Historie

Statsministerens kontor og forløperne

Siden embetet som norsk statsminister ble opprettet i november 1814, har organiseringen av statsministerens sekretariat skiftet. Begrepet Statsministerens kontor begynte først å komme i bruk i oktober 1939. Her er glimt fra historien siden 1814.

Statssekretariatet
Det var da nasjonale styringsorganer i Norge ble gjenopprettet våren 1814, at behovet for sentrale sekretariater oppstod på ny.  Den første statsrådsekretæren, som hadde tittelen regentskapssekretær, tok fatt 3. mars 1814, dagen etter at regent Christian Frederik utnevnte sitt regjeringsråd og opprettet et regjeringssekretariat og fem departementer.

Etter at grunnloven var vedtatt 17. mai 1814, endret Regjeringsrådet 19. mai betegnelse til Statsrådet, mens regentskapsekretæren ble statssekretær og sjef for Statssekretariatet. Den fremste statsråden, Frederik Haxthausen og fra 20. august Marcus Rosenkrantz, hadde Statssekretariatet som sekretariat i både konstitusjonelle og administrative saker.

Da Norge 4. november 1814 kom i union med Sverige, ble tittelen statsminister snart tatt i bruk om den fremste statsråden, Peder Anker. Han fikk fast tilhold som sjef for den norske statsrådavdelingen i Stockholm, med Statssekretariatets avdelingskontor der som sekretariat for både konstitusjonelle og administrative saker. I Christiania ble regjeringsarbeidet ledet av stattholderen, i hans fravær av førstestatsråden, med bistand av Statssekretariatet.

Statsministerens sekretær
Etter hvert ble det behov for at den som på kongens vegne ledet regjeringsarbeidet i Christiania, fikk en administrativ sekretær i tillegg til Statssekretariatet. Det skjedde 4. juli 1829. Sekretæren arbeidet først for stattholderen og  førstestatsråden, og fra 21. juli 1873 for det nyopprettede statsministerembetet i Christiania. Etterhvert ble denne sekretærstillingen plassert i det departementet som statsministeren styrte.

Slik var det fram til oppløsningen av den svensk-norske unionen i 1905. I 1906 ble stillingen som statsministerens sekretær opphevet. Fra nå brukte statsministeren medarbeiderne i det departementet han styrte, til å bistå ham i administrative oppgaver som ikke ble håndtert av Statssekretariatet. I 1926 skiftet Statssekretariatet navn til Statsrådsekretariatet og statssekretæren tittel til statsrådsekretær, administrativt plassert under Justisdepartementet.

Statsministerens kontor
Etter utbruddet av andre verdenskrig i september 1939, ble statsminister Johan Nygaardsvold 2. oktober 1939 fritatt for å styre Arbeidsdepartementet. Betegnelsen Statsministerens kontor ble nå tatt i bruk om hans nye administrative og politiske sekretariat, der stillingen som statsministerens sekretær ble gjenopprettet. Kontoret fikk felles forværelse med Statsrådsekretariatet. Arbeidet med å slå sammen de to sekretariatene stanset på grunn av det tyske angrepet på Norge 9. april 1940.

Under regjeringens år i eksil i London 1940-1945 ble også betegnelsen Regjeringsdepartementet benyttet om statsministeren og hans administrative sekretariat. Sommeren 1945 ble Statsministerens kontor utvidet med blant annet to stillinger som statsministersekretær, samtidig som forværelsesfellesskapet med Statsrådsekretariatet opphørte.

6. januar 1956 ble de midlertidige stillingene som statsministersekretær ved Statsministerens kontor erstattet av faste statssekretær- og ekspedisjonssjefembeter. 26. november 1958 flyttet Statsministerens kontor og Statsrådsekretariatet sammen i 15. etasje i den nye Høyblokken i Regjeringskvartalet.

Ett sekretariat
1. juli  1969 ble Statsrådsekretariatets oppgaver lagt til Statsministerens kontor. To sentrale funksjoner fra tidlig på 1800-tallet var nå samlet – Statsrådets sekretariat og statsministerens sekretariat.

Les mer om Statsministerens kontor og forløperne