Forskrift om kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån og utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom
Høringsnotat | | Finansdepartementet
Fastsatt av Finansdepartementet … med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) §§ 2-28, 2-29, 2-30, 2-31, 2-32, 2-33, 2-34 og 2-35, og delegeringsvedtak …
Kapittel 1. Kredittforetakets virksomhet
§ 1 Virkeområde
Denne forskrift gjelder kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, jf. finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel IV. Forskriften gjelder bare for kredittforetak som yter eller erverver bolighypoteklån, eiendomshypoteklån eller offentlige lån i henhold til § 2-28 første ledd bokstav a, b og d.
Kredittforetakets vedtekter skal angi hvilke typer lån som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-27 første ledd bokstav a foretaket skal yte eller erverve.
§ 2 Eiere av fordringer med fortrinnsrett
Med ”eiere av fordringer med fortrinnsrett” skal i denne forskrift forstås eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtaler som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav e, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-35 første ledd.
§ 3 Kapitalkravsforskriften
Med ”kapitalkravsforskriften” skal i denne forskrift forstås forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper.
Når det i denne forskrift henvises til risikoklasse, menes risikoklasser som nevnt i kapitalkravsforskriften del II.
§ 4 Krav til rating av hjemstat for utlån og panteobjekt og krav til systemer
Når utlån ytes eller erverves, skal staten i det landet der pantobjektet for lånet befinner seg, eller der hvor låntakeren eller garantisten i tilfelle offentlig lån har sitt hjemsted, kvalifisere til risikoklasse 2 eller bedre.
Kredittforetaket skal ha systemer som dokumenterer oppfyllelse av finansieringsvirksomhetsloven § 2-31 (krav til stadig beløpsmessig balanse) og § 2-28 (krav til sikkerhetsmassens sammensetning).
§ 5 Renterisiko
Kredittforetaket skal ikke påta seg større renterisiko enn det som til enhver tid er forsvarlig. Kredittforetaket plikter å etablere en ramme for renterisiko som følge av parallelt skift på ett prosentpoeng i alle rentekurver og som følge av vridning i rentekurven. Rammene for renterisiko skal settes i forhold til foretakets ansvarlige kapital. Rentekurvene skal deles inn i tidsintervaller, og verdiendringene for hvert tidsintervall skal begrenses til en forsvarlig del av total ramme for renterisiko som er satt for foretaket.
Rammen for renterisiko skal gjelde for hver sikkerhetsmasse og for foretaket totalt sett. Dersom foretaket har flere sikkerhetsmasser, skal den ansvarlige kapitalen ved denne beregningen allokeres forholdsvis til samlet verdi av den enkelte sikkerhetsmasse. Rammen for renterisiko innenfor den enkelte sikkerhetsmasse skal ikke overstige det nivå for renterisiko som gjelder for foretaket samlet etter første ledd.
§ 6 Likviditetsrisiko
Kredittforetaket skal for hver sikkerhetsmasse ikke påta seg større likviditetsrisiko enn det som til enhver tid er forsvarlig.
Foretaket skal etablere rammer for avvik mellom fremtidige inn- og utbetalinger.
Foretaket skal gjennomføre periodiske stresstester som dokumenterer en tilfredsstillende likviditetsreserve og at finansieringsvirksomhetsloven § 2-31 er oppfylt. Ved beregning av likviditetsrisiko kan man ta hensyn til kommitterte trekkrettigheter hvis motpartene kvalifiserer til risikoklasse 2 eller bedre.
§ 7 Valutarisiko
Kredittforetaket skal ikke påta seg større valutarisiko enn det som til enhver tid er forsvarlig. Kredittforetaket plikter å etablere rammer for valutarisiko.
§ 8 Derivatavtaler
Denne paragrafen gjelder de derivatavtaler som foretaket inngår som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav e. Slike derivatavtaler skal ha som formål å sikre kravet til stadig beløpsmessig balanse etter finansieringsvirksomhetsloven
§ 2-31og legge til rette for at foretakets betalingsforpliktelser blir overholdt.
