Informasjon om Forsvarsdepartementets tilskuddsordning til akademiske institusjoner og universitetsmiljø innen sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning

Tilskuddsordningen er ment for forskningsinstitutter, høyskoler og universiteter med kompetanse på sikkerhets- og forsvarspolitiske temaområder. Denne utlysningen retter seg mot slike institusjoner i Norge.

Hvem kan søke midler

Tilskuddsordningen er ment for forskningsinstitutter, høyskoler og universiteter med kompetanse på sikkerhets- og forsvarspolitiske temaområder. Denne utlysningen retter seg mot slike institusjoner i Norge utenom forsvarssektoren, men med unntak for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). FFI er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og som driver forskning basert på tilskudd fra det offentlige. De akademiske institusjonene under Forsvarets høgskole (FHS) vil kunne bevilges prosjektmidler i et parallelt budsjettløp gjennom tildelinger over Forsvarets budsjettkapittel.

Målet med tilskuddsordningen
Forsvarsdepartementet (FD) har siden 1994 bidratt til relevant forskningsbasert kompetanse om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål i Norge ved å finansiere spesifikke prosjekter som analyserer sikkerhets- og forsvarspolitiske temaer av særlig interesse for FD og Forsvaret. FDs forskningsstøtte fordeler seg mellom støtte til forskningsprosjekter av ett til tre års varighet, tematiske programmer og PhD - stipender opp til fire års varighet.

Formålet med FDs tilskuddsordning for FoU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området er formulert i tre delmål: For det første skal ordningen stimulere sikkerhets- og forsvarspolitiske kompetansemiljøer. For det andre skal ordningen gjennom formidling bidra til styrket kunnskap og innsikt i offentligheten. For det tredje skal ordningen støtte forskningsmessig arbeid som kan brukes inn i forsvarssektorens kunnskapsgrunnlag for plan- og policyutforming.

Hvem og hva det kan tildeles tilskudd til
Tilskuddsordningen er basert på åpen konkurranse. For 2024 kan FD gi   prosjektstøtte til norske forskningsinstitusjoner, som inngår i Norges forskningsråds liste over godkjente forskningsinstitusjoner, og som gjennom egen forskning på sikkerhets- og forsvarspolitiske problemstillinger kan dokumentere:

  1. god budsjettbalanse,
  2. tilfredsstillende faglige og akademiske kvalifikasjoner,
  3. forskningsaktiviteter i samsvar med tilskuddsordningens formål og øvrige gjeldende forskningsfaglige og -etiske retningslinjer,
  4. økonomisk innsats i tråd med Norges forskningsråds prinsipper for beregning av kostnader og timepriser,
  5. at forskningen skal presenteres på et skandinavisk språk eller på engelsk,
  1. at forskere som søker tilskudd til egne prosjekter har avsluttet tidligere prosjekter med tilskudd fra samme ordning. (Dette gjelder ikke for forskere med eksisterende prosjektstøtte, men som søker tilskudd til prosjekter på vegne av andre forskere ved samme institusjon.)

Faglige kriterier som grunnlag for tilskudd

Søknader må ha relevans i forhold til ett eller flere av følgende overordnede faglige kriterier:

  1. Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, inkludert evne til å gi kunnskap om og innsikt i problemstillinger som Norge står overfor.
  2. Kunnskap om internasjonale rammebetingelser og hvordan disse påvirker Norges internasjonale stilling og sikkerhet.
  3. Kompetanseoppbygging og styrking av det norske fagmiljøet om statlige og ikke-statlige aktører og endrede geopolitiske konstellasjoner.
  4. Utvikling av krigens folkerett og annet nasjonalt og internasjonalt rettslig rammeverk med betydning for militære operasjoner.
  5. Økt kunnskap om og innsikt i endringer i sikkerhetssituasjonen og konsekvensene for Forsvaret.
  6. Kunnskap om bakgrunnsfaktorer, dynamikk og skillelinjer i norsk politikk på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.
  7. Sikkerhets- og forsvarspolitisk ordskifte i Norge.
  1. Doktrine- og kunnskapsutvikling og det sikkerhetspolitiske grunnlaget for langtidsplanlegging i Forsvaret.

 

Veiledende tematiske momenter for tilskudd til prosjekter i 2024

Utledet av de åtte faglige kriteriene vil FD, for tilskudd i 2024, legge vekt på om de enkelte prosjektforslagene treffer ett eller flere av de spesifikke tematiske momentene nedenfor (temaene er ikke i prioritert rekkefølge). Tematiske momenter for utlysning av et program for forskning på Asia er angitt i eget avsnitt nedenfor. Det kan likevel søkes separat om prosjektmidler knyttet til samme tema, basert på relevante momenter listet under.  

