Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Departementet ønsker å revidere forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, slik at den i større grad legger til rette for en personalpolitikk som er tilpasset det mangfold som sektoren er forventet å utvikle.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 29.04.2015

Vår ref.: 14/3868
  1. Innledning 

Det er et mål for regjeringen å øke kvaliteten innen høyere utdanning og forskning. Den viktigste forutsetningen for å lykkes med dette er at det faglige personalet har høy kompetanse, og at kompetansen er tilpasset institusjonens oppgaver, profil og ambisjon. Departementet ønsker å revidere forskrift av 9. februar 2006, nr 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (heretter kalt forskriften), slik at den i større grad legger til rette for en personalpolitikk som er tilpasset det mangfold som sektoren er forventet å utvikle. 

Ordningene med opprykk i undervisnings- og forskerstillinger har bidratt til kompetanseheving i UH-sektoren, og de har vært et incitament for det faglige personalet til å kvalifisere seg for stilling på høyere nivå. Opprykk skjer på initiativ fra den enkelte faglige tilsatte og er basert på den enkeltes kvalifikasjoner. Derfor har universitets- og høgskolesektoren i Norge en større andel personer på høyeste stillingsnivå enn andre land det er rimelig å sammenlikne seg med. 

En svakhet med ordningene er at de svekker den enkelte institusjons mulighet for å planlegge faglig utvikling og ivareta ønsket akademisk standard for de enkelte stillingsnivåene. De har også medført tildels store forskjeller i kompetansekrav for tilsetting etter søknad på utlyst stilling og krav stilt ved søknad om opprykk. Kompetansenivået for personer med samme tittel kan dermed variere betydelig mellom institusjoner og innad på en institusjon. 

I dag må en institusjon gi opprykk til egne ansatte som er blitt tilkjent kompetanse ved søknad på utlyst stilling ved andre institusjoner. Dette har ført til at mange søknader ikke er reelle, noe som har gitt merarbeid ved institusjonen som har utlyst stillingen. Samtidig har det til tider skapt spenninger og svekket moderinstitusjonens muligheter til å ivareta ønsket standard. 

Departementet har vurdert ulike løsninger for å sikre kvalitet i opprykksprosesser. En mulighet kunne vært å etablere et sentralt organ som ivaretok arbeidet med opprykksordningene, inkludert å nedsette nasjonale komiteer. Dette ville kunne sikre nasjonale standarder for opprykksvurderinger. Selv om et slikt organ vil kunne sikre et tilnærmet likt faglig nivå ved opprykk, vil det ikke bidra til å legge grunnlag for et enhetlig faglig nivå på stillinger ved den enkelte institusjon. Ordningen vil bidra til å opprettholde nivåforskjeller mellom de som er ansatt etter å ha søkt på utlyst stilling, som må fylle krav stilt i en konkret utlysningstekst, og de som har fått opprykk. For at universiteter og høyskoler skal kunne planlegge og prioritere sin faglige virksomhet, og legge vekt på kvalitet og på å utvikle robuste fagmiljøer, er det viktig at stillingsinnehavernes kvalifikasjoner samsvarer med de kompetansebehov institusjonen har. En ordning med et sentralt organ og nasjonale komiteer vil dermed ikke gi den ønskede effekten. 

Departementet har derfor kommet til at det er nødvendig med en ordning der institusjonene selv får mulighet til å utøve faglig lederskap i rekrutterings- og karrierepolitikken, samtidig som de positive sidene ved opprykksordningen videreføres. Det legges derfor opp til at forskriften revideres slik at institusjonen får kontroll over bedømmingen og gis adgang til å fastsette samme krav til nivået på stillinger ved tilsetting og ved opprykk. 

 

2.     Foreslåtte endringer 

Når institusjonene lyser ut stillinger, har de adgang til å stille spesifiserte krav utover de kriteriene til undervisnings- og forskerstillinger som nevnes i forskriften. Det er viktig at institusjonene/avdelingene også kan fastsette generelle krav til den enkelte stillingstype utover de stillingskrav som er fastsatt av departementet i forskriften fra §1-2  til §1-7. Fastsettes slike generelle krav, legges det opp til at disse skal gjelde både ved opprykk og tilsetting, og at de skal være godt kjent blant ansatte. Muligheten til å kunne stille krav utover de generelle minimumskravene ved tilsetting, er et viktig premiss for å bygge opp gode fagmiljø, og dette prinsippet bør derfor gjøres gjeldende også ved opprykk. 

De to karriereveiene som universitets- og høyskolesektoren har i dag, professorløpet (førsteamanuensis – professor) og dosentløpet (førstelektor – dosent) er begrunnet i behovet for ulik kompetanse. Det er viktig at de to karriereveiene fremstår klarere og at regelverket understøtter dette. 

