Frivillige organisasjoner
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Justis- og politidepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 14.09.2012
Selv om tilbakeføringsgarantien legger plikter bare på tre parter, må det en fjerde part til for å lykkes fullt ut med reintegreringen i samfunnet. Det er de frivillige organisasjonene.
Mange av dem som prøver å leve et lovlydig liv etter løslatelse, forteller at de er ensomme. Hvis den løslatte ikke skal slutte seg til sitt gamle, ofte kriminelle miljø, må det være andre muligheter. Noen må være der når de offentlige kontorene er stengt – om kvelden og i helgene. Det er da de frivillige organisasjonene har de beste forutsetningene. De dekker et bredt spekter av interesser, men alle tilbyr plass i et fellesskap. Noen organisasjoner har gjort det til sin oppgave nettopp å ta imot de som har sonet en fengselsstraff, og har mye kunnskap og erfaring om hva den løslatte trenger. Dette er en del av det vi mener når vi sier at vi ønsker et varmere samfunn. Frivillige organisasjoner består av enkeltmennesker. Det er nettopp enkeltmenneskene som kan gå inn som støtte for innsatte og løslatte, gi sosialt fellesskap og vennskap.
De frivillige organisasjonene må ha støtte til det viktige arbeidet de gjør. Selv om virksomheten er bygget på frivillighet, må det offentlige ta konsekvensen av at de fyller et hull i tilbakeføringskjeden som det offentlige ikke kan tette selv.
For domfelte som ønsker det, skal man forsøke å få til et forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner.
| « Forrige |