Ungdom er ikke ensbetydende med kriminalitet. Snarere tvert om – ungdom er lovlydig. Årlig er det kun 5 prosent av unge i alderen 15 til 17 år som siktes for lovbrudd. En liten andel unge begår straffbare handlinger. Blant de barn og unge som blir utpekt som lovbrytere av politiet blir de færreste møtt med strenge straffereaksjoner. Forelegg og forenklet forelegg er den reaksjonen nær åtte av 10 unge lovbrytere mellom 15 og 18 år møtes med.

Barn og unge som begår kriminelle handlinger, skal møtes med en reaksjon, og reaksjonen skal etter regjeringens mening komme raskt. Dersom vi vil redusere barne- og ungdomskriminaliteten, må vi finne andre virkemidler enn fengsel. Fengselsstraff er antatt å ha særlige negative virkninger for de aller yngste, i form av stigmatisering og forsterkning av en negativ identitetsutvikling, tap av sosiale ferdigheter og tap av nettverk og nære relasjoner. Bare unntaksvis kan det forsvares å fengsle unge under 18 år.

Vanligvis sitter det mellom to og ti personer under 18 år i fengsel. Den gjennomsnittlige sittetiden i 2004 var ca. 60 dager. Nærmere 80 prosent av alle nyinnsettelser gjaldt varetekt. De fleste innsettelser av unge under 18 år er korte varetektsopphold. Tall fra september i fjor viser at om lag seks til ti registrerte innsatte under 18 år var utenlandske statsborgere.

Regjeringens mål er å redusere bruk av fengsel for unge lovbrytere. Det betyr ikke at unge lovbrytere skal slippe unna en reaksjon på straffbare handlinger, men at straffereaksjonen skal være klokere, komme raskere og være bedre tilpasset den enkelte unge. Derfor legger regjeringen fram en stortingsmelding der vi foreslår egnede alternativer til fengsel som kan være til beste for barnet, samtidig som samfunnets behov for beskyttelse blir ivaretatt.

FNs barnekonvensjon gir barn og unge under 18 år et særlig menneskerettslig vern. Norge har klare forpliktelser etter Barnekonvensjonen knyttet til bruk av fengsel overfor unge under 18 år. Regjeringens syn i stortingsmeldingen er trygt forankret i Barnekonvensjonen.

Straffeprosessloven gir hjemmel for å varetektsfengsle barn og unge mens politiet etterforsker lovbruddet vedkommende er siktet for. Bruk av varetekt er et særlig inngripende tvangsmiddel. Regjeringen foreslår derfor et forbud mot å pågripe og varetektsfengsle personer under 16 år og et forbud mot å varetektsfengsle personer under 18 år for mer enn ei uke av gangen. Vi vil vurdere om det skal settes ei øvre grense for hvor lenge personer under 18 år kan sitte i varetekt. Regjeringen går inn for å lovfeste et forbud mot at personer under 18 år kan utsettes for fullstendig isolasjon i varetekt. Dersom behovet for varetektsfengsling er til stede, skal hovedregelen være bruk av alternativer som plassering i barnevernsinstitusjon.

For regjeringen er det et mål ved straffeutmålingen og valget av straffereaksjon å ikke bruke et strengere virkemiddel enn det som er strengt nødvendig for å verne samfunnet. Dette prinsippet må ligge til grunn for all bruk av straff overfor barn og unge. Fengselsstraff for barn og unge under 18 år skal bare brukes der det er strengt nødvendig.

I tilfeller der ubetinget fengsel er nødvendig skal hovedreglen være åpen soning. Selve frihetsberøvelsen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til ung alder og behovet for individuell tilrettelegging og oppfølging. Personundersøkelse, individuell plan og etablering av en mentorordning vil være sentrale elementer for å sikre en individuell og helhetlig oppfølging. Dette gjelder ikke minst for unge med utenlandsk statsborgerskap.

For å sikre nærhet til familie, nærmiljø og lokalt nettverk, vil Justisdepartementet gi fengsels- og varetektsinnsatte under 18 år et spesialtilpasset tilbud i hver av de seks kriminalomsorgsregionene.

Også åpen soning skal tidligst mulig erstattes av andre og mindre inngripende soningsformer, som overføring til soning i institusjon og til hjemmesoning.

Regjeringen går inn for at mekling i konfliktråd gjøres obligatorisk. Påtalemyndigheten skal pålegges å overføre saker til konfliktrådet når gjerningspersonen er under 18 år. Dette betyr likevel ikke at saker automatisk bringes inn for mekling, da dette er avhengig av samtykke fra fornærmede og gjerningsperson. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere avgrensning av når konfliktrådsmekling bør kunne brukes.

Samfunnsstraff som alternativ reaksjonsform skal økes. Erfaringen med bruk av samfunnsstraff er særdeles gode. Forskning viser at kun 20 prosent av dem som ilegges samfunnsstraff, begår ny kriminalitet. For unge lovbrytere som idømmes fengselsstraff, er tilbakefallsprosenten 80 prosent.

På lengre sikt bør straffeloven og barnevernloven gjennomgås med tanke på å få til tettere samarbeid mellom rettsvesen og barnevern. Vi foreslår derfor å sette ned et utvalg som blant annet skal vurdere om gjennomføring av straffereaksjon for barn og unge under 18 år bør være en oppgave for barneverntjenesten, og ikke for fengselsvesenet. I dette ligger en vurdering av om straffeloven på lengre sikt skal gi domstolen hjemmel til å dømme unge lovbrytere under 18 år til opphold i barnevernsinstitusjon i stedet for fengsel, dersom ikke hensynet til å verne samfunnet taler mot det.

Samtidig vil vi stimulere til ytterligere forskning om unge lovbrytere og forskning om barn og unge i fengsel. Gjennom kunnskap skal vi sikre oss enda bedre oppfølging av unge lovbrytere.

Da vi var i opposisjon, påpekte vi behovet for å fremme forslag for Stortinget for å redusere bruken av fengsel for unge lovbrytere. I Soria Moria-erklæringen sier vi at bruken av alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere skal økes. Nå leverer vi fra oss denne stortingsmeldingen, der vi følger opp løftene vi har gitt. Vi ser frem til en grunnleggende debatt i Stortinget om hvordan samfunnet bør reagere når de aller yngste begår lovbrudd, med det mål å redusere bruken av fengselsstraff overfor unge lovbrytere og hindre tilbakefall til ny kriminalitet etter endt gjennomføring av straff.