Departementet foreslår at forskriften endres på følgende punkter: 

  • Opprykk til høyere stillingsnivå kan bare gis på bakgrunn av kompetansevurdering av en bedømmingskomité institusjonen selv har oppnevnt eller godkjent.
  • Bestemmelsen om at det ved kunngjøring av ledig stilling på lavere nivå enn førsteamanuensis og førstelektor skal opplyses om at det er adgang til å søke om opprykk til førsteamanuensis og førstelektor oppheves.
  • Institusjonen/avdelingen kan fastsette generelle stillingskrav til de enkelte stillingstypene utover minimumskravene i forskriftens §1-2 til § 1-7.
  • Overgangsordninger mellom de to karriereveiene oppheves.
  • Ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer må ha tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling og ha minst halv stilling for å kunne søke om opprykk til førstelektor eller førsteamanuensis.
  • I bedømmingskomiteer ved opprykk kan ikke medlem fra egen institusjon inneha ledervervet. 

3.     Nærmere om forslagene 

Opprykk til høyere stillingsnivå kan bare gis på bakgrunn av kompetansevurdering av en bedømmingskomité institusjonen selv har oppnevnt eller godkjent.

Institusjonene har ulike behov og ambisjoner, og det er viktig at opprykksordningen blir et instrument for institusjonene til å få den kompetansen de trenger. Opprykksordningene har i forhold til dette vist seg å ha svakheter da tilsatte kan kreve opprykk etter å ha blitt tilkjent kompetanse ved søknad på stilling ved annen institusjon og på grunnlag av andre stillingskrav enn de søkerens institusjon har ved tilsetting. Dette hindrer at de spesifiserte krav en institusjon fastsetter ut over forskriftens minimumskrav ved tilsetting, blir ivaretatt ved bedømming. Kontroll over bedømmingsprosessen er en forutsetning for at institusjonen kan heve kravene for opprykk utover minimumsnivå og tilpasse kravene til institusjonens behov og de krav de stiller ved utlysning. 

Adgang til å søke opprykk i forbindelse med søknad på lavere stilling oppheves

Adgangen til å søke opprykk ved utlysning av stillinger på lavere nivå gjelder i dag ved søknad på stilling lavere enn førstelektor og førsteamanuensis, jf. § 2-3, annet ledd. Denne adgangen foreslås opphevet da institusjonene ved utlysning av stillinger kan velge å utlyse med flere alternative stillingsnivå. 

Institusjonen/avdelingen kan fastsette generelle stillingskrav til de enkelte stillingstypene utover minimumskravene i forskriftens § 1-2 til § 1-7

Dagens forskrift fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger, men ved kunngjøring av den enkelte stilling kan det stilles mer spesifiserte krav, (jf. § 1- 1, første ledd, annet punktum). Departementet foreslår at den enkelte institusjon kan fastsette generelle krav utover minimumskrav til stillingene både ved ansettelse og opprykk. 

En slik endring vil bidra til å heve kvaliteten og til at institusjonens fagmiljø styrkes. Departementet forutsetter at dette gjelder krav som fastsettes generelt ved en institusjon/fakultet for de enkelte stillingstypene, og at de gjøres kjent for tilsatte. Institusjonen kan ikke stille spesifiserte ekstrakrav etter at søknaden er mottatt. 

Overgangsordninger mellom de to karriereveiene oppheves

Det er to karriereveier for de kombinerte stillingene, henholdsvis professorløpet og dosentløpet. Begge karriereløpene krever at de ansatte har pedagogisk kompetanse, men mens professorløpet er basert på forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, baseres dosentløpet på pedagogisk utviklingsarbeid og praktiskrettet FoU. Institusjonene lyser ut stillinger i de to karriereløpene på bakgrunn av sine faglige behov, og overgangsordning mellom dem svekker den strategiske og faglige ledelsen. Overgang til annet karrieløp er fortsatt mulig, men dette må skje ved søknad på utlyst stilling. 

Ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer må ha tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling og ha minst halv stilling for å kunne søke om opprykk til førstelektor eller førsteamanuensis

Departementet finner det naturlig at det stilles samme krav til ansettelsesforhold ved opprykk for amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer som det gjøres ved opprykk til dosenter og professorer, og har derfor foreslått endring på dette punkt. 

I bedømmingskomiteer ved opprykk kan ikke medlem fra egen institusjon inneha ledervervet

For å styrke uhildethet i opprykksbehandlinger, foreslås det at dersom bedømmingskomiteen har medlem fra egen institusjon, kan vedkommende ikke inneha ledervervet. 

Endret forskrift - overgangsordning

Det foreslås at søknader om opprykk som er mottatt innen forskriftsendringen trer i kraft, behandles etter reglene i forskriften slik den lyder i dag.

 

Vi ber om at høringssvaret innrettes slik at forslagene kommenteres i samme rekkefølge som de er omtalt i høringsbrevet. Høringsuttalelser må sendes innen 29. april.

Med hilsen                                                                 

Jana Weidemann (e.f.)avdelingsdirektør                                                                                         

Inger Wætnes                                                                                          seniorrådgiver 

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

    

Akademikerforbundet

 

Akademikerne

 

Ansgar Teologiske    Høgskole

 

Arbeids- og    sosialdepartementet

 

Arkitektenes    Fagforbund

 

Arkitektur- og    designhøgskolen i Oslo

 

Arkivakademiet

 

Association of Norwegian Students Abroad

 

Atlantis Medisinske    Høgskole

 

likestillings- og inkluderingsdepartementet    Barne-

 

Barrat Due musikkinstitutt

 

Bergen Arkitekthøgskole

 

Bibliotekarforbundet

 

Bjørknes høyskole

 

Campus Kristiania Markedshøyskolen

 

Den norske Eurytmihøgskole

 

Den Norske Jordmorforening

 

Den norske legeforening

 

Den norske tannlegeforening

 

Den norske veterinærforening

 

Det norske Diakonforbund

 

Det teologiske Menighetsfakultet

 

Diakonhjemmet Høgskole

 

Høgskole for førskolelærerutdanning    Dronning Mauds Minne

 

Econa

 

Fellesorganisasjonen

 

Finansdepartementet

 

Fjellhaug Internasjonale Høgskole

 

Forskerforbundet

 

Forsvarets høgskole

 

Forsvarsdepartementet

 

Handelshøyskolen BI

 

Haraldsplass diakonale høgskole

 

Helse- og omsorgsdepartementet

 

Høgskolen Betanien

 

Høgskolen i Bergen

 

Høgskolen i Buskerud og Vestfold

 

Høgskolen i Gjøvik

 

Høgskolen i Harstad

 

Høgskolen i Hedmark

 

Høgskolen i Lillehammer

 

vitenskapelig høgskole i logistikk    Høgskolen i Molde

 

Høgskolen i Narvik

 

Høgskolen i Nesna

 

Høgskolen i Nord-Trøndelag

 

Høgskolen i Oslo og Akershus

 

Høgskolen i Sogn og Fjordane

 

Høgskolen i Sør-Trøndelag

 

Høgskolen i Telemark

 

Høgskolen i Volda

 

Høgskolen i Østfold

 

Høgskolen i Ålesund

 

Høgskolen Stord/Haugesund

 

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling

 

Høyskolen Diakonova

 

Høyskolen for Ledelse og Teologi

 

Justis- og beredskapsdepartementet

 

Klima- og miljødepartementet

 

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i    forskning (Kif)

 

Kommunal- og    moderniseringsdepartementet

 

Krigsskolen

 

Kulturdepartementet

 

Kunst- og designhøgskolen i Bergen

 

Kunsthøgskolen i Oslo

 

Landbruks- og matdepartementet

 

Landsorganisasjonen i Norge

 

Lovisenberg diakonale høgskole

 

Luftkrigsskolen

 

Lærernes Yrkesforbund

 

Misjonshøgskolen

 

Musikernes fellesorganisasjon

 

Musikkteaterhøyskolen

 

Nasjonalt organ for kvalitet i    utdanningen

 

Naturviterne

 

Nettverk for private høyskoler

 

NISS Høyskole

 

NLA Høgskolen

 

Norges Dansehøyskole

 

Norges Farmaceutiske Forening

 

Norges forskningsråd

 

Norges Handelshøyskole

 

Norges idrettshøgskole

 

Norges Informasjonsteknologiske    Høgskole

 

Norges Ingeniør- og    Teknologorganisasjon

 

Norges Juristforbund

 

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

 

Norges musikkhøgskole

 

Norges teknisk-naturvitenskapelige    universitet

 

Noroff høyskole

 

Norsk barnebokinstitutt

 

Norsk ergoterapeutforbund

 

Norsk Fysioterapeutforbund

 

Norsk Gestaltinstitutt AS Høgskole

 

Norsk høgskole for helhetsterapi

 

Norsk Lektorlag

 

Norsk presseforbund

 

Norsk psykologforening

 

Norsk Radiografforbund

 

Norsk senter for menneskerettigheter

 

Norsk studentorganisasjon

 

Norsk Sykepleierforbund

 

Norsk tjenestemannslag

 

Nærings- og fiskeridepartementet

 

Olje- og energidepartementet

 

Organisasjon for norske    fagskolestudenter

 

Parat

 

Politihøgskolen

 

Presteforeningen

 

Riksrevisjonen

 

Rudolf Steinerhøyskolen

 

Sametinget

 

Samferdselsdepartementet

 

Samfunnsviterne

 

Samfunnsøkonomene

 

Samisk høgskole

 

Senter for internasjonalisering av    utdanning

 

Sjøkrigsskolen

 

Skolelederforbundet

 

Skolenes landsforbund

 

Skrivekunstakademiet

 

Sosialistisk opplysningsforbund

 

STAFO

 

Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig    forening

 

Unio

 

Universitetet i Agder

 

Universitetet i Bergen

 

Universitetet i Nordland

 

Universitetet i Oslo

 

Universitetet i Stavanger

 

Universitetet i Tromsø – Norges    arktiske universitet

 

Universitets- og høgskolerådet

 

Utdanningsforbundet

 

Utenriksdepartementet

 

Westerdals Høyskole

 

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund