Tettere samarbeid om forskning og kunnskap i Arktis

Kunnskapsbehov og forskningssamarbeid knyttet til klima og naturressurser i Arktis og Nordområdene var tema på en konferanse arrangert av Europakommisjonens felles forskningssenter Joint Research Centre og den norske EU-delegasjonen i Brussel 11. oktober. 

Konferansen med tittelen «Mapping Scientific Needs in the Arctic and Northern Areas» satte søkelyset på kunnskapsbehov og potensialet for økt forskningssamarbeid mellom Norge og EU innenfor tre utvalgte områder med stor relevans for Arktis: klimaendringer og klimatilpasning, bærekraftig forvaltning av olje- og gassressurser og fornybar energiteknologi.

Konferansen samlet om lag 110 deltakere inkludert eksperter, næringslivsaktører og representanter fra EU-institusjonene og nasjonale myndigheter.

Norges Forskningsråd og Europakommisjonens felles forskningssenter Joint Research Centre (JRC) underskrev en samarbeidsavtale om fremtidig forskningssamarbeid i Arktis i forbindelse med konferansen. JRC er et eget generaldirektorat i Kommisjonen, har syv forskningsinstitutter i ulike europeiske land og gir faglige råd til alle deler av Kommisjonen. JRC er dermed en viktig premissleverandør for utvikling og iverksettelse av politikk i EU. JRC har et bredt samarbeid med en lang rekke forskningsinstitusjoner i Europa.

Samarbeid essensielt
For Nordområdene er kunnskap knyttet til klimaendringer, bærekraftig utvinning av naturressurser og teknologi innenfor fornybar energi  avgjørende for videre utvikling . Det understreket Norges EU-ambassadør Atle Leikvoll i sitt åpningsinnlegg under konferansen. Utveksling av kunnskap og samarbeid mellom aktører fra ulike land som opererer i området er også svært viktig.

Kunnskap står sentralt ikke bare i norsk nordområdepolitikk, men også i EUs Arktis-meddelelse. Denne ble lagt frem av Europakommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikken, Catherine Ashton, i sommer, og vil ligge til grunn for EUs videre engasjement i Arktis. Generaldirektøren i  JRC, Dominique Ristori, understreket at EU ønsker å delta i utviklingen av Arktis. Han poengterte i likhet med ambassadør Leikvoll at de mulighetene og utfordringene regionen byr på fordrer økt kunnskap, ikke minst om årsaker til og konsekvenser av klima- og miljøendringer. Her ligger det et potensial for styrket samarbeid mellom Norge og EU.

Norges Forskningsråd presenterte sin strategi for olje- og gassutvinning i Nordområdene under konferansen. Denne har blant annet til hensikt å styrke samarbeidet mellom forskere, næringslivet og universiteter, og legger også vekt på internasjonalt samarbeid. Den nye samarbeidsavtalen vil kunne bidra til et styrket samarbeid med JRC innenfor temaer av felles interesse.    

EU ønsker å bidra i dialogen om Arktis
Klimaendringene i Arktis skjer betydelig raskere enn i resten av verden. Issmelting byr på muligheter for utforsking og utvinning på nye olje- og gassfelt og nye transportruter, men økonomiske interesser må balanseres opp mot en bærekraftig utvikling. Det sa Jos Delbeke, som er generaldirektør i Generaldirektoratet for klimaspørsmål i Europakommisjonen. Norge og EU synes her å dele holdning. Ifølge Delbeke kan det dermed også være et grunnlag for tettere samarbeid om det nødvendige kunnskapsgrunnlaget som skal bidra til god ressursforvaltning.  

Delbeke mente på generelt grunnlag at land med interesser i Arktis i større grad bør samkjøre sine initiativ og ha dialog for å oppnå en felles forståelse av utviklingen i Arktis. I innlegget understreket han at Norge er gode på å ha en kontinuerlig dialog med sine partnere i Arktis. EU bidrar gjerne mer i denne dialogen og vil i tillegg integrere klimautfordringene i Arktis i Europakommisjonens fremtidige strategi for klimatilpassing, samt i de nye EU-programmene eksempelvis det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon – Horisont 2020.   

Tempo på klimaendringene gjør det ekstra utfordrende for lokalbefolkningen å tilpasse sitt levesett til endringene i Arktis, forklarte forskningsdirektør ved Nordlandsforskning, Grete Hovelsrud. Det er derfor behov for konkrete strategier som også ivaretar slike hensyn.  Morten S. Olsen som er leder for evalueringen «The Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic», og understreket at det er behov for mer kunnskap om issmelting - både om prosessene og effektene.

Siemens og Statoil var blant næringslivsaktørene som deltok på seminaret. De presenterte blant annet teknologiske løsninger for å drive olje- og gassutvinning i Arktis. Mulighetene for mer fornybar energi er også til stede, blant annet knyttet til vindkraft. Potensialet er langt fra tatt ut innenfor dette feltet, sa prosjektdirektør Gunnar Sand i Sintef i sitt innlegg. Videre satsinger innenfor forskning, teknologi og kunnskap blir dermed viktige.      

Presentasjonene som ble holdt under konferansen kan lastes ned fra nettsidene til Kommisjonens forskningssenter JRC.