Prop. 42 L (2014-2015)

Endringer i tjenestepensjonsloven mv. (uførepensjon)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Finansdepartementet foreslår i denne proposisjonen rammer og regler for uførepensjon i skattefavoriserte private tjenestepensjonsordninger. Forslaget er utformet som et nytt kapittel 8 i lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven). Forslaget bygger på et utkast utarbeidet av Banklovkommisjonen i NOU 2013: 12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger.

Arbeidsgiverforetak i privat sektor kan utforme sine tjenestepensjonsordninger slik at de også omfatter uførepensjon, som supplerer uføreytelsen fra folketrygden. For å oppnå skattemessig gunstig behandling må uføredekninger som i tilfelle skal inngå i de private skattefavoriserte tjenestepensjonsordningene være utformet innenfor de rammene som er vedtatt for slike ordninger. I dag reguleres dette i foretakspensjonsloven, og reglene bygger på gjeldende regler i folketrygden om uførepensjon. Nye regler for uføretrygd i folketrygden trer i kraft 1. januar 2015. Det er derfor behov for å gjøre endringer i lovreglene som angir rammene for uføredekninger i de private skattefavoriserte tjenestepensjonsordningene slik at de passer bedre til ny uføretrygd i folketrygden. Stortinget vedtok i mars 2014 nye regler for uførepensjon i lovbestemte offentlige pensjonsordninger for å tilpasse disse til den nye uføretrygden i folketrygden, etter forslag i Prop. 202 L (2012–2013) om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover. Disse endringene trer i kraft 1. januar 2015.

Uføreytelsene i folketrygden og i tjenestepensjonsordningene har til formål å erstatte bortfall av arbeidsinntekt og inntektsmuligheter som følge av sykdom, skade eller lyte. Reglene for uføretrygd og uførepensjon bør i tillegg bidra til at alle som kan arbeide i størst mulig grad stimuleres til, og gis muligheter til, å arbeide.

Ny uføretrygd i folketrygden skal være en kompensasjon for tap av inntekt målt ved inntekten de siste årene før uførheten oppstår, mens dagens uførepensjon avhenger av inntekten i hele yrkeskarrieren, og dermed også inntekt langt tilbake i tid. Både minsteytelsen og den delen av uføretrygden som er avhengig av inntekt reduseres ved kort trygdetid. Trygdetid er tiden man har vært medlem av trygden (bosatt i Norge eller arbeidstaker i Norge). Det regnes også med framtidig trygdetid. Ved utenlandsopphold av en viss lengde, kan trygdetiden bli kortere enn 40 år, som er full trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere enn 40 år, reduseres uføretrygden tilsvarende. Uføretrygden beregnes som 66 pst. av et beregningsgrunnlag, som utgjør gjennomsnittlig inntekt inntil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i de tre beste av de fem siste årene, eller minsteytelsen dersom den er høyere. Det er også innført nye regler for arbeidsinntekt i tillegg til uføretrygd som har til formål å gjøre det lettere for den enkelte å utnytte sin restarbeidsevne.

Rammene for uføredekning i skattefavoriserte kollektive tjenestepensjonsordninger i privat sektor etter lovforslaget her innebærer at det i hovedsak vil være mulig å gi uføredekning på linje med den nylig vedtatte nye uføreordningen i offentlig sektor. Det skal etter lovforslaget fortsatt være frivillig for foretak i privat sektor om de vil knytte uførepensjon til sin tjenestepensjonsordning og i hvilken grad de vil utnytte rammene etter lovforslaget.

Uførepensjon fra de private tjenestepensjonsordningene vil etter forslaget fortsatt utgjøre en selvstendig ytelse i tillegg til folketrygdens ytelser («nettoordning») og vil ikke være avhengig av hva som faktisk kommer til utbetaling fra folketrygden.

Uførepensjonsordninger utformet i tråd med lovforslaget skal kunne knyttes til tjenestepensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven, og undergis skattemessig gunstig behandling.

Departementet foreslår at uførepensjonen legges om fra opptjeningsordninger til risikoordninger hvor arbeidstaker gis full dekning ved uførhet uavhengig av tjenestetid. Uførepensjon kan imidlertid etter forslaget i tillegg omfatte opptjening av pensjonsbevisrettigheter, som innebærer at arbeidstakeren er dekket også etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Etter forslaget kan uførepensjon ytes ved uføregrader ned til 20 prosent og kompensere for at folketrygden (som hovedregel) ikke gir dekning for uføregrader under 50 prosent. Disse delene av forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 3.

Lønn inntil 12 G kan inngå i lønnsgrunnlaget som skal legges til grunn ved beregning av uførepensjonen. Det maksimalt tillatte ytelsesnivået er foreslått satt til det samme nivået som gjelder i de lovbestemte offentlige tjenestepensjonsordningene. Det innebærer at uførepensjon fra private skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger maksimalt kan settes til summen av et kronebeløp på 25 prosent av G, begrenset oppad til 6 prosent av de enkelte medlemmenes lønnsgrunnlag, og 3 prosent av de enkelte medlemmenes lønnsgrunnlag. I tillegg legges det opp til at uførepensjon fra ordningen kan kompensere for at det ikke utbetales uføretrygd for lønn mellom 6 og 12 G, det vil si at det kan ytes et tillegg på inntil 66 prosent av lønn i dette intervallet. Videre foreslår departementet å uttrykke eksplisitt i lovteksten at uførepensjonen kan fastsettes som en prosent av lønnsgrunnlaget, som et fast kronebeløp, eller som en kombinasjon av en prosentsats og et kronebeløp.

Det foreslås å videreføre adgangen til å yte barnetillegg for barn som medlemmet forsørger. Barnetillegget kan etter lovforslaget maksimalt utgjøre inntil 0,1 G pr. barn, og kan ikke overstige 0,2 G totalt. Barnetillegget kan etter lovforslaget fortsatt ytes til barnet fyller 21 år.

Uførepensjonen skal etter forslaget som hovedregel beregnes med utgangspunkt i medlemmets normale årslønn i foretaket (lønnsgrunnlaget) og ellers i tråd med det som er fastsatt i den enkelte pensjonsordnings pensjonsplan.

Uførepensjonen skal etter lovforslaget samordnes med utbetaling av uførepensjon opptjent tidligere, slik at samlet uførepensjon ikke kan overstige nivået i den eksisterende uførepensjonsordningen, men uansett slik at summen av de tidligere opptjente rettighetene ikke kan reduseres.

Uførepensjon utbetales etter lovforslaget så lenge vilkårene for uførepensjon er oppfylt og frem til uførepensjonisten ved fylte 67 år (eventuelt ved oppnådd særaldersgrense) får rett til alderspensjon.

Lovforslaget legger opp til at uførepensjonen som hovedregel reguleres i tråd med avkastningen som oppnås på forvaltningen av den porteføljen som premiereserven for uførepensjon under utbetaling inngår i, men åpner for at arbeidsgiverforetaket kan påta seg å garantere at uførepensjonen får en viss regulering. Forslagene er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 4.

I tråd med de nye reglene i folketrygden, foreslås det at uføre som får uføreytelser fra folketrygden kan ha en arbeidsinntekt på inntil 0,4 G i tillegg til uførepensjonen uten at uføregraden reduseres. Ved inntekt ut over det foreslåtte fribeløpet på 0,4 G skal det etter lovforslaget foretas en forholdsmessig reduksjon i uførepensjonen, men det skal ikke fastsettes endret uføregrad. Departementet foreslår at den enkelte uførepensjonist skal rapportere egen inntekt til pensjonsinnretningen. Pensjonsinnretningen gis tilgang til uførepensjonistens ligningsopplysninger ved at det foreslås et unntak fra taushetsplikten i ligningsloven for disse opplysningene, slik at pensjonsinnretningen har mulighet til å kontrollere inntektsopplysningene. Forslagene er nærmere omtalt i proposisjonens avsnitt 4.5.

Lovforslaget inneholder også en hjemmel for at pensjonsinnretningene ved behov skal kunne be om at den enkelte arbeidstaker gir opplysninger om sine eventuelle tidligere opptjente uførepensjonsrettigheter, jf. proposisjonens avsnitt 4.3.

Departementet foreslår at Kongen fastsetter fra hvilket tidspunkt lovreglene skal gjelde fra. Det foreslås videre at det er opp til Kongen å fastsette en frist for når foretakene må ha avviklet uførepensjonsdekning etter gjeldende regler i foretakspensjonsloven. Departementet foreslår også en hjemmel for å fastsette overgangsregler, lagt til departementet.

Til forsiden