Den europeiske union har nøye fulgt rettssaken mot Mikhail Marinich ved distriktsretten i Minsk. EU minner om at Bernard Bot, den daværende formannen i EUs ministerråd, nylig sendte et brev til Hviterusslands utenriksminister der han innstendig henstilte til de hviterussiske myndighetene å påse at Marinich fikk en rettferdig rettergang, og at saken ble ført for åpne dører.

Dette har ikke skjedd. Marinich er dømt til fem års fengsel etterfulgt av et tre år langt forbud mot å inneha offentlige verv, i tillegg til inndragning av eiendom for angivelig urettmessig å ha tilegnet seg datamaskiner som tilhørte den amerikanske ambassade. USA har gitt til kjenne at landet ikke kommer til å gjøre gjeldende noe krav mot Marinich i forbindelse med datamaskinene. Den europeiske union mener rettssaken har vært politisk motivert og har resultert i en uforholdsmessig hard dom på grunnlag av en tvilsom anklage.

Den europeiske union anser videre at rettsforfølgningen av Marinich reiser ny tvil om den vilje som ofte er kommet til uttrykk på hviterussisk side til å overholde grunnleggende borgerrettslige prinsipper. Det er fortsatt EUs oppfatning at denne type dommer utelukkende bidrar til ytterligere å hindre en videre utvikling av forbindelsene mellom Hviterussland og Den europeiske union.

Den europeiske union krever derfor at dommen tas opp til fornyet behandling, arten av anklagene mot Marinich tatt i betraktning. Den europeiske union kommer til å følge ankesaken nøye.

Søkerlandene Bulgaria, Romania og Kroatia*, de landene som omfattes av stabiliserings- og assosieringsprosessen, og potensielle søkerland, Albania, Bosnia-Hercegovina, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia og Serbia og Montenegro, samt EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge, som er medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), slutter seg til denne erklæring.

* Kroatia omfattes fortsatt av stabiliserings- og assosieringsprosessen.