som igjen fremmer investeringer og skaper nye arbeidsplasser på lang sikt. Den felles valuta har også medført at økonomien har blitt mer dynamisk ved å ha styrket handelen og økonomisk integrasjon innen eurolandene og med resten av verden.

Den siste tiden har vi også sett en annen fordel med euroen, påpekte han; i økonomisk turbulent vann er det bedre å være om bord i et stort stabilt fartøy enn i en liten båt. Vi kan nå være stolt over hvordan myndighetene i EU har håndtert krisen.

Fremtiden for euroen vil avhenge av hvor godt EU har reagert på svakhetene som har vist seg i det globale finansielle systemet under finanskrisen, god gjennomføring av vekst- og stabiliseringspakken, stadige tiltak for økt produktivitet samt god håndtering av videre utvidelse av EU.

Jean-Claude Juncker innledet med å si at EU ofte har vist evne til å utvikle ambisiøse planer og evne til å realisere dem. EU som sådan er det beste eksemplet på dette, i tillegg til opprettelsen av det indre marked, utvidelsen og ØMU. Men, den virkelige testen for euroen ligger i fremtiden. 2009 vil bli et avgjørende og vanskelig år for EUs borgere og økonomiene i EU. Medlemslandene må i fremtiden jobbe sammen for å takle konsekvensen av finanskrisen samt tenke nytt og utvikle samarbeidet videre.

Eksternt må vi også lære av finanskrisen. Det var nødvendig med en gjennomgående reform av det globale finanssystemet for bl.a. å fjerne ubalansen mellom konsumpsjon og sparing på verdensbasis. Dette krever at vi må samarbeide med USA og de største økonomiene i Asia.
En tilleggsutfordring, mente han, er å i større grad fremme euroens tyngde på den internasjonale arenaen fremfor nasjonale interesser. 

Kommissær Almunia understreket at innføringen av euroen har vært en ”unarguably success”, og har bidratt til stabilitet under finanskrisen. Euroen har blitt verdens nest største valuta, og er et godt instrument for internasjonal handel og betaling. Euroen er et symbol for felles identitet og et nøkkelprosjekt i EU. Stabilitet og lav inflasjon har vært drivkraften bak handel og investeringer blant medlemslandene, og har skapt nær 16 mill jobber i EU – omkring tre ganger så mange som i tidligere tiår.

Euroen har også beskyttet EU mot ekstern ubalanse. Uten euroen hadde finanskrisen fått større negative konsekvenser for EU, herunder renteflukt og kanskje også spekulative angrep på valutaen. Samtidig har Den europeiske Sentralbanken tatt de nødvendige skritt og ledet et samarbeid med andre sentralbanker som har bidratt til å dempe de negative utslagene av finanskrisen i EU. Nå må vi arbeide sammen med andre internasjonale aktører for å sikre at økonomien igjen blir bærekraftig. I fremtiden vil det være behov for budsjettmessig årvåkenhet og strukturelle reformer.

Giscard d´Estaing mente innføringen av euroen har vært det største bidraget til det europeiske prosjektet sammen med innføringen av direktevalg til Europaparlamentet i 1979. Vi ser hen til den økonomiske politikken for å dempe de negative konsekvensene i tider med finansiell uro. Her spiller Den Europeiske Sentralbankens ekspertise en avgjørende rolle. Imidlertid bør man ikke umiddelbart søke å oppnå en internasjonal dimensjon for euroen. Dette vil ”lead to pitfalls”, mente han. Videre mente han at det trengs mer finansiell overvåkning, og sa at utgangspunktet kan tas i EF-traktaten artikkel 106, paragraf 5 (endringer i statuttene til den Europeiske Sentralbanken).   
 
Debatt om krigen i Gaza

De fleste talerne fordømte konflikten i klare ordelag, og la hovedansvaret for den pågående krigen og dens omfattende humanitære konsekvenser på Israel, som ble anklaget for å bruke uforholdsmessige militære midler og å ikke ta tilstrekkelig hensyn til sivilbefolkningen. Flere tok til orde for å vente med oppgradering av forholdet til Israel. Enkelte talere tok også til orde for å etablere kontakt med Hamas. Et mindretall fremhevet Hamas’ rakettangrep på det sørlige Israel, og beskrev Israels aksjon som selvforsvar.

Tsjekkias utenriksminister Schwarzenberg beskrev den humanitære situasjonen, og vektla at utenlandske hjelpeorganisasjoner er blitt nektet adgang til Gaza siden begynnelsen av november. Han oppfordret begge sider til å stoppe angrepene og til å etablere en overvåkningskommisjon for en fremtidig våpenhvile. På lengre sikt måtte imidlertid en grunnleggende løsning på konflikten finnes. EU var rede både til å sende observatører når situasjonen normaliseres og til å ha kontakt med alle aktører som anerkjenner Kvartettens prinsipper.

Utenrikskommissær Ferrero-Waldner vektla også de humanitære konsekvensene, og pekte på at konflikten gjør en varig fredsløsning enda vanskeligere. Hun oppfordret også begge parter til å enes om en våpenhvile, og understreket at man måtte sette en stopper for våpensmugling til Gaza fra Egypt. Videre trakk hun frem EU-troikaens rolle, og samarbeidet med regionale aktører som Tyrkia og Egypt.