Derivatavtaler kan inngås med følgende type motparter:
1. Oppgjørssentraler etablert i EØS eller OECD-området
2. Stater og sentralbanker i EØS eller OECD-området
3. Kredittinstitusjoner etablert i EØS- eller OECD-området.
Slike motparter skal ha en risikoklasse i samsvar med bestemmelsene i § 9 annet og tredje ledd.
Finansieringsvirksomhetsloven § 2-30 er ikke til hinder for at det i derivatavtaler som løper, kan gjennomføres avtalt motregning av kontantstrømmer i samme valuta og med samme forfallstidspunkt mellom partene. Foretaket kan også inngå avtale med en derivatmotpart om å erstatte en eller flere løpende derivatavtaler med en eller flere nye slike avtaler, så lenge kravet til stadig beløpsmessig balanse etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-31 og likviditetskravet etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-32 oppfylles.
Krav mot kredittforetaket som følge av en derivatavtale, kan for øvrig bare benyttes til motregning mot andre kontrakter i samme sikkerhetsmasse dersom kredittforetakets bo innfører betalingsstans i samsvar med § 17 og i samsvar med reglene om motregning dekningsloven kapittel 8. Verdipapirhandelloven kapittel 10 gjelder tilsvarende etter at betalingsstans i henhold til § 17 er innført.
Dersom motparten i en derivatavtale i løpet av avtaleperioden ikke lenger oppfyller kravet til risikoklassifisering i § 9 tredje ledd, skal motparten stille betryggende sikkerhet i form av kontantdepot, garanti eller pant i eiendeler som tilfredsstiller kravene i § 9 tredje og fjerde ledd.
§ 9 Sikkerhetsmassen
Fordringer som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav a og b kan ikke ha en belåningsgrad ut over følgende verdier når disse innføres i sikkerhetsmassen:
1. 75 prosent av forsvarlig verdigrunnlag for bolighypoteklån.
2. 60 prosent av forsvarlig verdigrunnlag for eiendomshypoteklån.
Eiendeler i form av offentlige lån som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav d, må være ytt til eller garantert av sentrale myndigheter (stater), sentralbanker, regionale og lokale myndigheter og offentlig eide foretak innenfor EØS eller OECD-området. Offentlige lån til motparter innenfor OECD-området, men utenfor EØS, skal være ytt til eller garantert av motparter som nevnt i første punktum, multilaterale utviklingsbanker og internasjonale organisasjoner som kvalifiserer til risikoklasse 1 eller bedre. Tilsvarende fordringer som kvalifiserer til risikoklasse 2 kan utgjøre høyst 20 prosent av sikkerhetsmassen. Kapitalkravsforskriften §§ 5-1 til 5-5 om risikoklassifisering gjelder tilsvarende så langt de passer.
Kravet til risikoklassifisering av offentlige organer som nevnt i annet ledd gjelder tilsvarende når disse er motpart i derivatavtaler eller fordringer som benyttes som fyllingssikkerhet som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav e og f. Fordringer (eksponeringer) mot institusjoner mv. som definert i kapitalkravsforskriften
§ 1-2 bokstav w og som kvalifiserer til risikoklasse 1, skal ikke samlet overstige 15 prosent av sikkerhetsmassen. Beløp som skyldes drift og forvaltning av sikkerhetsmassen, herunder oppgjør av lån, og overføringer av betalinger til de fortrinnsberettigede fordringshaverne skal ikke regnes med i forhold til grensen på 15 prosent. Det samme gjelder obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av andre institusjoner, jf. fjerde ledd. Fordringer på institusjoner innenfor EØS med løpetid på inntil 100 dager skal kvalifisere til risikoklasse 2 eller bedre.
Fyllingssikkerhet i form av verdipapirer utstedt av kredittinstitusjoner med fortrinnsrett i sikkerhetsmasse etter finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel IV, eller tilsvarende lov i et annet EØS-land, og verdipapirer utstedt etter finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel V med grunnlag i verdipapiriserte bolighypoteklån eller eiendomshypoteklån, eller tilsvarende lov i et annet EØS-land, og som tilfredsstiller risikoklasse 1, kan høyst utgjøre et samlet beløp på inntil 20 prosent av sikkerhetsmassen.
Innenfor det som følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2-28, kan sikkerhetsmassen for øvrig inneholde eiendeler som oppfyller kravene i Direktiv 2006/48/EF, Bilag VI, del 1, nr. 12 pkt. 68-71 og de krav som er fastsatt av myndighetene i vedkommende stat.
Eiendeler som ikke tilfredsstiller ovennevnte risikoklassifisering, kvantitative grenser, belåningsgrader eller andre krav som følger av denne paragraf, kan likevel inngå i sikkerhetsmassen, men skal ikke regnes med ved beregningen av om foretaket oppfyller balansekravet etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-31. Eiendeler som overskrider ovennevnte kvantitative krav eller belåningsgrader, kan medregnes for den del som ligger innenfor kravene. Verdien av bolighypoteklån og eiendomshypoteklån kan medregnes innenfor grensene i første ledd selv om en etterfølgende verdiutvikling tilsier at grensene er overskredet, jf. § 10 annet ledd.
Rente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet skal tilordnes den sikkerhetsmassen og det tilhørende obligasjonslånet som kontraktene og fyllingssikkerheten er knyttet til. Dersom kredittforetaket har tatt opp flere obligasjonslån som ikke har fortrinnsrett til den samme sikkerhetsmasse, skal rente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet holdes på atskilte bank- eller VPS-kontoer for hver sikkerhetsmasse.
Sikkerhetsmassens renteavkastning skal til enhver tid være høyere enn summen av kostnadene knyttet til obligasjonsinnlånene. Ved beregning av kostnadene skal det også tas hensyn til kontantstrømmene fra inngåtte rente- og valutakontrakter.
Utlån som kredittforetaket har bokført som misligholdt, skal ikke telle med i beregningen av sikkerhetsmassen etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-31.
§ 10 Verdiberegning
Obligasjonslån, utlån, rente- og valutakontrakter og fyllingssikkerhet skal verdsettes til markedsverdi. Bankinnskudd med inntil tretti dagers oppsigelsesfrist og utlån med flytende rente kan verdsettes til pålydende.
Eiendom stilt som sikkerhet for bolighypoteklån og eiendomshypoteklån skal verdsettes i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2-29 første ledd. Verdivurderingen skal foretas av en person som er uavhengig av kredittgivningsprosessen. Kapitalkravsforskriften § 17-1 om generelle krav til sikkerhetsstillelse, § 17-6 første ledd bokstav c og d om verdivurdering av fast eiendom og § 18-4 første ledd bokstav a om forsvarlig verdigrunnlag gjelder tilsvarende.
§ 11 Krav til register og til uavhengig gransker
Kredittforetaket skal for hver sikkerhetsmasse opprette et register over utlånene, rente- og valutakontrakter, fyllingssikkerheter samt obligasjoner med fortrinnsrett. Slike registre skal minst inneholde:
1) En oversikt over utlånene som inneholder opplysninger om
a) Låntakers navn
b) Låntakers fødselsnummer eller organisasjonsnummer
c) Låntakers adresse
d) Opprinnelig og gjenstående lånesum
e) Oversikt over lånets forfallsstruktur og kontantstrøm
f) Hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse til pantobjektet
g) Verdien av pantobjektet fastsatt etter § 10
h) Eventuell garantists navn, organisasjonsnummer og adresse, garantibeløp og garantitype
i) Oversikt over eventuelle andre krav kredittforetaket har mot låntaker eller hjemmelshaver til pantobjektet
j) Statistiske opplysninger, takster og annet materiale om løpende verdivurdering av pantobjektene som inngår i sikkerhetsmassen
2) En oversikt over fordringer og forpliktelser i form av derivatavtaler som inneholder opplysninger om
a) Motpartens navn eller firma og eventuelt identitetsnummer, samt sist gjeldende rating
