St.prp. nr. 63 (2002-2003)

Om reindriftsavtalen 2003/2004, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2003

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om reindriftsavtalen 2003/2004 og om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2003.

Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992-93)) og ga Landbruksdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen.

Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 100,9 mill kroner over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen. Dette beløpet er ført opp i vedtak om Landbruksdepartementets budsjett for 2003 under kap. 1151 (St.prp. nr. 1 (2002-2003)).

Den 17. desember 2002 innledet partene i henhold til hovedavtalen forhandlinger om reindriftsavtale for 2003/2004, og kom til enighet om ny avtale i avsluttende forhandlingsmøte den 19. februar 2003. Avtalen gjelder for perioden 1. juli 2003 - 30. juni 2004. Det ble videre drøftet finansiering av tiltak mot radioaktiv forurensning av reinkjøtt som er gjennomført i slaktesesongen 2002/2003, samt foreløpig finansiering for slaktesesongen 2003/2004.

Før Staten la fram sitt tilbud i forhandlingene vedtok Regjeringen å innføre tilsvarende skattefradrag for reindriften som for jordbruket. Skatteordningen er rettet inn mot alle reindriftutøvere med inntekt fra reindriften og ikke bare mot driftsenheter. Skattefradraget innebærer et bunnfradrag i næringsinntekt på 36 000 kroner pluss et prosentfradrag på 19 prosent for inntekt mellom 36 000 kroner og om lag 170 000 kroner. Reindriftsfradraget vil fungere som et supplement til andre ordninger over reindriftsavtalen og vil videre være et viktig bidrag i en helhetlig reindriftspolitikk, der verdiskaping står sentralt.

Rammen for Reindriftsavtalen 2003/2004 er på 95,0 mill kroner og er redusert tilsvarende provenyvirkningen av skattefradraget i forhold til inneværende avtale.

De senere års reindriftsavtaleforhandlinger er gjennomført med basis i gjeldende mål og retningslinjer for reindriftspolitikken som er trukket opp i St. meld. 28 (1991-92), En bærekraftig reindrift, og Stortingets behandling av denne, jfr. Innst. S. nr. 167 (1991-92). I innstillingen konkretiseres «En bærekraftig reindrift» gjennom følgende tre punkt (mål): Økologisk bærekraft, økonomisk bærekraft og kulturell bærekraft.

Reindriften foregår i store deler av landet og under ulike forhold og rammebetingelser. Utfordringene er mange og sammensatte. Stabile rammebetingelser for reindriftsnæringen er en nødvendig forutsetning for å kunne skape trygghet og forutsigbarhet innenfor reindriftsnæringen. Reindriftsutøvere som utøver sin reindrift i områder der rammebetingelsene er fastsatt har en bedre lønnsomhet enn utøvere der slike fundamentale spørsmål er uavklart. For reinbeiteområdene i Finnmark er det derfor viktig å få disse rammebetingelsene på plass. For Troms reinbeiteområde er hovedutfordringen et underskudd på vinterbeiter, store rovvilttap og svak økonomi. For Nordland og Nord-Trøndelag reinbeiteområder er hovedutfordringene rovvilttap og sikring av reindriftens arealer. For Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde er hovedutfordringene å sikre reindriften gode driftsmessige forhold, samt tilstrekkelige arealer etter at reindriften gjennom flere rettighetstvister med grunneierne har mistet beiteland i området. Videre er det en utfordring innenfor samtlige reinbeiteområder å få til økt verdiskaping for næringsutøvere bl.a. gjennom økt lokal foredling, samt en bedre markedsføring av reinens produkter. Sentralt i en positiv utvikling av reindriften er økt kompetanse. Det er viktig å dokumentere og videreutvikle den kompetanse som er i reindriften, og bruke denne kunnskapen i forskning og i forvaltningen av næringen.

Når det gjelder den økonomiske situasjonen i reindriften, er denne bedre enn på flere år. Totalregnskapet for reindriften 2001 viser en vesentlig forbedring i resultatmålene fra 2000 til 2001. Vederlag for arbeid og egenkapital øker fra 82,2 mill kroner i 2000 til 142,8 mill kroner i 2001. Målt per årsverk øker vederlag for arbeid og egenkapital fra 84 509 kroner i 2000 til 145 084 kroner i 2001. Forbedringen i resultatmålene kan i hovedsak knyttes til økte ekstraordinære statstilskudd, en positiv endring i reinhjordverdien, økte kjøttinntekter, økte statstilskudd og økte erstatninger for tap av rein. For inneværende driftsår- driftsåret 2002/2003, viser foreløpige tall at man kan forvente en økning av kjøttinntektene grunnet økt slakteuttak tilsvarende 54 000 rein, noe som er 32 % høyere enn i driftsåret 2001/2002. Videre kan det forventes at erstatningene for tap av rein reduseres på bakgrunn av færre oppgitte rovvilttap. I driftsåret 2001/02 var det 484 driftsenheter av totalt 588 driftsenheter som fikk produksjonstilskudd, inkludert driftstilskudd for Nordland og Troms. Selv med strengere produktivitetskrav og det forhold at erstattet rovvilttap ikke inngår i minstekravet forventes en økning av denne andelen i inneværende driftsår. Dette begrunnes i hovedsak av to påfølgende gode produksjonsår og økningen i slakteuttaket.

Forhandlingene for avtalen for 2003/2004 er basert på Stortingets forutsetninger og den situasjon man står overfor i næringen. Avtalens viktigste mål er derfor å stimulere til størst mulig verdiskaping i næringen innenfor gitte rammer, tilpasse antall driftsenheter til ressursgrunnlaget og bidra til inntektsfordeling. Videre er det viktig gjennom reindriftsavtalen å ha fortsatt fokus på kvinners situasjon og følge opp de kvinnerettede tiltakene som er igangsatt.

Ved forhandlingene for avtaleåret 2002/2003 ble partene enige om å gi Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i oppdrag å gjennomgå ordningene med tilskudd til driftsenheter og tamreinlag. Gjennomgangen skulle ta sikte på å foreslå omlegginger som gjør at ordningene i større grad stimulerer til en reindrift som har markedsrettet produksjon og verdiskaping som mål. Rapporten «Reindrift - nye virkemidler, økt verdiskaping» ble overlevert partene i november 2002.

Reindriftsavtalen 2003/2004 er basert i vesentlig grad på anbefalingene fra NILF og innebærer at tilskuddene til driftsenheter og tamreinlag legges vesentlig om - fra ordninger som i stor grad har vært faste beløp per driftsenhet til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Det innføres en produksjonspremie, der hensikten er å premiere innsats, produksjon og videreforedling i næringen. Produksjonspremien vil medføre at driftsenheter får utbetalt et prosentvist tillegg på 25 prosent av bl.a salget fra kjøtt, videreforedlede kjøttprodukter og biprodukter som registreres som avgiftspliktig inntekt i næringsoppgaven. Denne ordningen vil også gjelde for inntekter relatert til salg av duodji-produkter. Denne omleggingen, som medfører en avvikling av produksjons- og produktivitetskravene, innebærer en betydelig forenkling av dagens tilskuddssystem, samtidig som flere vil få mulighet til å få tilskudd. Produksjonspremien er rettet mot verdiskaping og produksjon i reindriften og vil kunne stimulere til å økt omsetning ved å øke volum, ved å levere varer av høyere kvalitet og/eller ved å foredle varene ytterligere. Denne omleggingen medfører at man får verdsatt og synliggjort også den innsatsen som gjøres utover det arbeidet som utøves på fjellet. En innsats som i utstrakt grad blir ivaretatt av reindriftskvinnene.

Det innføres et flatt driftstilskudd. Driftstilskuddet er en delvis kompensasjon for kostnadene i reindriften. Tilskuddet skal også virke utjevnende mellom reinbeiteområder med ulike naturgitte, klimatiske og økonomiske forutsetninger. Kompensasjonen for kostnadene består i at driftstilskuddet er utformet som et flatt tilskudd som utbetales til alle driftsenhetene. Dette beløpet vil kompensere for en liten del av de kostnadene reindriftsutøverne står overfor. Det totale driftstilskuddet vil bestå av en flat komponent som utbetales til alle driftsenheter, uavhengig av område, samt en differensiert komponent som varierer avhengig av hvilket reinbeiteområde driftsenheten befinner seg i.

Med de omleggingene av støtteordningene over reindriftsavtalen som dette innebærer, samt innføringen av skattefradraget, er det etter Regjeringens mening lagt til rette for en økt produksjon og verdiskaping fra næringen og dermed på sikt en større økonomisk bærekraft.

I tillegg til selve avtalen er det i sluttprotokollen til avtalen enighet om finansiering av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt.

Videre har partene protokollført enighet om å gi NILF i oppdrag å foreta en gjennomgang av dagens ordninger og avsetninger over Reindriftens utviklingsfond (RUF), samt den tidligere avsetningen til markedsfremmende tiltak. Gjennomgangen skal se virkemidlene over RUF, Verdiskapingsprogrammet for rein (VPR) og tilskuddet til Samisk utviklingsfond (SUF) i en sammenheng og derigjennom foreslå eventuelle endringer slik at effekten av RUF og VPR blir størst mulig.

Videre skal NILF foreta en gjennomgang av dagens velferdsordninger i reindriften, samt en gjennomgang av dagens frakttilskuddordning. Gjennomgangen av frakttilskuddordningen skal ta sikte på å foreslå endringer som bedre ivaretar de små slakteriene, herunder forslag til kompensasjon for veterinærutgifter og premiering for slakting der transport av levende rein unngås. Spesielt skal man vurdere hvordan man best kan legge til rette for en feltslakting som ivaretar økonomiske og kulturelle hensyn.

Frist for foreløpig rapport er satt til 23. mai 2003. Med bakgrunn i denne rapporten drøfter avtalepartene den videre prosessen. Hovedrapporten fra NILF forutsettes fremlagt for avtalepartene i forkant av forhandlingene om Reindriftsavtalen 2003/2004.

I tillegg har avtalepartene protokollert enighet om en engangsoverføring på 10 mill kroner fra kapittel 1151 post 51 Reindriftens utviklingsfond til post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd. Engangsoverføringen skal dekke beregnet overforbruk på post 75 i 2003.

Den inngåtte avtalen har en egen protokolltilførsel fra NRL angående næringens tap av rein til rovvilt. NRL understreker at reindriftens evne til å overleve, både kulturelt og økonomisk er alvorlig truet i flere områder og forutsetter at rovviltproblematikken finner sin løsning under arbeidet med ny rovviltmelding.

Som vedlegg til proposisjonen følger reindriftsavtalen for 2003/2004, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene. Som utrykt vedlegg til proposisjonen følger Totalregnskap for reindriftnæringen (av desember 2002) og Ressursregnskap for reindriftsnæringen (av januar 2003).

Til forsiden