Europaparlamentet vedtok den 15. d.s. en erklæring som med utgangspunkt i sikkerhetsrådsresolusjoner og fjerde Genèvekonvensjon oppfordrer begge parter til å inngå en våpenhvile. Videre uttrykkes sjokk over de sivile lidelsene, og Israel oppfordres til å etterleve sine forpliktelser og gi humanitær adgang til Gaza. Intrapalestinsk forsoning trekkes frem som grunnleggende, og det understrekes at reell fremgang bare kan oppnås gjennom forbedring av levekårene i de palestinske områdene.

Klikk her for resolusjonen 

Debatt om krisen i gassleveransen fra Russland

Europaparlamentet drøftet forrige uke den siste utviklingen i gass-konflikten mellom Russland og Ukraina. Flere gruppeledere understreket at Russland og Ukraina burde løse disputten uten å legge skylden på hverandre. Medlemmene viste til at innbyggerne i EU lider under konflikten som følge av en bilateral disputt. Både Russland og Ukraina har mistet troverdighet som troverdige energiforsyningspartnere for Europa. Intensivert krav fra medlemmene om at EU diversifiserer energiforsyningen, både mht. land og transitt.
 
Gasskonflikten mellom Russland og Ukraina har ført til et stort engasjement i EU systemet, så også i EP. Mange EU land er meget hardt rammet av konflikten (100% reduksjon i gassforsyningen til Bulgaria, Slovakia 97%, Hellas 80%, Tsjekkia 71%, Østerrike 66% , Italia, 25%, Frankrike 15% og Tyskland totalt 10%). De land som er hardest rammet er også de land som har færrest alternative energikilder og som også har små gasslagre. Initiativene fra EU har vært mange uten at de foreløpig har gitt resultater.
 
EP-medlemmer kalte på en rask avklaring av situasjonen og etterlyste handling fra EUs side. Utenrikskomitéens formann, Saryusz-Wolski viste til at konflikten hadde avdekket igjen behovet for en felles energipolitikk. Kommisjonen hadde tatt hensyn til anbefalinger fra EP, men han etterlyste en systematisk tilnærming og at EU talte med én stemme både til produsenter og transittland. Videre stilte Saryusz-Wolski spørsmål til energikommisær Piebalgs om EU kunne gå inn og ta opp transitt spørsmål direkte med Ukraina og hvilke instrumenter/virkemidler EU hadde til rådighet for å legge press på partene. Saryusz-Wolski tok også til orde for at EP blir sterkere involvert og opplyste at det allerede var opprettet en kontaktgruppe mellom parlamentene i Russland og Ukraina.
 
Både President Barroso, energikommisær Piebalgs og utenrikskommisær Ferrero-Waldner synes alle noe oppgitt over situasjonen. Samtlige viste til de mange initiativer som EU har tatt overfor partene, men som hittil ikke har ført frem. Løsningen måtte komme fra partene selv. En observatørgruppe bestående av gass eksperter fra medlemslandene er på plass i Russland og Ukraina fra 9.1. Gruppen skal forøvrig samle data om gassflyten på målestasjoner i Ukraina, Russland og på grensen mellom Ukraina og EU. Informasjonen skal gjøres tilgjengelig for EU kommisjonen og til russiske og ukrainske myndigheter. Barroso anbefalte gass-kjøperne å  forfølge saken rettslig overfor gass-selger og transittland.
 
Piebalgs omtalte krisen som den mest alvorlige energikrisen hittil, sammenlignbar med oljekrisen på 1970-tallet. Piebalgs la vekt på å ikke legge skylden på noen av partene, men sa samtidig at partene måtte koordinere seg snarest om tekniske detaljer, slik at gassen på nytt kunne flyte til europeiske land. En løsning nå ville være midlertidig, mens det tsjekkiske og også det kommende svenske formannskapet ville få i oppgave å forhandle om mer permanente løsninger; herunder behovet for  strategiske energipolitiske beslutninger for på sikt å redusere EUs avhengighet av eksterne energileverandører.
 
Norge var forøvrig nevnt av flere EP-medlemmer som et land EU bør 'knytte nærmere kontakt med' i energisammenheng.
 
Det vises forøvrig til vedlagte pressemelding fra debatten. 

Årets første plenumssesjon i Europaparlamentet fant sted 12. - 15. januar, hvor blant annet lanseringen av det tsjekkiske formannskapet, krigen i Gaza og gasskrisen ble diskutert. EU-delegasjonen oppsummerer hovedpunktene i denne rapporten.

Formell lansering av det tsjekkiske formannskapsprogrammet

Den tsjekkiske statsministeren Topolánek presenterte onsdag det tsjekkiske formannskapsprogrammet.

Topolánek innledet med å hylle at det er 5 år siden EU-utvidelsen, at det er 20 år siden jernteppets fall, 30 år siden de første direkte valgene til Europaparlamentet samt 60 år siden opprettelsen av NATO.

Det er tre hovedprioriteringer under det tsjekkiske formannskapet, kalt de tre ”E”s: Economy, Energy and European Union in the world. De siste ukers hendelser medfører også fokus på de to ”G”s: Gas and Gaza. Mottoet for formannskapet er ”Europe without Barriers but also Europe of Rules”.

På økonomiområdet vil formannskapet arbeide for full implementering av konklusjonene fra G20 toppmøtet i november. Det vil bli satt i gang en gjennomgang av kapitaldekningsdirektivet, sluttføring av debatten om solvensdirektivet for forsikringsbransjen (Solvens II), direktivet om kredittvurderingsbyrå samt direktivet om e-penger. Formannskapet vil videre arbeide for en gjennomgåelse av forordningen om overskridende betalinger i Euro og for implementering av handlingsplanene for finansiell stabilitet. Mht. den Europeisk økonomisk stimulanseplanen (European Economic Recovery Plan) påpekte Topolánek at det blir viktig å plassere den inn i rammen av Lisboastrategien.