b) Motpartens adresse
c) Opprinnelig og gjenstående kontraktssum
d) Oversikt over kontraktens forfallsstruktur og kontantstrøm
e) Eventuelt pantobjekts hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse
f) Oversikt over eventuelle andre krav kredittforetaket har mot motparten eller hjemmelshaver til pantobjektet
3) En oversikt over fordringer som utgjør fyllingssikkerhet som inneholder opplysninger om
a) Låntakers navn eller firma og eventuelt identitetsnummer, samt sist gjeldende rating
b) Låntakers adresse
c) Opprinnelig og gjenstående lånesum
d) Oversikt over lånets forfallsstruktur og kontantstrøm
e) Eventuelt pantobjekts hjemmelshaver, adresse og registerbetegnelse
f) Eventuell garantists navn eller firma og adresse
g) Oversikt over eventuelle andre krav kredittforetaket har mot låntaker eller hjemmelshaver til pantobjektet
4) En oversikt over obligasjoner med fortrinnsrett som inneholder opplysninger om
a) Nominell verdi
b) Rentebetingelser
c) Forfallsdato
Foretaket skal foreslå en uavhengig gransker som oppnevnes av Kredittilsynet i henhold til finansieringsvirksomhetsloven § 2-34 første ledd, med mindre tilsynet finner denne uegnet. Foretakets valgte revisor kan oppnevnes etter første punktum.
Granskeren skal minst hver tredje måned kontrollere at kravene i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-31 og 2-33 er oppfylt. Granskeren skal årlig underrette Kredittilsynet om de iakttakelser og vurderinger som er foretatt ved kontrollene. Dersom granskeren har grunn til å tro at kravene ikke er oppfylt, skal granskeren underrette Kredittilsynet. Kredittilsynsloven §
Kapittel 2. Felles gjeldsforfølgning mv.
§ 12 Forholdet til konkurslovgivningen mv.
Dersom ikke annet fremgår av finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel IV eller denne forskriften, gjelder de alminnelige reglene om gjennomføring av konkurs- og gjeldsforhandling, avvikling eller offentlig administrasjon. I den grad forskriften gjør unntak fra disse reglene, gjelder unntakene både for obligasjoner med fortrinnsrett og for derivatavtaler som nevnt finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav e.
Konkursloven § 64 er ikke til hinder for at det åpnes konkurs i kredittforetaket etter begjæring fra eiere av fordringer med fortrinnsrett.
Bestemmelsene i lov om sikringsordninger for banker mv. § 4-6 første ledd bokstav d om Kredittilsynets godkjenning av utbetalinger og banksikringsloven § 4-9 annet ledd om nedsettelse av krav, kommer ikke til anvendelse overfor eiere av fordringer med fortrinnsrett.
Reglene i denne forskriftens kapittel 2, 3 og 4 om bobehandlingen ved konkurs gjelder tilsvarende for gjeldsforhandling, offentlig administrasjon og avvikling så langt de passer.
§ 13 Dekning av kostnader
Kostnader til drift, forvaltning, inndrivelse og realisasjon av sikkerhetsmassen kan kreves dekket før eierne av fordringer med fortrinnsrett får dekning av sikkerhetsmassen.
Kapittel 3. Om bobehandlingen når rettidig betaling fra sikkerhetsmassen kan foretas
§ 14 Rettidig betaling mv.
Bostyreren skal umiddelbart etter boåpning sørge for en forsvarlig forvaltning av sikkerhetsmassen som sikrer verdiene i sikkerhetsmassen. Bostyreren skal også sørge for at bestemmelsene om sammensetningen av sikkerhetsmassen og at bestemmelsene om likviditets-, valuta- og renterisiko blir løpende overholdt.
Bostyret skal sørge for at eiere av fordringer med fortrinnsrett får avtalt og rettidig betaling med midler som omfattes av fortrinnsretten som fastsatt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-35 tredje ledd.
