Genmodifisert mat og fôr (GMO)

EUs regelverk trådte i kraft 18. april 2004 og omfatter forordning EF nr. 1829/2003 om genmodifisert mat og fôr og forordning EF nr. 1830/2003 om sporbarhet og merking av GMO og genmodifisert mat og fôr. Det er ikke fattet noen EØS-komitébeslutning på regelverket for Ny Mat og GMO i mat ennå. Fra norsk side er det  meddelt Kommisjonen at EFTA-landene har behov for mer tid til interne vurderinger. Også Island har saken til vurdering.

EUs forhold til GMO
EU strever fremdeles med GMO. Franskmennene prioriterte saken  under sitt formannskap, uten at de ulike elementene i problemkomplekset egentlig fant sin løsning.

Høynivågruppe for GMO
I fjor sommer etablerte Barroso en rådgivende gruppe i den hensikt å gå gjennom GMO-regelverket med fokus på forbedringer, samt diskutere oppfølging av regelverket i medlemslandene. Det meldes at gruppen ikke har vært særlig aktiv, ikke minst fordi det franske formannskapet etablerte en ad-hoc gruppe hvor det meste av aktiviteten foregikk i fjor høst.
 
Formannskapets ad-hoc-gruppe
Frankrikes ad hoc arbeidsgruppe under Rådet har ført diskusjoner med utgangspunkt i et arbeidsnotat lagt frem av franskmennene for gruppen. Notatet omtalte fem hovedtemaer; å styrke miljøvurderingen, ta hensyn til sosioøkonomiske kriterier, forbedre virkemåten for vitenskapelig evaluering, europeiske terskler for merking av frø og ta hensyn til sensitive områder. Gruppen forberedte på denne måten Rådskonklusjoner til Miljørådsmøtet som fant sted 4.desember, og foreslo at det skal legges opp til at et arbeid for å utrede vurderinger av  sosio-økonomisk nytte og risiko igangsettes. Medlemslandene skal utveksle informasjon innen september 2009, og Kommisjonen skal ut fra dette presentere en rapport til Rådet og Parlamentet innen juni 2010. Enkelte medlemsland, bla Danmark, har lenge forsøkt å øke fokus på samfunnsnytte som en del av vurderingene av genmodifiserte organismer, og mener derfor at dette initiativet er positivt. En slik prosess vil kunne åpne for at Norge kanl kunne komme med innspill i vurderingene av genmodifiserte organismer ut fra vårt regelverk og våre erfaringer, bl.a. om bærekraft, samfunnsnytte og etikk.
 
Rådsmøtet for miljøvernministre
Rådsmøtet sluttet seg til forslaget fra ad-hoc-gruppen. På andre områder, som GMO-frie soner og miljørisikovurdering, vises det i stor grad til pågående prosesser og regelverk, bl.a. mandatet som EFSA har for å revidere sine retningslinjer for miljørisikovurderinger.

EUs miljøvernministere ble også enige om at EUs medlemsland bør kunne opprette soner uten genmodifiserte organismer. De kom dessuten til enighet om at vurderingene av de langsiktige miljømessige konsekvensene bør forbedres.

Kommisjonens arbeid

- Ekstern evaluering av GMO-regelverket
I fjor høst la Kommisjonen frem en rapport hvor det fremkommer at  industribedrifter og eksportører fra land utenfor Europa mener at EU-forordningen fra 2003 om sporbarhet og merking av genetisk modifiserte organismer (GMO) har medført store administrative byrder og begrenset eksporten av GMOer til EU. De hevdet også at europeiske bedrifter av samme grunn tvinges til å bruke dyre, konvensjonelle produkter. Kommisjonen på sin side mener at det er andre faktorer enn forordningen som har langt større innflytelse på handelen med GMOer, nemlig etterspørselen etter slike produkter, de stigende matvareprisene og manglende koordinering av medlemslandenes godkjenning av GMOer.

Nå har imidlertid DG Sanco varslet at det vil bli satt i gang en ekstern evaluering av GMO - regelverket – da spesielt 1829/2003 – som skal dekke alle medlemslandene. Evalueringen skal være gjennomført ila. 15 måneder. Det vil bli etablert en styringskomite med deltakelse fra alle generaldirektorater med aksjer i saken, foruten selvfølgelig EFSA-deltakelse for spørsmål som har sammenheng med EFSAs kompetanse på risikovurderinger. Videre vil det bli holdt konsultasjoner med medlemsland og ulike interessenter. En lignende ”øvelse” blir iverksatt av DG Miljø vedrørende de miljømessige sidene. Det vil bli løpende rapporteringer om arbeidet til den faste komiteen  for GMO - saker under Kommisjonen. Tiltaket må sees som et ledd i Kommisjonens arbeid for å finne bedre løsninger på alle de motsetningsfylte sakene som oppstår med jevne mellomrom.
 
- EFSAs retningslinjer
Kommisjonen ønsker også å oppjustere EFSAs retningslinjer for risikovurdering til å bli juridisk bindende, dette for å oppnå en strengere og mer enhetlig styring og praksis med hva som skal anses for å være korrekt risikovurdering av GMO. Samtidig ønsker man å ansvarliggjøre medlemslandene sterkere. Arbeidet med oppjusteringen er i full gang i ekspertkomiteen, og  20 og 21. januar sto saken på dagsorden i Europaparlamentets komité for miljø og helse (ENVI). Komiteen støttet arbeidet med endringer av EFSAs retningslinjer, og ba dessuten om at arbeidet med å sette terskelverdier blir forsert. Videre etterspurte man klargjøring av reglene for GMO-frie soner. EFSAs retningslinjer for risikovurderinger vil for øvrig fortsatt være gjeldende, dvs. praktiseres til nytt system er på plass i 2010.

- Terskelverdier
Kommisjonen har lenge prøvd å finne frem til hvilke mulige valg man har dersom man skal bli enig om en terskelverdi for restmengder av ikke-godkjent GMO. En mulighet som det er pekt på, er å foreslå en midlertidig løsning som innebærer at det blir lov å importere mat og fôr med meget begrensede spormengder (under 1 %) av GMO som ikke er godkjent i EU. Kommisjonen er imidlertid redd for å åpne en politisk debatt om 0-toleranse.  På arbeidsgruppenivå diskuteres det om kvantifiseringsgrensen kan være ”aksjonsnivået”. Med det menes 0,1 % + måleusikkerhet = ca. 0,3 % . Aksjonspunktet vil derfor variere noe fra GMO til GMO.

To saker har nylig vært  fremlagt for Kommisjonen etter at medlemslandene ikke klarte å komme frem til enighet. Begge produkter er blitt godkjent med kvalifisert flertall. Til tross for den massive mobiliseringen som har vært for å få fart på prosessen rundt spørsmål om terskelverdier, ser det ikke ut til at kommissær Vassiliou har noen hast med å legge frem et forslag for den nåværende Kommisjonen, noe som i og for seg ikke er særlig overraskende.