Videre vil formannskapet videreføre arbeidet for fortsatt sikker, konkurransedyktig og bærekraftig energi for EU. I tillegg har gasskonflikten satt økt fokus på behovet for at EU diversifiserer energiforsyningen, både mht. land og transitt. Også utvikling av en sikrere atomenergi vil prioriteres. Energi er nært knyttet til klimaspørsmålet og formannskapet vil særlig legge vekt på å legge til rette for en global avtale om å redusere utslipp etter 2012 (post Kyoto). Dette betyr å få med land som USA, India og Kina.

Den siste E; ”Europe in the world”krever nå et særlig fokus på Israel og Hamas og koordinering med andre internasjonale aktører. I likhet med det franske formannskapet vil også det tsjekkiske ta opp nye utfordringer, sa han, og viste til at Tsjekkia særlig vil rette fokuset østover. Det østlige partnerskap, Russland, Georgia og andre land i Kaukasus ble nevnt som eksempler. Videre vil Vest-Balkan og Tyrkia også stå sentralt.
 
Han understreket også at videre fremdrift på Schengen-området prioriteres.

I tillegg er det ytterligere sentrale begivenheter de kommende seks måneder; valg til nytt Europaparlament i juni, ny EU-kommisjon og Irlands standpunkt til Lisboatraktaten. Til det siste påpekte Topolánek at diskusjonene må ta tilstrekkelig hensyn til irske velgeres suverenitet, og at dersom Tsjekkia skulle gjennomføre en folkeavstemning om Lisboatraktaten nå, ville den etter all sannsynlighet ikke få flertall.  

Avslutningsvis understreket han at Tsjekkias beliggenhet og historie naturlig tilsier at de inntar en rolle som megler, særlig mellom øst og vest. Dette vil komme godt med i rollen som et formannskap må ha; megle i diskusjonene mellom medlemslandene i EU.

EU-kommisjonens president Barroso innledet med å si at klimapakken og finanskrisen, konflikten mellom Russland og Georgia, samt krigen i Gaza og gasskrisen har vist at EU kan ta vanskelige beslutninger. Vi må ikke miste momentumet i 2009, men vise lederskap frem mot det kommende G20 toppmøtet. Områder der EU særlig kan gjøre en forskjell er klima- og energi, justis- og innenrikssaker, tiltak i forhold til finanskrisen, telecom og transport.

Barroso kalte gasskrisen mellom Russland og Ukraina for uakseptable og utrolig siden gassforsyningen ikke ble igangsatt etter at avtalen ble undertegnet. Kommisjonen ønsker å sende et klart signal til Moskva og Kiev. Vi vil snart se om det kun er et teknisk problem eller om det er mangel på politisk vilje. Dersom avtalen ikke blir respektert, vil Kommisjonen råde selskapene til å forfølge sakene rettslig. Kommisjonen vil også råde medlemslandene til å se etter alternative leverandører. Det grunnleggende spørsmålet i denne konflikten er om Russland og Ukraina kan betraktes som pålitelige partnere. Det har de nå bevist at de ikke kan.

Lederen for EPP-ED Joseph Daul innledet med å understreke at de både finanskrisen, gasskonflikten og krigen i Gaza viser at det er helt avgjørende med en felles tilnærming. Vi kan ikke akseptere at EUs medlemsland blir gissel i gasskonflikten mellom Russland og Ukraina. Vi trenger en egen energipolitikk for å redusere energiavhengigheten. Han oppfordret det tsjekkiske formannskapet til, sammen med Kommisjonen, å ”define the rules for economic operators” og understreket behovet for ”a world supervisory system for markets”.

Martin Schulz (PES) åpnet med å si at han hadde reagert på enkelte uttalelser i starten fra det tsjekkiske formannskapet om at ”Israel has a right to defend itself” og under gasskonflikten; ”we cannot be the intermediaries”. Heldigvis ble dette rettet opp. Han påpekte at den økonomiske krisen ”was not a defeat for capitalism”, men ”it is a defeat for capitalists”. Enkelte hadde uttalt at det ikke er behov for regelverk og overvåkningsmyndigheter, men heldigvis har den tsjekkiske statsministeren ”seen the light on this matter”. Også Schultz understreket behovet for en felles tilnærming; ”we need an united front and the Lisbon Treaty would provide a basis for this”.

Lederen for de liberale (ALDE) Graham Watson mente Tsjekkias historie viser at landet er i stand til å løfte EU ut av nedgangstider. Han oppfordret til en slutt på EUs energiavhengighet til Russland og mente at forsøk på å åpne atomreaktorer i Øst-Europa er  et ”plot of a Marx borthers film”.  Watson spurte hvorfor Tsjekkia har forsinket ratifiseringen av Lisboatraktaten og hvorfor Tsjekkia ”is building av ballistic missile system on European soil”.

Lederen for de Grønne, Monica Frassoni, kritiserte det tsjekkiske formannskapsprogrammet for å være særdeles gammeldags. Hun brukte betegnelser som ”old hat” og kritiserte formannskapets tilnærming til Barcelonaprosessen som ”slightly macho since it seems to be telling women to go back home”. Denne kritikken føyer seg inn i en forholdsvis lang rekke kritiske bemerkninger fra ulikt hold for det tsjekkiske formannskapsprogrammets profil og holdninger på sosial, familie- og likestillingspolitikken. Tsjekkia anklages for å ha gammeldags holdninger og være en sinke i likestillingsarbeidet.  
 

Debatt om offentlig tilgang til dokumenter

Europaparlamentet debatterte dokumentoffentlighet tirsdag ettermiddag.

Som et innspill i debatten i etterkant av den såkalte Turco-saken avsagt av EF-domstolen 1. juli 2008 (sak C-39/05 P og C-52/05), og som et innspill i arbeidet med revisjon av forordningen om dokumentoffentlighet i EU (1049/2001/EF), har justis- og innenrikskomiteen og LIBE-komiteen utarbeidet en rapport som oppfordrer EU-institusjonene til å gi offentligheten større innsyn i dokumenter fra EU.
 
I Turco-saken avgjorde EU-domstolen at det må gis innsyn i vurderinger om lovgivningsarbeidet fra Rådets rettslige tjeneste. EU-domstolen definerte også nærmere hvilke kriterier som skal være avgjørende ved avslag på innsynsbegjæringer.

I rapporten hevdes det at EU særlig i etterkant av Turco-saken har beveget seg mot å anerkjenne enn rett til tilgang til dokumenter fra EU-institusjonene, og at antall avslag på innsynsbegjæringer har gått ned de siste årene. Imidlertid er det fortsatt enkelte svakheter ved regelverket på grunn av forskjellige måter å tolke regelverket på. Rapporten betegner dommen fra EU-domstolen som historisk, og oppfordrer spesielt Rådet til å sikre at alle dets dokumenter kan etterspørres, inkludert også dokumenter fra medlemslandene. Generelt bes det om at alle institusjonene anvender forordningen i tråd med dommen i Turco-saken.

Komiteene oppfordrer videre Europaparlamentet til å lede an arbeidet med økt dokumentinnsyn og ber om at det utarbeides en konkret plan/veikart i forkant av valget til nytt Europaparlament i juni. Fra komiteenes side er det særskilt ønskelig at det blir større innsyn i den generelle aktiviteten til parlamentets egen organisasjon, parlamentarikernes arbeid, herunder også innsyn i deres godtgjørelser og utgifter. Det oppfordres videre til å lage en fellesportal/fellesregister for institusjonene der det enkelt kan søkes om innsyn i dokumenter. Det bes særlig om at det gis større innsyn i komitologidokumenter og dokumenter relatert til avtaler oppnådd mellom institusjonene ved førstelesning. I tillegg ses det på som vært ønskelig at flere dokumenter på forslagsstadiet (eks. ”room-dokuments”) også blir tilgjengelig.

Kommisjonens visepresident Margot Wallström innledet med å si at rapporten er et viktig bidrag i arbeidet med revisjonen av forordning 1049/2001/EF, og at dersom Lisboatraktaten trer i kraft vil det bety ytterligere tilgang til informasjon og dokumenter fra EU-institusjonene, særlig dokumenter fra Rådet.

Hun forsikret om at utfallet fra Turco-saken også vil bli anvendt på dokumenter fra Kommisjonen, og tilbakeviste at dommen kun gjelder dokumenter fra Rådet. Wallström var tilbakeholdende med å love for mye på rapportens forslag om å slå sammen forordning 1049/2001 og forordning 354/83 (EEC, Euratom om å åpne de historiske arkivene for allmennheten) siden anvendelsesområdet for disse to er begrenset til enkelte av institusjonene. Imidlertid vil dette endres dersom Lisboatraktaten trer i kraft. Da vil innsynsretten gjelde alle institusjoner og organer.

På Ombudsmannens kritikk til Kommisjonen for å ha et register som ikke omfatter mange nok dokumenter, forsikret hun om at dette jobbes det med, og at man vil se en utvidelse av registerets omfang i 2009. Kommisjonen støtter rapportens forslag om en fellesportal for institusjonene og oppfordret institusjonene til å ha et nært samarbeide om dette. Hun forsikret også om at Trans-Jai-prosjektet ( Improving the transparancey of the law making process in the Freedom Security and Justice (FSJ) domain of the European Union) blir satt i verk i 2010. På rapportens forslag om større utveksling av dokumenter mellom institusjonene påpekte hun at dette er et spørsmål som ikke er direkte relatert til dokumentoffentlighet og at det derfor bør behandles separat.

Både representanten for de konservative (EPP) og sosialistene (PES) var skeptiske til enkelte av forslagene rapporten. Begge mente at man ikke vil kunne få til en total åpenhet omkring debattene innad i de politiske partiene slik rapporten beskriver. Forordningen regulerer dokumentoffentlighet i institusjonene under lovgivningsarbeidet. Det er dette som må være basis for det videre arbeidet. Det er ønskelig med en nærmere definisjon av hva som ligger i begrepet ”lovgivningsarbeid”. Med bred støtte fra også ALDE ble det spesielt fremhevet at det er viktig med større innsyn i Rådets arbeid. Dersom man får større tilgang til informasjon om hvordan ministrene stemmer over saker i Rådet, vil de også i større grad bli stilt ansvarlig på hjemmebane. Dette vil igjen føre til at borgere føler større tilknytning til det arbeidet som foregår i Brussel.  

Rapporten ble vedtatt med 355 stemmer og 195 stemmer mot.

Klikk her for rapporten 

Debatt om nytt plantevernmiddelregelverk

I juli 2006 presenterte Kommisjonen et todelt forslag til nytt plantevernmiddelregelverk: 

     1) en ny forordning som regulerer bruk og godkjenning av pesticider i EU  
     2) et rammedirektiv som nedfeller felles sett av mål og forutsetninger for bærekraftig bruk.  
 
Forordningen og direktivet behandles etter medbestemmelsesprosedyren (co-decision). Debatten rundt forslaget til nytt regelverk har spesielt vært knyttet til forslag om å innføre strengere regler for å godkjenne plantevernmidler med innhold av de mest helsefarlige stoffene og miljøgiftene, basert på kriterier for stoffenes farlige egenskaper, et forslag som Parlamentet har ønsket å styrke ytterligere. Fra industriens side spesielt har det vært reist kritikk mot Kommisjonen for mangelfull konsekvensutredning i foranledningen til forslag til nytt regelverk. Kommisjonen på sin side har senest desember 2008 gått sterkt i rette med denne kritikken. Ut fra daværende kunnskap, var konsekvensutredningen den beste den kunne fremskaffe og er også gyldig i dag. Kritikken fra industrien, sies det, er sterkest fra de som var lite aktive i å fremskaffe etterspurte data til kommisjonens konsekvensutredning.
 
Kriteriene i godkjenningsordningen for miljøgifter og de mest helsefarlige stoffene samsvarer i stor grad med tilsvarende kriterier i det generelle kjemikalieregelverket (REACH) for godkjenning av bruk av de mest bekymringsfulle kjemiske stoffene. Endringen bidrar derfor til bedre konsistens mellom reglene på plantevernmiddelområdet og reglene for bruk og markedsføring av kjemikalier ellers.  

Status for behandling i Råd og Parlament:
I 2. gangs behandling kom Parlament og Råd 17. desember 2008 frem til et kompromiss.  Fremforhandlet avtale imøtekommer langt på vei parlamentsmedlemmenes innsigelser under første lesning. Etter plenumsdiskusjon 12. januar 2009, godkjente Parlamentets flertall kompromissteksten 13. januar d.å. Det gjenstår bare en formell godkjennelse i Rådet før det er endelig vedtatt. 

Godkjenningsordningen
Det reviderte regelverket innfører strengere hindre for å bruke farlige stoffer i plantevernmidler, med et skifte vekk fra en ren risikobasert tilnærming over mot en mer farebasert tilnærming basert på stoffenes iboende egenskaper. De mest helsefarlige stoffene (dvs. stoffer som kan påvirke arvestoffet, være kreftfremkallende eller påvirke forplantningen), samt miljøgiftene (giftige, bioakkumulerbare og lite nedbrytbare stoffer) forbys i plantevernmidler med mindre deres effekt er neglisjerbar. Plantevernmidler med alvorlig effekt på nervesystemet, det immunologiske- og hormonelle systemet forbys hvis de ikke er absolutt avgjørende for å bekjempe trusler mot plantehelsen. Det er innført en substitusjonsplikt, som innebærer at der mindre farlige alternativer finnes, skal disse erstatte farlige substanser i plantevernmidlene. Etter påtrykk fra Parlamentet, er frist for utskifting redusert fra 5 til 3 år.

Kommisjonen vil sette opp en positivliste for EU over samtlige godkjente kjemiske substanser i plantevernmidler. Listen skal brukes av medlemslandene i licensering på nasjonalt nivå av pesticider, eventuelt for gjensidig godkjenning av andre lands godkjenninger. EU skal deles i 3 soner med gjensidig godkjenning innen hver sone av plantevernmidler. Etter markant påtrykk fra Parlamentet gir regelverket åpning for enkeltland å forby et produkt hvis helt spesielle forhold foreligger.

Nytt regelverk vil gradvis erstatte eksisterende lovgivning. Plantevernmidler på markedet som er godkjent under nåværende regelverk, vil kunne omsettes inntil godkjenningen går ut.

Direktivet om bærekraftig bruk
Avtalen mellom Råd og Parlament forplikter medlemslandene å ha godkjente, nasjonale tiltaksplaner. Overordnet mål er å redusere risiki og påvirkningen som bruk av plantevernmidler har på human helse og miljø. All håndtering og kunnskap rundt bruk av plantevernmidler ned på brukernivå, skal styrkes. Arbeidet med utvikling av alternative metoder til kjemikalier til skadedyrsbekjempelse, skal trappes vesentlig opp. Tiltaksplanene skal ha kvantitative og kvalitative reduksjonsmål sammen med timetabell for måloppnåelse.  
 
I utkast til regelverk er omsynet til bevaring av bier sterkt vektlagt.

For uttesting av plantevernmidler skal metoder andre enn bruk av forsøksdyr, være regelen. Forsøksdyr skal være et absolutt sistevalg. Dobbelttesting skal ikke forekomme. Eksisterende kunnskap oppnådd gjennom bruk av forsøksdyr, skal være åpen for bruk i utvikling av nye midler. 

Sprøyting fra fly og helikopter forbys. Unntak kan innvilges av nasjonal myndighet. Akvatiske områder og drikkevann vies spesiell oppmerksomhet. Det skal opprettes buffersoner i akvatiske områder. Det skal iverksettes sikringstiltak for drikkevannskilder, overflatevann og grunnvanns-forekomster. Heller ikke lagring av kjemikalier vil være tillatt i utsatte områder.
 
Se vedlagte pressemeldinger fra kommisjonen; orientering om Parlamentets vedtak samt svar på de vanligste spørsmål knyttet opp til "pakken".
 
