Historisk arkiv

Styrket økonomisk samarbeid i fokus på EU-toppmøtet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Den økonomiske og finansielle situasjonen i Europa sto øverst på dagsorden da EUs stats- og regjeringssjefer møttes i Brussel torsdag. Styrket økonomisk samarbeid i eurogruppen og EU sto i fokus. EU-lederne vedtok også EUs nye strategi for vekst og sysselsetting Europa 2020, ga klarsignal for åpning av medlemskapsforhandlinger med Island og for at Estland kan innføre euroen fra 1. januar 2011.

17. juni møtes EUs stats- og regjeringssjefer til toppmøte i Brussel. Les hovedpunktene og hele EU-delegasjonens rapport fra toppmøtet under.

• Et toppmøte hvor det var et selvstendig poeng å signalisere at det ikke er store uoverensstemmelser i EU-kretsen.
• Stats- og regjeringssjefene vedtok som ventet Europa 2020-strategien.
• Fortsatte drøftelser av den økonomiske og finansielle situasjonen. Styrket økonomisk samarbeid i eurogruppen og EU i fokus.
• Lovforslagene om finansielt tilsyn bør komme raskt på plass, med sikte på ikrafttredelse 1. januar 2011. Resultatene av ”stresstester” av de større bankene skal offentliggjøres innen utgangen av juli.
• EU vil arbeide for skatt på finanstransaksjoner på globalt nivå (G20) på det forestående G20-toppmøtet i Toronto.
• Ingen debatt eller bevegelse mht. klimaposisjoner. Vil være sentralt spørsmål på toppmøtet i oktober.
• Konklusjonene om Tusenårsmålene viser at EU legger vekt på å fremstå som en sentral utviklingspolitisk aktør.
• Klarsignal for åpning av medlemskapsforhandlinger med Island.
• Ytterligere sanksjoner mot Iran fremholdes som uunngåelige, og Det europeiske råd (DER) inviterer Utenriksrådet til å vedta tiltak som implementerer sikkerhetsrådsresolusjon 1929 på sitt møte i juli.

Ønske om å unngå å skape krisestemning
Under Herman van Rompuys ledelse har toppmøtet (17/6) blitt gjennomført uten store uoverensstemmelser. Det har denne gang vært et tydelig ønske om å unngå å skape noen krisestemning. Van Rompuy fremhevet da også at dette var det første ”normale” toppmøte siden han tiltrådte: Det er ingen krise! Både Van Rompuy, Merkel og leder av eurogruppen, Juncker, fremhevet på de respektive pressekonferanser etter møtet at alle hadde uttrykt anerkjennelse og støtte til de ekstraordinære budsjettiltakene i Spania. Juncker sa at Spania har fremlagt et seriøst innsparingsprogram, og at ikke noe er annerledes for Spania nå enn for noen uker siden.

Styrket økonomisk samarbeid og finansregulering
Viktigste sak var drøftelsene med utgangspunkt i Van Rompuys statusrapport fra arbeidsgruppen som er nedsatt for å finne metoder for et styrket økonomisk samarbeid i eurogruppen og EU. Arbeidsgruppen har avholdt to møter og er forutsatt å avslutte sitt arbeid til høsttoppmøtet i oktober.

I toppmøtekonklusjonene gis det tilslutning til følgende ”first set of orientations”:
 
Styrket budsjettdisiplin
• Å styrke den forebebyggende siden av Stabilitets- og vekstpakten, med mulige sanksjoner eller insentiver knyttet til konsolideringsbanen og oppnåelse av de mellomlangsiktige budsjettmålene.
• Styrke oppfølgingen av utviklingen i gjeldsgrad sammenlignet med budsjettunderskudd
• At medlemslandene skal legge fram stabilitets- og konvergensprogram om våren før nasjonale budsjetter er lagt fram for parlamentene i det enkelte medlemsland – fra 2011.
• Alle medlemsland skal søke å etablere formelle nasjonale budsjettregler som er i overensstemmelse med Stabilitets- og vekstpakten. Dette vil bli vurdert av Kommisjonen.
• Sikring av kvaliteten på statistiske data gjennom sterkere uavhengighet for nasjonale statistikkbyrå.

Makroøkonomisk overvåking
• Utarbeide en resultattavle (indikatorer) for utvikling av konkurransekraft og andre ubalanser mellom og internt i medlemslandene.
• Basert på dette vil man utvikle et rammeverk for makroøkonomisk overvåking for eurolandene.

Tilsyn med finansmarkedene
Stats- og regjeringssjefene er enige om å akselerere arbeidet med den europeiske tilsynspakken, med sikte på ikrafttredelse 1. januar 2011. For å skape tillit og transparens skal alle EU-land offentliggjøre resultatene, innen utgangen av juli, av de såkalte ”stresstester” som gjennomføres av større banker. Dette har vært viktig for bl.a. Spania som ønsker å fjerne spekulasjoner i markedet i forhold til landets bankvesen.

