Historisk arkiv

Uke 37 i Europaparlamentet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Eurokrisen, regulering av økonomien og effektivisering av grensekontrollbyrået Frontex var noen av sakene under plenumssamlingen i Europaparlamentet denne uken.

EU-delegasjonen har ukentlig en oppsummering over sentrale saker som stod på agendaen i Europaparlamentet sist uke. Dette er ingen fullstendig oversikt over hva som har blitt diskutert eller vedtatt, men et innblikk i sentrale saker. Mer informasjon om Europaparlamentet og det som står på agendaen der, kan du finne på deres egen nettside, www.europarl.europa.eu.

Hovedpunkter fra plenumssesjonen:

Eurokrisen på agendaen
Alle parter understreket alvoret i situasjonen. Den europeiske sentralbankens resolutte inngripen i august avverget i følge den polske finansminister Rostowski en alvorlig krise for euroen og sammenbrudd i gresk økonomi. Det ble hevdet at kortsiktige kostnader ved en mulig uttreden av euroen kan beløpe seg til så mye som 40 til 50 prosent av BNP for svakere medlemsland og opptil 10 til 20 prosent av BNP for land med en sterkere økonomi. I tillegg kommer betydelige følger for mer langsiktig vekst. Det ble også varslet at Kommisjonen snart vil fremlegge ulike alternativ til etablering av såkalte ”eurobonds” det vil si felles obligasjoner for euro-området. Flere sentrum/venstre parlamentarikere argumenterer for at innsparingstiltak og budsjettkonsolidering må kombineres med en form for ”Jobs & Growth Act” etter mal fra Obamas forslag i USA, slik at man også kan skape grunnlag for fornyet vekst og sysselsetting.

Enighet om økonomisk styring
Europaparlamentets pressetjeneste meldte i går at Parlamentet og Rådet nå endelig har lykkes i å komme til enighet om de siste utestående punktene om den såkalte ”six packen” vedrørende økonomisk styring. Detaljene i avtalen er ikke kjent, men i følge parlamentet skal Rådet ha gitt etter for kravet om omvendt flertall, det vil si Kommisjonens krav om preventive tiltak må gjennomføres med mindre et flertall av medlemslandene er i mot. I tillegg inneholder pakken en rekke tiltak som skal sikre bedre innsyn og kontroll med den økonomiske politikken fra parlamentets side.

Markering av terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli
Parlamentet avholdt en verdig minnemarkering for ofrene etter terroraksjonene i Norge, med uttalelser fra president Buzek, representanter fra de ulike partigrupperingene og kommissær Cecilia Malmstrøm på vegne av Kommisjonen, etterfulgt av ett minutts stillhet. I etterkant av markeringen ble det imidlertid en del oppstyr rundt den ytterliggående franske nasjonalisten Jean Marie Le Pen, som krevde å få svare på det han mente var personangrep fra de grønnes Daniel Cohn-Bendit. Le Pen rakk også å fremføre kritikk mot norske myndigheters håndtering av krisen før han ble avbrutt av president Buzek. Les mer om markeringen her.

Debatt om utenrikspolitikk
Parlamentet hadde en lengre debatt, hvor disse spørsmålene ble behandlet separat. Høyrepresentant Catherine Ashton var ikke selv til stede, men ble representert ved den polske statssekretæren. Debatten om Libya brakte i seg selv lite nytt, selv om alle parter uttrykte stor tilfredshet med at man har klart å felle Gaddafis regime. Det var også enighet om at man fra EUs og medlemslandenes side må gjøre alt for å støtte overgangsrådet som nå sitter ved makten. I tillegg må man raskest mulig må få på plass et fungerende statsapparat og starte arbeidet med å bygge demokratiske institusjoner og et rettsapparat. Fra flere hold ble det imidlertid minnet om at oljeinntektene snart vil gjøre Libya i stand til å stå på egne ben rent økonomisk.

Situasjonen i Syria er naturligvis helt annerledes, og fra alle hold ble det reist krav om at president Assad må trekke seg umiddelbart. Blant parlamentarikerne var det også bred enighet om behovet for mer omfattende økonomiske sanksjoner, og flere reiste krav om sanksjoner i tråd med det som ble innført mot apartheid-regimet i Sør-Afrika på 1980-tallet.

Debatten om konflikten mellom Israel og Palestina var på forhånd imøtesett med størst interesse, blant annet på grunn av den forestående behandlingen av søknaden om FN-status fra de palestinske selvstyremyndighetene. Det polske formannskapet understreket betydningen av å bevare enighet innad i EU om hvordan man skal forholde seg til dette. Det ble vist til at en felles holdning og tilnærming til konflikten har bidratt til å styrke EUs posisjon i regionen den siste tiden. I tillegg ble det lagt vekt på at et eventuelt FN-initiativ fra palestinsk side må være konstruktivt og rettet mot å gjenåpne forhandlingsprosessen for at dette skal kunne støttes fra EUs side. Den polske statssekretæren gjentok også EUs posisjon om at forhandlinger må ha sitt utgangspunkt i grensene fra 1967, at de må gi klare sikkerhetsgarantier til begge parter, at flyktningspørsmålet må løses og at utgangspunktet må være at begge stater skal ha Jerusalem som sin hovedstad. Avslutningsvis ble det også gitt uttrykk for stor bekymring for den finansielle situasjonen til de palestinske selvstyremyndighetene. Blant parlamentarikerne var den en relativt stor og tverrpolitisk enighet om at man må akseptere det palestinske kravet om FN-status, og det ble fra flere hold uttrykt stor bekymring for at tostatsløsningen snart ikke lenger vil være praktisk mulig å gjennomføre.

Effektivisering av grensekontrollbyrået Frontex
Parlamentet vedtok med stort flertall et nytt mandat og regelverk for Frontex som er EUs grensekontrollbyrå. I følge saksordfører Busuttil vil endringene bidra til å gjøre Frontex mer effektivt og bedre i stand til å løse sine oppgaver med å assistere medlemslandene i den eksterne kontrollen av Schengens yttergrenser. Saksordføreren pekte selv på fire viktige poeng, som blant annet gikk på forbedret synlighet med eget europeisk grensevakt team, mer effektivitet ved at de eksempelvis kan kjøpe eget utstyr, bedre beskyttelse av fundamentale rettigheter ved å opprette en egen avdeling for dette samt styrket innsyn og kontroll med byråets virksomhet. Det nye regelverket mangler nå bare en formell godkjenning av Rådet før det kan tre i kraft.

Krav til sikkerhet ved oljeboring til havs
Rapporten til saksordfører Vicky Ford ble til slutt vedtatt med stort flertall uten vesentlige endringer fra behandlingen i komiteen. Under avstemmingen ble et eget forslag fra partigruppen de grønne, som blant annet inneholdt krav om moratorium for oljeboring på store havdyp og i arktiske farvann, avvist med stort flertall. Saksordfører Ford var naturlig nok tilfreds, og under en etterfølgende pressekonferanse la hun stor vekt på at rapporten støtter en såkalt ”site spesific approach”, hvilket innebærer at alle søknader og mulige leteområder må behandles individuelt ut fra de lokale forholdene på stedet, og ikke etter ”one size fits all”-regler.  

Andre saker
For øvrig ble parlamentets rapport om EUs råvarestrategi vedtatt med stort flertall. Det ble avholdt en kort debatt om dette som brakte få nye momenter. Parlamentet godtok også, ved håndsopprekking og uten forutgående debatt artikkel 19-avtalen om handel med bearbeidede landbruksprodukter mellom Norge og EU. Tilsvarende gjaldt avtalen med og Norge og Island om arrestordre og overleveringsprosedyrer.

Neste plenumssesjon finner sted i Strasbourg 26.-29. september.