Forsvarsanskaffelser. Reglene skal samordnes og tydeliggjøres på EU-nivå

Europaparlamentet vedtok onsdag et direktiv som har som formål å skape et felles marked for kontraktstildeling av forsvarsmateriell. Direktivet gjelder nærmere bestemt samordning av visse offentlige kontrakter for bygge-og anleggsarbeider, varer og tjenester på forsvarsområdet.

Parlamentet stemte for kompromissteksten som var oppnådd med Rådet på forhånd. Forslaget ble vedtatt med 597 stemmer, 69 mot og 33 avståtte stemmer. Direktivet utgjør andre del av den såkalte forsvarspakken. Første del, vedtatt under plenumssesjonen i desember 2008, omhandler forenklede regler for lisenser ved forsendelser av forsvarsmateriell over landegrensene.

Regelverket skal sikre åpenhet ved offentlige innkjøp, samtidig som nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas. Forsvarsanskaffelser er fortsatt hovedsakelig et nasjonalt anliggende, og utfordringen har derfor vært å få på plass et regelverk som øker handelen i EU på området, men som medlemslandene kan anvende uten å gå på tvers av nasjonale sikkerhetsinteresser. Det eksisterende regelverket for offentlige anskaffelser (2004) tar i for liten grad hensyn til de særlige forholdene som gjør seg gjeldende på forsvarsområdet.

Markedet for forsvarsanskaffelser er verdt over 90 mrd Euro.
 
Direktivet gjelder både ”defence” og ”sivil security”, og får anvendelse på kontrakter mellom operatører i EU. Direktivet får ikke anvendelse på kontrakter som følger særlige prosessuelle regler iht. en internasjonal avtale eller avtaler mellom en eller flere medlemsstater i EU og tredjeland. Direktivet får heller ikke anvendelse på kontrakter dersom en medlemsstat anser at informasjonsutvekslingen iht direktivet vil gå på tvers av nasjonale sikkerhetsinteresser. Også kontrakter relatert til etterretningsvirksomet faller utenfor direktivets anvendelsesområde.

Terskelverdiene i direktivet er satt til (excl.VAT):
a)      412.000 Euro for forsynings- og tjenestekontrakter
b)      5.150.000 Euro for arbeidskontrakter

Definisjonen ”military equippment” er i det nye direktivet ment å dekke også produkter som opprinnelig var bestemt for sivile formål, men som senere har blitt endret til å tilfredsstille militære formål slik som våpen, ammunisjon eller krigsmateriell. Dette anvendelsesområdet refererer til listen over våpen, ammunisjon og krigsmateriell som ble vedtatt av medlemslandene i 1958 (the Common Military List of EU). IMCO komiteen i parlamentet mente definisjonen burde tolkes mer i tråd med dagens krav ved å legge EUs fellesliste (militær) til grunn (blir oppdatert årlig). Dette forslaget er ikke inkludert i den endelige teksten, men iht direktivet skal listen bli ”interpreted in a broad way in the light of the evolving character of technology”. 

Parlamentet har i direktivet introdusert en egen kontrollprosedyre ved tildeling av kontrakter med vekt på å sikre åpenhet og ikke-diskriminering.
  
Direktivet introduserer ikke særlige regler for gjenkjøp. Reglene om underentreprise forbyr ikke gjenkjøp, men er med på å forhindre ulovlig gjenkjøp. Reglene om underentrepriser vil også lette markedsadgangen for SMEs.

Kommisjonen v/Charlie Mc Creevy (Barrosos kabinett) understreket at forslaget er et godt skritt videre på veien til et felles marked for forsvar, og et et viktig bidrag til en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk. Han takket for et meget godt samarbeid mellom parlamentet, Rådet og Kommisjonen i saken. Direktivet har åpenbare fordeler, mente han, siden det åpner for at medlemslandene kan begrense unntaksmuligheten under artikkel 296 i EF-traktaten til særskilte tilfeller. Dermed vil de sentrale prinsippene innen det indre marked også gjelde på viktige områder innen forsvar og sikkerhet. Reglene vil også lede til at industrien blir mer konkurransedyktig og at skattepenger blir brukt mer effektivt.

Representanten for EPP (Cedersciöld) påpekte at med direktivet vil spillereglene for det indre marked tydelig også gjelde for forsvarsmateriell. Dette bør kunne lede til større konkurranse og dermed lavere priser. Dette ble også støttet av sosialistene og de liberale. De liberale mente også at dersom man i fremtiden skal diskutere gjenkjøp bør man særskilt legge vekt på strategiske interesser som hvert medlemsland måtte ha. 

Den vedtatte teksten kan leses her

10-årsjubileum for Euroen
 
Europaparlamentet markerte med en særskilt plenumsdebatt tirsdag at det er 10 år siden innføringen av Euroen. Tilstede var formannen for Den Europeiske Sentralbanken, Jean-Claude Trichet, formannen for Eurogruppen Jean-Claude Juncker, EU-kommissær for økonomiske saker Joaquin Almunia og tidligere president for Frankrike Valéry Giscard ´d Estaing. Debatten ble etterfulgt av et seminar med deltakelse av politiske ledere og ledende økonomiske journalister.

Pöttering innledet debatten med å karakterisere euroen for ”en bastion for økonomisk stabilitet”. Etableringen av euroen har vært en logisk utvikling av et voksende økonomisk samarbeid. Etableringen av euroen er en av de viktigste beslutningene som er tatt i EUs historie. Til tross for skeptiske røster ved innføringen av euroen, ser vi i dag at den har medført stor tillit samt gitt store fordeler for EUs innbyggere og bedrifter ved å ha gjort økonomiene mer robust for ytre påkjenninger.