Bankskatt og Estland
Det europeiske råd slutter seg også til at medlemsland skal arbeide videre med planer om bankskatt og nasjonale stabiliseringsfond. Tsjekkia reserverer seg eksplisitt i en fotnote. Italia skal også være lunkne.

Estlands inntreden i eurosamarbeidet fra 1. januar 2011 ble bekreftet.

G20-toppmøtet
Det europeiske råd konkluderer at ”the EU should lead efforts to set a global approach for introducing systems for levies and taxes on financial institutions with a view to maintaining a world-wide level playing field and will strongly defend this position with its G20 partners. The introduction of a global financial transaction tax should be explored and developed further in that context.”

Grunnlaget for at EU kunne enes om en slik posisjon er åpenbart en forutsetning om en felles tilnærming på globalt (G20) nivå. Forholdet synes fortsatt å være at verken USA, Canada eller Japan er særlig positive til forslaget.

Europa 2020
Det europeiske råd (DER) vedtok som ventet Europa 2020-strategien. Den vil måtte gjennomføres i en situasjon med overgang fra håndteringen av den aktuelle krisesituasjonen til reformarbeid som fremmer økonomisk vekst og bærekraftige offentlige finanser. Stats- og regjeringssjefene legger vekt på at det må gis prioritet til ”vekstvennlig” budsjettkonsolidering med fokus på å kontrollere utgiftssiden.

Det er enighet om de fem felles hovedmålene i tilknytning til sysselsetting, forskning, energi, utdanning og sosial inkludering. Medlemslandene forventes å implementere målene ved å fastsette nasjonale mål i samarbeid med Kommisjonen. Videre skal det identifiseres nasjonale flaskehalser for vekst og forslag til løsninger i respektive nasjonale reformprogram.

Tusenårsmålene
Konklusjonene understreker at det forestående høynivåmøtet om Tusenårsmålene er en unik anledning til å utradere sult, fattigdom og ulikhet. Det oppfordres til å gripe denne sjansen til å styrke eierskap hos alle aktører, og til spesielt å fokusere på bistandseffektivitet, forutsigbar bistand, samt innovative finansieringsmekanismer. Konklusjonene gir ekstra tyngde til de meget omfattende konklusjonene om Tusenårsmålene fra Utenriksrådet tidligere denne uken, og viser at EU legger betydelig vekt på å fremstå som en sentral utviklingspolitisk aktør. Det er imidlertid ingen tvil om at EUs samlede bistand er under press pga. den økonomiske krisen i Europa, og dette kan bidra til å forklare den økte vektleggingen av bistandseffektivitet.

Iran
Det europeiske råd avga en erklæring om Irans atomprogram som innledningsvis uttrykker økende bekymring for programmet og ønsker Sikkerhetsrådets resolusjon 1929 velkommen. Likeledes omtales anstrengelsene til Brasil og Tyrkia i positive ordelag, og en avtale om TRR hevdes å ville kunne fungere som et tillitskapende tiltak. Ikke desto mindre påpekes det at en slik avtale ikke ville gå til kjernen av atomspørsmålet, og at direkte forhandlinger med Iran om landets atomprogram er avgjørende.

Med utgangspunkt i Irans rettigheter og plikter under Ikkespredningsavtalen beklages det at landet ikke har benyttet de mange anledninger til å fjerne det internasjonale samfunns bekymringer om dets atomprogram. Beslutningen om å anrike uran til 20 prosent påpekes å være i strid med landets forpliktelser.

Ytterligere sanksjoner fremholdes derfor som uunngåelige, og Det europeiske råd inviterer dermed Utenriksrådet til å vedta tiltak som implementerer sikkerhetsrådsresolusjon 1929 på sitt møte i juli. Følgelig bør slike tiltak fokusere spesielt på handel, finanssektoren, petroleumssektoren, og Revolusjonsgarden. Samtidig understrekes det at hensikten med skjerpede sanksjoner er å bringe Iran tilbake til forhandlingsbordet, slik at situasjonen kan få en diplomatisk løsning. Avslutningsvis gjentas det derfor at Høyrepresentanten er rede til å gjenoppta samtaler om atomspørsmålet og andre aktuelle spørsmål med Iran.

Erklæringen om Iran bereder altså grunnen for en beslutning om konkret implementering av sikkerhetsrådsresolusjon 1929 på Utenriksrådet i juli. Det ligger dermed i første omgang ikke an til at EU vil vedta et eget sanksjonsregime som går lengre enn FNs, men snarere at sistnevnte legges til grunn for egen implementering. Man kan merke seg at erklæringen ikke bruker formuleringer om at man skal tolke sikkerhetsrådsresolusjon 1929 på en streng eller robust måte, men snarere bruker et nøytralt språk.

Forhandlingsåpning for Island
Det europeiske råd gir grønt lys for åpning av medlemskapsforhandlinger med Island. I konklusjonene er det indirekte, men tydelig, referanse til Icesave og at Island må etterleve eksisterende forpliktelser.

Les konklusjonene fra Det europeiske råd her.