Rapport om ulovlig innvandring

 

• Rapporten konkluderer med at den ulovlige innvandringen til EU ikke er økende. De senere årene har det vært færre bortvisninger på grensen, og nivået på antall pågrepne og uttransporteringer har vært stabilt. Trendene varierer imidlertid mellom medlemslandene. Middelhavslandene har generelt opplevd en økning i de fleste kategorier hvor man har tilgjengelige data. Et økende antall personer kommer til Europa etter farlige overfarter til sjøs.

• Enkelte land peker seg ut som de viktigste opprinnelseslandene for ulovlige innvandring til EU. Disse er Marokko, Albania og Ukraina, fulgt av Serbia, Tyrkia, Brasil, Hviterussland, Moldova og Irak. Personer fra sub-Sahara er ikke like tydelige på statistikkene, men det er disse som utgjør hoveddelen av de som ankommer sjøveien til Spania, Malta og Italia. Hellas mottar flest fra lenger øst. Når det gjelder returpolitikk, ser det ut til mellom en tredjedel og halvparten av returvedtakene effektueres.

 
Kontroll på yttergrensene
EUs grensekontrollbyrå (Frontex) har i løpet av rapporteringsperioden gjennomført 50 felles operasjoner og 23 pilotprosjekter som har hjulpet medlemslandene med å få kontroll med den ulovlige innvandringen. Oppmerksomheten har den senere tiden særlig vært rettet mot migrasjonspresset på EUs sørlige sjøgrenser. Frontex utarbeider jevnlig risikoanalyser som grunnlag for sine aktiviteter. De viktigste tiltakene i perioden har vært; meldingen om styrking av kontrollen på EUs sørlige sjøgrenser (MEDSEA), etableringen av regionale europeiske patruljeringsnettverk (EPN), sentral oversikt over tilgjengelig teknisk utstyr (CRATE), etablering av en utrykningsstyrke (RABIT), forberedelser til retningslinjer for felles operasjoner til sjøs og fremleggingen av den såkalte "grensepakken" (EUROSUR, entry-exit og viderutvikling av Frontex' mandat). Yttergrensefondet ble etablert i 2007, og har en ramme på 1.820 mill Euro for periode 2007-2013. Fondet skal bidra til utvikling av integrert grensekontroll, inkludert støtte til innvandringssambandsmenn (ILOs) og en felles visumpolitikk. (Norge er i sluttfasen av forhandlingene om tilknytning til yttergrensefondet.) Rapporten omtaler også arbeidet med utviklingen av SIS II.
 
Visumpolitikk og sikkerhet i reisedokumenter og id-dokumenter
Arbeidet med å innføre biometriske kjennetegn (10 fingeravtrykk og digitalt foto) i visum og etableringen av Visainformasjonssystemet (VIS) har vært de viktigste tiltakene på dette området. I den forbindelse har det vært arbeidet med flere rettsakter, herunder utarbeidelsen av en ny visumforordning, endringer i konsulærinstruksen, VIS forordning, og tilgang for politimyndigheter til VIS. Tilsvarende sikkerhetsstandarder blir innført i pass, oppholdskort og andre reise/id-dokumenter. I rapporteringsperioden har det skjedd visse mindre endringer i den felles listen over visumfrie og visumpliktige land.
 
Returpolitikk
Returdirektivet ble vedtatt etter tre års forhandlinger. Direktivet skal gjennomføres i medlemslandene fra 2011, og etablerer minimumsstandarder for retur. Arbeidet med å inngå tilbaketakelsesavtaler har vært prioritert. I perioden har EU inngått avtaler med følgende land: Ukraina, Makedonia, Serbia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Moldova, Russland og Pakistan. Samtaler eller forhandlinger pågår eller ventes startet med Marokko, Kina, Georgia, Algerie. Det er også gjennomført 29 felles retur operasjoner, koordinert av Frontex, og det pågår et arbeid med å utveksle metoder for fremskaffe reisedokumenter. Returfondet ble etablert i 2007, og har en ramme på 676 mill Euro for perioden 2008-2013. Europaparlamentet blokkerte fondet i forhandlingene om returdirektivet, men dette er nå opphevet.
 
Menneskehandel
Arbeidet mot menneskehandel tar utgangspunkt i EUs plan fra 2005. EUs anti-trafficking dag organiseres 18. oktober hvert år.  Metoder for tidlig identifisering og hjelp til offer har vært de vitkigste elementer i dette arbeidet så langt, sammen med metoder for evaluering og monitorering av utviklingen.
 
Ulovlig arbeid
Ulovlig arbeid er sett på som den viktigst pull-faktor for ulovlig innvandring. Komparative undersøkelser har vært gjort mellom medlemslandene, og fokus har vært på behandlingen av et forslag til direktiv om arbeidsgiversanksjoner for å ansette personer uten lovlig opphold. Forhandlingene om direktivet er i sluttfasen.
 
Relasjoner med tredjeland
Utgangspunktet for EUs samarbeid med tredjeland er konklusjonene om en helhetlig tilnærming til migrasjon fra 2005. EU går nå i retning av en differensiert strategi i forhold til ulike opprinnelses- og transittregioner. Afrika har vært hovedfokus, med blant annet flere ministerkonferanser om migrasjon og utvikling, dialog med grunnlag i Cotonou-avtalen, og etablering av samarbeidsplattformer, mobilitetspartnerskap og migrasjonsinformasjonssenter. ILO-nettverket har identifisert fire hovedmigrasjonsruter fra Afrika til Europa. Spania, Frankrike, Italia og Storbritannia har tatt lederskapet for hver sin rute, og enkelte prosjekter er gjennomført. Dialogen med Middelhavslandene fortsetter, og det er gjort fremskritt mht praktisk samarbeid om ulovlig innvandring. Libya er den største utfordringen fremover. Det arbeides med utviklingen av samarbeid med EUs naboland i øst og sørøst, først og fremst med Svartehavsregionen, Moldova, Georgia, Ukraina, og med samarbeid med Latin-Amerika. En strukturert dialog om visumfasilitering fortsetter med landene på Vest-Balkan. Frontex har inngått en rekke "working arrangements" som muliggjør praktisk samarbeid på tvers av grensene. Slikt samarbeid er inngått med Russland, Ukraina, Kroatia, Moldova, Georgia, Albania, Serbia og makedonia.  Forhandlinger pågår eller er i ferd med å starte med USA, Tyrkia, Bosnia-Hercegovina, Senegal, Kap Verde, Montenegro, Libya, Egypt Marokko, Mauretania og Brazil. Finansieringen av aktiviteter skjer hovedsaklig gjennom det tematiske programmet for samarbeid med tredjeland om asyl og migrasjon som ble etablert i 2007 (og erstattet tidligere AENEAS). Programmet har en ramme på 384 mill Euro, for perioden 2007-2013. Enkelte andre finansieringsmekanismer er også tilgjengelige på dette feltet.
 
Andre støttetiltak
For å støtte arbeidet mot ulovlig innvandring har EU flere mekanisemer for informasjonsutveksling og koordinering. De viktigste er et web-basert informasjons- og koordineringsnettverk (ICONet), nettverket av innvandringssambandsmenn (ILOs), rådsarbeidsgruppen CIREFI, rådsbeslutning om etableringen av gjensidig informasjonssystem og forordning om statistikk på migrasjon og internasjonal beskyttelse.