Konkurs eller gjeldsforhandling eller offentlig administrasjon i kredittforetaket er ikke i seg selv tilstrekkelig grunn til oppsigelse eller heving fra fordringshavernes side. Disposisjoner som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-30 kan heller ikke gjøres gjeldende. Dette er ikke til hinder for at derivatavtaler som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav e, og som oppfyller vilkårene i forskriftens § 8, løper videre etter sitt innhold slik av avtalt motregning kan foretas mellom partene for kontantstrømmer i samme valuta og med samme forfallstidspunkt. Dette er heller ikke til hinder for at bostyret, for derivatavtaler som nevnt i § 8, kan inngå avtale med en derivatmotpart om å erstatte en eller flere løpende derivatavtaler med en eller flere nye slike avtaler, så lenge kravet til stadig beløpsmessig balanse etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-31 og likviditetskravet etter § 2-32 oppfylles.
Bostyret kan foreta alle disposisjoner som anses nødvendig for å oppfylle bestemmelsene i denne paragraf, herunder selge aktiva, samt å utstede nye obligasjoner og derivatavtaler med fortrinnsrett, i den grad det er påkrevd for å kunne innfri krav med fortrinnsrett i sikkerhetsmassen. Bostyret skal så snart som mulig informere eiere av fordringer med fortrinnsrett om beslutninger som antas å være av vesentlig betydning for disse.
§ 15 Boets disponering over sikkerhetsmassen
Bostyret kan kun disponere over fordringer som inngår i sikkerhetsmassen med det formål å oppfylle kravet til rettidig betaling.
Dersom det anses nødvendig av hensyn til de øvrige kreditorers dekningsmuligheter, kan bostyret likevel avhende hele sikkerhetsmassen dersom det oppnås et vederlag som minst gir full dekning til fordringshavere som nevnt i første ledd.
Med full dekning menes oppgjør av rente- og valutakontrakter til markedsverdi basert på prising av sammenlignbare rente- og valutakontrakter. Full dekning av obligasjonslån innebærer oppgjør av alle påløpte renter og omkostninger samt avtalt fremtidig kontantstrøm (hovedstol og renter) frem til ordinært forfall, neddiskontert med markedsrente for sammenlignbare obligasjoner i den relevante valuta.
§ 16 Inntreden i derivatkontrakter
Boet plikter å tre inn i samtlige av skyldnerens derivatkontrakter som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav e, uavhengig av den valgrett boet ellers måtte ha etter dekningsloven § 7-3 første ledd. Den annen parts rett etter dekningsloven § 7-3 annet ledd til å påberope insolvens som opphørsgrunn kan ikke gjøres gjeldende.
Kapittel 4. Om bobehandlingen når rettidig betaling fra sikkerhetsmassen ikke kan foretas
§ 17 Betalingsstans
Dersom det ikke er mulig å forestå kontraktsmessige betalinger med midler fra sikkerhetsmassen etter hvert som kravene forfaller og frem til avtalt innfrielsestidspunkt, og det ikke er sannsynlig at det vil skje en snarlig bedring som sikrer kontraktsmessig betaling, skal bostyret innføre betalingsstans. Betalingsstans skal innføres selv om sikkerhetsmassen rent midlertidig sikrer rett løpende betaling.
Bostyret skal så snart som mulig informere eiere av fordringer med fortrinnsrett om betalingsstansen og datoen for innføringen av betalingsstansen.
§ 18 Virkning av betalingsstans
Når betalingsstans etter § 17 er innført, skjer den videre bobehandling etter de alminnelige reglene i konkurslovgivningen. Bostyret skal informere eierne av fordringer med fortrinnsrett om den videre behandling av sikkerhetsmassen. Bostyret skal, ved vesentlige beslutninger om sikkerhetsmassen, rådføre seg med eierne av fordringer med fortrinnsrett etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-35 første ledd.
§ 19 Beregning av krav
Størrelsen av alle fordringer som har fortrinnsrett i sikkerhetsmassen, skal beregnes på den dato bostyret innførte betalingsstans. Beregningen av krav skjer ved neddiskontering til nåverdi i henhold til bestemmelsene i § 15 tredje ledd.
§ 20 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks