Historisk arkiv

Vedtok å gå videre med ny avgift på finanstransaksjoner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra finansråd Astrid Erlingsen, EU-delegasjonen

Elleve av EUs medlemsland er enige om å gå videre med en innføring av en avgift på finanstransaksjoner. Finansråd Astrid Erlingsen ved EU-delegasjonen rapporterer.

Elleve av EUs medlemsland er enige om å gå videre med en innføring av en avgift på finanstransaksjoner. Finansråd Astrid Erlingsen ved EU-delegasjonen rapporterer.

Rådet for økonomi- og finansministrene i EU (ECOFIN) vedtok 22. januar at de elleve EU-landene som ønsker en avgift på finansielle transaksjoner kan gå videre med et samarbeid om å innføre avgiften. Forsøket på å få med alle medlemslandene på en slik prosess strandet i juli 2012, og det ble derfor innledet en såkalt forsterket samarbeidsprosedyre («enhanced cooperation») mellom de elleve interesserte.

Denne prosedyren er hjemlet i EU-traktaten og kan anvendes når det ikke oppnås tilstrekkelig tilslutning blant alle medlemsstatene til et forslag, og det foreslåtte tiltaket ikke undergraver det indre markedet eller innebærer en handelshindring. Prosedyren er tidligere benyttet på områdene for patent- og skilsmisselovgivning, men aldri på skatteområdet.

De aktuelle landene som vil gå videre med en transaksjonsavgift gjennom en forsterket prosedyre er Belgia, Tyskland, Estland, Hellas, Spania, Frankrike, Italia, Østerrike, Portugal, Slovenia og Slovakia.

Underbeskattet sektor
Formålene med en slik avgift på finansielle transaksjoner er flere. Avgiften er ment å sørge for at en hittil underbeskattet sektor, som også har vært med å bidra til finanskrisen, tilfører midler til de offentlige budsjettene. Videre mener enkelte at avgiften kan motvirke særlig risikable/kortsiktige finansielle transaksjoner. I tillegg vil et felles regelverk bidra til en harmonisering av eksisterende regler i de medlemsstatene som allerede har innført en avgift på slike transaksjoner.

Skattekommissær Algirdas Semeta har anført at å erstatte det lappeteppet som eksisterer i dag med felles regler, vil øke den rettslige forutsigbarheten og redusere kostnadene til å overholde reglene. På sikt ønsker forkjemperne for avgiften at dette skal bli en global form for beskatning, noe som f.eks. kan bidra til å sikre skattefundamentene i utviklingslandene.

Flere land imot avgiften
Landene som er skeptiske til innføring av en slik felles avgift, mener imidlertid at konsekvensene ikke er tilstrekkelig utredet og at avgiften vil true det indre markedets homogenitet. Ved at noen land er innenfor og andre utenfor, vil avgiften skape uheldige forskjeller i markedsvilkårene. Den vil øke kapitalkostnadene ved finansinvesteringer og også innebære et kompliserende element ved de aktuelle transaksjonene.
Mange hevder at innføringen av en slik avgift vil medføre at investeringsaktivitetene kommer til å bli flyttet ut av EU. Luxembourg går så langt som til å si at de vil vurdere rettslige skritt dersom avgiften får et så vidt anvendelsesområde at også foretak i landene som har valgt å stå utenfor blir berørt.

Det er forventet at Kommisjonen vil legge frem et forslag til mer detaljerte regler i midten av februar 2013. Det er varslet at reglene i stor grad vil basere seg på det opprinnelige forslaget som ble fremlagt av Kommisjonen 28. september 2011.

Forslaget fra 2011 er nærmere omtalt i en tidligere rapport fra EU-delegasjonen.

Vidt geografisk anvendelsesområde
Noe forenklet er det lagt opp til at avgiften skal utgjøre 0,1 prosent av vederlaget ved realisasjon av aksjer og obligasjoner i annenhåndsmarkedet, eventuelt av markedsprisen for slike verdipapirer dersom vederlaget er lavere. For derivater skal satsen være 0,01 prosent.

Det skal etter forslaget være tilstrekkelig at minst én av transaksjonspartene er hjemmehørende i en stat innenfor virkeområdet for at avgiften skal slå inn. Videre ser det ut til at stedet hvor transaksjonen finner sted ikke skal være avgjørende, med andre ord at også transaksjoner foretatt utenfor virkeområdet utløser avgift dersom en av partene er hjemmehørende innenfor. Det spekuleres videre i om det nye forslaget vil fastsette at avgift skal betales selv om ingen av transaksjonspartene er hjemmehørende innenfor virkeområdet, dersom verdipapiret det handles med opprinnelig var utstedt i et land innenfor. Det anses viktig at forslaget inneholder bestemmelser som sikrer mot dobbeltbeskatning. Noen av statene ilegger allerede såkalt «stamp duties» på finansielle transaksjoner, og det må innføres mekanismer som motvirker at avgift ilegges to ganger.

Flere uavklarte punkter
Etter at Kommisjonen har fremlagt forslaget, vil statene forhandle om innholdet. Detaljene må avklares, og forslaget må vedtas med enstemmighet blant de elleve statene som ønsker avgiften. Det er uttrykt ønske om at avgiften skal implementeres innen utløpet av 2013, men det gjenstår mange uavklarte punkter.

Ett av dem er hva provenyet fra avgiften skal gå til. Det er estimert at avgiftsinntekten vil beløpe seg til et sted mellom 20 og 37 milliarder euro, hvis man regner med de elleve statene som hittil har vært interesserte i å innføre avgiften. Noen av de elleve statene ønsker at provenyet skal inngå i EU-budsjettet, men slik at det reduserer den respektive medlemsstatens årlige bidrag. De mener «Common tax should finance common policies». Andre, herunder Tyskland, ønsker at inntektene skal tilfalle medlemsstatenes egne budsjetter. Det blir også foreslått fra mange hold at midlene bør øremerkes u-hjelp til de fattigste landene i verden.

Skattekommissær Semeta kalte vedtaket om et forsterket samarbeid om en finansiell transaksjonsavgift for en milepæl i skatterettens historie, både på EU-nivå og globalt nivå. Ifølge Semeta, er det første gang i historien man har gått inn for en slik avgift på tvers av landene. Håpet er at avgiften skal legge standarden for tilsvarende ordninger også i andre deler av verden. Den franske junior-ministeren Benoît Hamon har uttalt at vedtaket utgjør starten på «Post-Lehmann Brothers»-verdenen.