  1. Effekt og relevans av norsk politikk for avskrekking og beroligelse i en ny sikkerhetspolitisk tidsalder.
  2. Nordområdet, Norden og Østersjø-området - sikkerhetspolitiske og militærstrategiske implikasjoner i lys av krigen i Ukraina.
  3. Konvensjonell og kjernefysisk avskrekking og eskaleringskontroll i en ny sikkerhetspolitisk tidsalder.
  4. Tysklands politiske og militære rolle i Norden og Østersjø-regionen.
  5. Den politiske og militære utviklingen i triangelet EU, NATO og USA.
  6. Politisk og militær utvikling i Svartehavs-regionen, inkludert Tyrkias regionale rolle.
  7. Ukrainas bruk av vestlig materiell, taktikk og doktriner - erfaringer og  militærstrategisk perspektiv.
  8. Betydningen av krigens folkerett - erfaringer og perspektiv i lys av krigen i Ukraina. 
  9. Ressurser og byrdefordeling i NATO - implikasjoner av budsjettforpliktelser i alliansen.
  10. USAs militære engasjement i Asia - koalisjonsbygging, Taiwan-spørsmålet og Japans regionale rolle. Konsekvenser for Europa.
  11. Den politiske og militære utviklingen i Sahel, med vekt på Russlands ambisjoner i

      Regionen.

  1. Sikkerhets- og forsvarspolitiske konsekvenser for Norge av brytningsteknologi.
  2. Europeisk og vestlig motstandsdyktighet (resiliens): Forsyningssikkerhet i lys av tilgang på kritiske metaller og mineraler, og Kinas rolle i forsyningskjeder med betydning for vestlig energi, teknologi og forsvarsindustri.
  3. Nasjonal motstandsdyktighet – legale og politiske perspektiver på beskyttelse av kritisk infrastruktur.
  4. Næringslivets rolle i forsvaret av Norge. Implikasjoner for sivil-militær støtte og samarbeid i hele krisespekteret.

 

Søknaden må inneholde en prosjektbeskrivelse på 3-4 sider, milepæler, tidslinjal og utkast til budsjett. Søknaden må også inneholde prosjektlederens CV (inkludert liste over eventuelle tidligere publikasjoner), samt navn på og beskrivelse av eventuelle samarbeidspartnere / medarbeidere.

 

Prosjektstøtte for 2024

FD vil fortsatt støtte ettårige prosjekter, men vil også for 2024 vurdere muligheten til å støtte prosjekter av noe lengre varighet (2-3 år). Prosjektstøtten skal i all hovedsak benyttes til selve forskningsaktiviteten. Dette omfatter utgifter til lønn, litteratur, deltakelse på seminar- og konferansevirksomhet, reiseutgifter ved feltarbeid, etc. Bruk av støtte til generelle «overhead»-utgifter skal begrenses til det strengt nødvendige og ikke overstige 25%.

 

Forskningsprogram for asiatisk sikkerhetspolitikk

Asia, og spesielt Kina, spiller en stadig viktigere og sentral rolle internasjonalt. Kinas raske fremvekst har endret de globale maktforhold, og omverdenen forsøker å utforme en politikk som bedre kan håndtere den nye virkeligheten. Ukraina-krigen har bidratt til at forsvar og sikkerhet i det euro-atlantiske området knyttes nærmere hva som skjer i Indo-Stillehavsregionen. Under Xi Jinping fører Kina en mer kraftfull politikk overfor omverdenen. Kina bruker et bredt knippe virkemidler for å påvirke andre lands politikk. En ny sikkerhetsarkitektur tar form i regionen. Japans betydning øker, regionalt og internasjonalt. Taiwan-spørsmålet er blitt et sentralt tema, der kinesiske interesser står mot både amerikanske og andre regionale lands interesser. Kinas forhold til Russland blir stadig viktigere for NATO og for alliert forsvar og sikkerhet. Kina vil bli viktigere for hvilken trussel Russland vil utgjøre i forhold til NATO og dets medlemsland. I denne sammenheng er det vesentlig å få økt innsikt i både Kinas sikkerhets- og forsvarspolitikk, Kinas geopolitiske ambisjoner og handlinger, og relevante konsekvenser av Kinas økende betydning for alliert og norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

På denne bakgrunn ønsker FD å styrke forskning knyttet til Asia, og spesielt Kina, av betydning for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Formålet er å skape større innsikt i forhold som har betydning for de avveiinger og beslutninger Norge må ta i møte med en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Det pågående geopolitiske skiftet mot Indo-Stillehavsområdet, Asia og Kina betyr at Kina vil stå sentralt i internasjonal politikk og utgjøre referanseramme i svært mange spørsmål. Forholdet mellom Kina og USA påvirker Norge som følge av USAs rolle som Norges primære sikkerhetsgarantist. Den økende rivaliseringen mellom de to store suppleres av hvordan Europa og EU, og store regionale aktører i Asia, forholder seg til Kina. Kina ønsker å motvirke at Europa nærmer seg USA i sin Kina-politikk. Også videreutviklingen av det strategiske partnerskapet mellom Kina og Russland kan påvirke Norges sikkerhetssituasjon. FD ønsker å bidra til å videreutvikle relevant kompetanse om Kina. I 2023 utlyser FD derfor igjen et forskningsprogram på sikkerhetspolitikk i Asia, for perioden 2024-2026. Det er besluttet å tildele inntil kr 3, 500 mill. per år til et slikt program. Norske forskningsinstitusjoner med Asia og Kina-kompetanse er invitert til å søke. 

