Forskrifter angående bruks av Rikets segl og Riksvåpenet

Forskrifter angående bruks av Rikets segl og Riksvåpenet

20. mai 1927: Kongelig resolusjon, hvorved der under henvisning til lov nr. 2 av 19. mars 1926 (angående forandring av straffelovens § 328) som setter straff av bøter eller fengsel inntil 3 måneder bl.a. for den som uhjemlet bruker offentlige våben, merke eller segl eller noget våben, merke eller segl som lett kan forveksles med et offentlig (kfr. også lov nr. 5 av 2.juli 1910 §§ 2 og 9 og lov av 7. juli 1922 § 2) fastesettes følgende forskrifter angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet:

  1. Saker angående Rikets segl og Riksvåbenet i almindelighet behandles av Utenriksdepartementet.
  2. Ved bruk av Rikets segl forholdes i overensstemmelse med Regjeringsinstruksens § 7 således som denne nu lyder ifølge kongelig resolusjon av 1. mai 1925.
  3. Riksvåbenet må kun benyttes av Statens myndigheter i utøvelsen av deres offentlige virksomhet. Det kan således anbringes på gjenstander som brukes eller fremstilles under denne virksomhet, det kan enn videre anvendes på Norges Banks pengesedler og på Det Norske Pengelotteris loddsedler. Utenriksdepartementet kan dog i særlige tilfelle gi andre en statsmyndigheter tillatelse til å bruke Riksvåbenet.
  4. Det er intet til hinder for at Rikssegl og Riksvåben gjengis i plastisk fremstilling eller f.eks. malet, tegnet, vevet eller brodert, når kun den gjenstand hvorpå seglet eller våbenet er gjengitt, ikke benyttes til skiltning, annonse eller reklame m.v., men kun til dekorasjon, belærelse eller lignende. Avbildningen må heller ikke anvendes på en sådan måte at den uriktig gir inntrykk av at den som benytter den, inehar noen offentlig stilling eller tjeneste.
  5. Det påhviler det departement under hvilket vedkommende statsmyndighet eller statsinstitusjon hører, å påse at Riksvåbenet ikke benyttes i strid med ovenangitte forskrifter og at avbildningen også i formell henseende er korrekt, at offentlige tjenestemenn under utøvelsen av sine funksjoner anvender Riksvåbenet på attester og embedsmessige erklæringer m.v. i den utstrekning hvori det er påkrevet for at disse dokumenter kan ha den for øiemedet fornødne rettskraft, og enn videre at innehavere av ensartede statsstillinger (eksempelsvis dommere, prester, tollembedsmenn), anvender ensartede typer av Riksvåbenet. I tilfelle av avvikelser i denne henseende kan dog også Utenriksdepartementet selv om saken vedrører en institusjon som sorterer under et annet departement påtale forholdet, om fornødent gjennom vedkommende fagdepartement.
  6. Nærværende forskrifter trer i kraft den 15. juni 1927.