Finanskrisen har vist at euroen har vært et avgjørende element for stabilitet der det Europeiske sentralbanksystemet har vært en ytterligere stabiliserende faktor. Den felles valuta har beskyttet EU fra de verste påkjenningene fra finanskrisen. Irland, som er det medlemsland som har blitt hardest rammet, har via eurosamarbeidet blitt ”defended form a much worse crisis”.

Pöttering understreket at innføringen av euroen ikke bare var en økonomisk beslutning, men også et sterkt signal om at EU kan vedta vidtrekkende beslutninger for å skape fremtidig vekst. Den felles valuta er et av de mest positive utviklingstrekk og et positivt signal på integrasjon i EU. I dag har 16 medlemsland innført bruk av euroen, og målet må være at så mange medlemsland som mulig vil innføre og ta i bruk den felles valuta.

Jean-Clude Trichet innledet med å si at euroen er et av de aller viktigste målene man har oppnådd med EU-samarbeidet. Siden innføringen av euroen har Europa hatt stor grad av prisstabilitet – noe man tidligere bare kunne se i enkelte av medlemslandene. Prisstabiliteten er noe alle unionsborgere kan nyte godt av. Den beskytter inntekt og sparepenger, og hjelper til med å få ned prisen for valutakjøp, som igjen fremmer investeringer og skaper nye arbeidsplasser på lang sikt. Den felles valuta har også medført at økonomien har blitt mer dynamisk ved å ha styrket handelen og økonomisk integrasjon innen eurolandene og med resten av verden.

Den siste tiden har vi også sett en annen fordel med euroen, påpekte han; i økonomisk turbulent vann er det bedre å være om bord i et stort stabilt fartøy enn i en liten båt. Vi kan nå være stolt over hvordan myndighetene i EU har håndtert krisen.

Fremtiden for euroen vil avhenge av hvor godt EU har reagert på svakhetene som har vist seg i det globale finansielle systemet under finanskrisen, god gjennomføring av vekst- og stabiliseringspakken, stadige tiltak for økt produktivitet samt god håndtering av videre utvidelse av EU.

Jean-Claude Juncker innledet med å si at EU ofte har vist evne til å utvikle ambisiøse planer og evne til å realisere dem. EU som sådan er det beste eksemplet på dette, i tillegg til opprettelsen av det indre marked, utvidelsen og ØMU. Men, den virkelige testen for euroen ligger i fremtiden. 2009 vil bli et avgjørende og vanskelig år for EUs borgere og økonomiene i EU. Medlemslandene må i fremtiden jobbe sammen for å takle konsekvensen av finanskrisen samt tenke nytt og utvikle samarbeidet videre.

Eksternt må vi også lære av finanskrisen. Det var nødvendig med en gjennomgående reform av det globale finanssystemet for bl.a. å fjerne ubalansen mellom konsumpsjon og sparing på verdensbasis. Dette krever at vi må samarbeide med USA og de største økonomiene i Asia.
En tilleggsutfordring, mente han, er å i større grad fremme euroens tyngde på den internasjonale arenaen fremfor nasjonale interesser. 

Kommissær Almunia understreket at innføringen av euroen har vært en ”unarguably success”, og har bidratt til stabilitet under finanskrisen. Euroen har blitt verdens nest største valuta, og er et godt instrument for internasjonal handel og betaling. Euroen er et symbol for felles identitet og et nøkkelprosjekt i EU. Stabilitet og lav inflasjon har vært drivkraften bak handel og investeringer blant medlemslandene, og har skapt nær 16 mill jobber i EU – omkring tre ganger så mange som i tidligere tiår.

Euroen har også beskyttet EU mot ekstern ubalanse. Uten euroen hadde finanskrisen fått større negative konsekvenser for EU, herunder renteflukt og kanskje også spekulative angrep på valutaen. Samtidig har Den europeiske Sentralbanken tatt de nødvendige skritt og ledet et samarbeid med andre sentralbanker som har bidratt til å dempe de negative utslagene av finanskrisen i EU. Nå må vi arbeide sammen med andre internasjonale aktører for å sikre at økonomien igjen blir bærekraftig. I fremtiden vil det være behov for budsjettmessig årvåkenhet og strukturelle reformer.

Giscard d´Estaing mente innføringen av euroen har vært det største bidraget til det europeiske prosjektet sammen med innføringen av direktevalg til Europaparlamentet i 1979. Vi ser hen til den økonomiske politikken for å dempe de negative konsekvensene i tider med finansiell uro. Her spiller Den Europeiske Sentralbankens ekspertise en avgjørende rolle. Imidlertid bør man ikke umiddelbart søke å oppnå en internasjonal dimensjon for euroen. Dette vil ”lead to pitfalls”, mente han. Videre mente han at det trengs mer finansiell overvåkning, og sa at utgangspunktet kan tas i EF-traktaten artikkel 106, paragraf 5 (endringer i statuttene til den Europeiske Sentralbanken).   
 
Debatt om krigen i Gaza

De fleste talerne fordømte konflikten i klare ordelag, og la hovedansvaret for den pågående krigen og dens omfattende humanitære konsekvenser på Israel, som ble anklaget for å bruke uforholdsmessige militære midler og å ikke ta tilstrekkelig hensyn til sivilbefolkningen. Flere tok til orde for å vente med oppgradering av forholdet til Israel. Enkelte talere tok også til orde for å etablere kontakt med Hamas. Et mindretall fremhevet Hamas’ rakettangrep på det sørlige Israel, og beskrev Israels aksjon som selvforsvar.

Tsjekkias utenriksminister Schwarzenberg beskrev den humanitære situasjonen, og vektla at utenlandske hjelpeorganisasjoner er blitt nektet adgang til Gaza siden begynnelsen av november. Han oppfordret begge sider til å stoppe angrepene og til å etablere en overvåkningskommisjon for en fremtidig våpenhvile. På lengre sikt måtte imidlertid en grunnleggende løsning på konflikten finnes. EU var rede både til å sende observatører når situasjonen normaliseres og til å ha kontakt med alle aktører som anerkjenner Kvartettens prinsipper.

Utenrikskommissær Ferrero-Waldner vektla også de humanitære konsekvensene, og pekte på at konflikten gjør en varig fredsløsning enda vanskeligere. Hun oppfordret også begge parter til å enes om en våpenhvile, og understreket at man måtte sette en stopper for våpensmugling til Gaza fra Egypt. Videre trakk hun frem EU-troikaens rolle, og samarbeidet med regionale aktører som Tyrkia og Egypt.

Europaparlamentet vedtok den 15. d.s. en erklæring som med utgangspunkt i sikkerhetsrådsresolusjoner og fjerde Genèvekonvensjon oppfordrer begge parter til å inngå en våpenhvile. Videre uttrykkes sjokk over de sivile lidelsene, og Israel oppfordres til å etterleve sine forpliktelser og gi humanitær adgang til Gaza. Intrapalestinsk forsoning trekkes frem som grunnleggende, og det understrekes at reell fremgang bare kan oppnås gjennom forbedring av levekårene i de palestinske områdene.

Klikk her for resolusjonen 

Debatt om krisen i gassleveransen fra Russland

Europaparlamentet drøftet forrige uke den siste utviklingen i gass-konflikten mellom Russland og Ukraina. Flere gruppeledere understreket at Russland og Ukraina burde løse disputten uten å legge skylden på hverandre. Medlemmene viste til at innbyggerne i EU lider under konflikten som følge av en bilateral disputt. Både Russland og Ukraina har mistet troverdighet som troverdige energiforsyningspartnere for Europa. Intensivert krav fra medlemmene om at EU diversifiserer energiforsyningen, både mht. land og transitt.
 
Gasskonflikten mellom Russland og Ukraina har ført til et stort engasjement i EU systemet, så også i EP. Mange EU land er meget hardt rammet av konflikten (100% reduksjon i gassforsyningen til Bulgaria, Slovakia 97%, Hellas 80%, Tsjekkia 71%, Østerrike 66% , Italia, 25%, Frankrike 15% og Tyskland totalt 10%). De land som er hardest rammet er også de land som har færrest alternative energikilder og som også har små gasslagre. Initiativene fra EU har vært mange uten at de foreløpig har gitt resultater.
 
EP-medlemmer kalte på en rask avklaring av situasjonen og etterlyste handling fra EUs side. Utenrikskomitéens formann, Saryusz-Wolski viste til at konflikten hadde avdekket igjen behovet for en felles energipolitikk. Kommisjonen hadde tatt hensyn til anbefalinger fra EP, men han etterlyste en systematisk tilnærming og at EU talte med én stemme både til produsenter og transittland. Videre stilte Saryusz-Wolski spørsmål til energikommisær Piebalgs om EU kunne gå inn og ta opp transitt spørsmål direkte med Ukraina og hvilke instrumenter/virkemidler EU hadde til rådighet for å legge press på partene. Saryusz-Wolski tok også til orde for at EP blir sterkere involvert og opplyste at det allerede var opprettet en kontaktgruppe mellom parlamentene i Russland og Ukraina.
 
Både President Barroso, energikommisær Piebalgs og utenrikskommisær Ferrero-Waldner synes alle noe oppgitt over situasjonen. Samtlige viste til de mange initiativer som EU har tatt overfor partene, men som hittil ikke har ført frem. Løsningen måtte komme fra partene selv. En observatørgruppe bestående av gass eksperter fra medlemslandene er på plass i Russland og Ukraina fra 9.1. Gruppen skal forøvrig samle data om gassflyten på målestasjoner i Ukraina, Russland og på grensen mellom Ukraina og EU. Informasjonen skal gjøres tilgjengelig for EU kommisjonen og til russiske og ukrainske myndigheter. Barroso anbefalte gass-kjøperne å  forfølge saken rettslig overfor gass-selger og transittland.
 
Piebalgs omtalte krisen som den mest alvorlige energikrisen hittil, sammenlignbar med oljekrisen på 1970-tallet. Piebalgs la vekt på å ikke legge skylden på noen av partene, men sa samtidig at partene måtte koordinere seg snarest om tekniske detaljer, slik at gassen på nytt kunne flyte til europeiske land. En løsning nå ville være midlertidig, mens det tsjekkiske og også det kommende svenske formannskapet ville få i oppgave å forhandle om mer permanente løsninger; herunder behovet for  strategiske energipolitiske beslutninger for på sikt å redusere EUs avhengighet av eksterne energileverandører.
 
Norge var forøvrig nevnt av flere EP-medlemmer som et land EU bør 'knytte nærmere kontakt med' i energisammenheng.
 
Det vises forøvrig til vedlagte pressemelding fra debatten.