Evne og vilje til å bidra til oppbygging av norsk Kina-kompetanse, og økt kunnskap om utviklingen i Asia og Asia/Kinas rolle internasjonalt vektlegges. Det er ønskelig at forskningsprogrammet skal bidra til å bygge nettverk mellom forskjellige Kina- og Asia-forskningsmiljøer i Norge, samt bidra til det sikkerhets- og forsvarspolitiske ordskiftet i Norge. Videre vektlegges styrking av norsk kinakompetanse gjennom utdanning av flere Kina-forskere, inkludert kinesisk språkkompetanse.

Følgende tematiske momenter vil bli vektlagt:

  1. Konsekvenser av stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
  2. Konsekvenser av økende samarbeid mellom Kina og Russland og økt kinesisk støtte til Russland for alliert (NATO) og norsk forsvar og sikkerhet.
  3. Kinesisk bruk av sammensatte virkemidler for å oppnå sikkerhetspolitiske mål.
  4. Sikkerhetspolitiske faktorer knyttet til Kinas forhold til Europa og EU, i lys av Ukraina-krigens konsekvenser, økende europeisk skepsis til Kinas ambisjoner og opptreden, og det europeiske behov for å skjerme eget næringsliv i forhold til kinesiske aktører.
  5. Sikkerhetspolitiske konsekvenser av Kinas «ett belte, én vei»-strategi (BRI), herunder Kinas ambisjoner i Arktis.
  6. Det sikkerhetspolitiske samspillet mellom hovedaktørene i Asia (Kina, USA, Australia, India, Japan, Sør-Korea, Nord-Korea, ASEAN). Ny regional sikkerhetsarkitektur i Indo-Stillehavsområdet: Hensikter og konsekvenser.
  7. Maritime sikkerhetsutfordringer i Asia, samt oppbygging av militær kapasitet i regionen.

 

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsmottaker må rapportere til FD om gjennomføring, resultater og hvordan midlene er benyttet. FD forbeholder seg retten til vederlagsfri intern bruks- og disponeringsrett av endelige rapporter og publikasjoner i henhold til økonomireglementet. FD forventer også en kortere rapport/notat som oppsummerer hvilke operative konsekvenser prosjektets resultater kan eller bør ha for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det legges til rette for dialog mellom forsker, institusjon og FD om faglige spørsmål underveis, herunder om innretting og forhold som bør belyses. Involverte forskere vil bli invitert til å holde presentasjon i FD, der resultater av prosjektene legges fram.

Dersom midlene ikke er benyttet i samsvar med opplysninger i søknaden, kriterier for tildeling og føringer i tilskuddsbrevet, kan FD holde tilbake utbetalingen av et tilskudd,

kreve et utbetalt tilskudd tilbakebetalt, eller helt eller delvis avslå en søknad om framtidige tilskudd.

Riksrevisjonen kan kontrollere at tildelte midler nyttes etter forutsetningene, jf. Bevilgningsreglementet § 10 og Lov om Riksrevisjonen § 12, tredje ledd. Ubenyttede midler kan kreves tilbakebetalt. Tilskuddsmottaker plikter å opplyse departementet om endringer i henhold til opprinnelig søknad eller avvik fra søknaden om anvendelse av tildelte tilskuddsmidler.

 

Evaluering

Evaluering og utvikling av tilskuddsordningen er en kontinuerlig prosess. Som en følge av dette kan det finne sted endringer i regelverk, praktisering og retningslinjer fra ett budsjettår til det neste.

 

Søknadsfrist for tilskudd i 2024

Søknadsfrist for tildeling av forskningsstøtte for 2024 over kapittel 1700, post 73, er innen utgangen av torsdag 16. november. FD kan i særlige tilfeller behandle søknader som sendes inn etter at søknadsfristen er utløpt. Svar på søknad om tilskudd kan forventes innen utgangen av desember 2023.

Søknaden sendes til følgende adresse: postmottak@fd.dep.no

I tillegg skal søknaden, samt eventuelle spørsmål om ordningen, sendes til Avdeling for sikkerhetspolitikk og operasjoner v/Rolf Arne Billington, på følgende adresse: rab@fd.dep.no .

Nærmere spørsmål om utlysningen

Spørsmål om søknadsprosessen og andre administrative forhold knyttet til utlysningen kan rettes skriftlig via e-post til rab@fd.dep.no .