Historisk arkiv

Vil stanse tap av naturmangfold

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

I Europa og resten av verden er tap av naturmangfold et økende problem. EU tar tak i problemet i EUs nye naturmangfoldsstrategi som ble lagt fram av Europakommisjonen 3. mai. Miljøråd Marie Helene Korsvoll rapporterer.

Naturmangfoldsstrategien er et rammeverk for tiltak og virkemiddel for å verne og bedre tilstanden til naturmangfoldet i Europa fram mot 2020 og er en del av Europa 2020-strategien og flaggskipet om ressurseffektivitet. Den skal oppfylle mål vedtatt av EUs ledere i fjor om å stanse tap av naturmangfold og økosystemtjenester i EU innen 2020 og gjenopprette dem så langt det er mulig samt å øke EUs bidrag til å forhindre globalt tap av naturmangfold. Det er også et bidrag til at de pliktene EU tok på seg under partsmøtet for konvensjonen for biologisk mangfold i Nagoya i fjor høst blir fulgt opp.

Integrering av naturmangfold også i andre sektorer
Strategien har seks mål for å oppnå målene med tilhørende virkemidler. Naturmangfold berører mange ulike sektorer, og strategien retter derfor fokus på integrering av naturmangfold også i andre sektorer. Kommisjonen varsler også om forslag om lovgiving om fremmede arter.

Strategiens første mål gjelder naturvern og er satt for å bedre vernet av arter og habitat gjennom bedre implementering av fugledirektivet og habitatdirektivet. Til dette målet er det tilknyttet fire sett med virkemidler som i hovedsak gjelder nettverket av verneområder (Natura 2000).
Videre har strategien en målsetning om å opprettholde og gjenopprette økosystem og økosystemtjenester ved å inkorporere grønn infrastruktur i arealplanlegging for å sikre naturmangfold også utenfor verneområdene. Til dette målet er det tilknyttet tre sett med virkemidler som blant annet gjelder oppfølging av studien ’The Economics of Ecosystems and Biodiversity’ (TEEB ,) det vil si at medlemslandene med assistanse fra Kommisjonen skal kartlegge og vurdere verdien av statusen til økosystemene og økosystemtjenester innenfor deres territorium innen 2014 og vurdere verdien av økosystemtjenestene for å kunne ta denne inn i regnskaps- og rapporteringssystem både på EU-nivå og nasjonalt nivå innen 2020.

Når det gjelder grønn infrastruktur, vil Kommisjonen legge fram en egen strategi om dette innen 2012.

Bærekraftig landbruk, skogbruk og fiske
Naturmangfoldsstrategien har også mål rettet mot å sikre bærekraftig landbruk, skogbruk og fiske. Arbeidet med reform av den felles landbrukspolitikken og fiskeripolitikken gir gode muligheter for å styrke integreringen av naturmangfold i disse nøkkelsektorene, og øke deres bidrag til å ta vare på naturmangfoldet.

En viktig årsak til tap av naturmangfold er fremmede arter, og strategien inneholder et mål og virkemidler for å få kontroll med fremmede arter og hindre innføring av nye arter. Da EU i hovedsak mangler regulering på dette området, vil Kommisjonen komme med et lovforslag innen 2012.
 
EU vil også styrke sitt arbeid for å hindre tap av naturmangfold globalt. I forbindelse med målet er det blant annet vist til virkemidler under flaggskipet om ressurseffektivitet. Videre sier Kommisjonen at de i alle nye handelsavtaler vil søke å inkludere miljøbestemmelser knyttet til målene for naturmangfold. Det er også her virkemidler knyttet til oppfølging av partsmøtet i Nagoya, for eksempel ressursmobilisering. Kommisjonen vil komme med forslag om lovgiving for å implementere Nagoya-protokollen om tilgang til genetiske ressurser og rettferdig fordeling av inntekter ved bruk av disse genressursene.

Togradersmålet viktig for naturmangfold
Strategien legger vekt på at for å nå disse målene, er det nødvendig med bidrag fra andre sektorer og andre deler av miljøsektoren, blant annet vil det å nå togradersmålet være svært viktig for å hindre tap av naturmangfold. Kommisjonen tar sikte på å komme med en strategi for klimatilpassing innen 2013.

For å nå målsetningene i strategien, vil Kommisjonen styrke samarbeidet med andre relevante aktører og sentrale partnerer, kandidatland og mulige kandidatland er særlig nevnt. For å nå målene vil en også være avhengig å bruke eksisterende finansielle ressurser mer effektivt og utvikle nye finansieringsmekanismer, inkludert markedsbaserte instrument.
Naturmangfoldsstrategien inneholder også tiltak for å bedre kunnskapsbasen for naturmangfold, det gjelder særlig overvåkning og rapportering, både knyttet til eksisterende miljølovgiving, men også i andre sektorer som landbrukspolitikken og fiskeripolitikken. Videre heter det i strategien at EU vil også bidra aktivt til FNs naturpanel (IPBES) sitt arbeid.

Naturen og økosystemtjenestene er under press
Strategien må ses på bakgrunn av at naturen og økosystemtjenestene nå er under press. I EU har tapet av naturmangfold i hovedsak sin årsak i arealbruk, forurensning, overforbruk av ressurser, fremmede arter og klimaendringer. Dette medfører store sosiale og økonomiske tap for EU. Det er derfor viktig at den økonomiske verdien av naturmangfold blir tatt med i beslutningsgrunnlaget for politiske avgjørelser, og blir reflektert i regnskaps- og rapporteringssystem, som TEEB-prosjektet (the Economics of Ecosystems and Biodiversity). En slik tilnærming vil bidra til å skape arbeidsplasser og nå målsettinger EU har på andre område som klima.