Tolkning av partiloven - Støtte til folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner
Brev | Dato: 27.08.2007 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Vår referanse: 200603052
Brev fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet til alle kommuner og fylkeskommuner om tolkning av partilovens § 10 annet ledd som legges til grunn ved etablering eller videreføring av støtteordninger til folkevalgte organer.
Alle kommuner og fylkeskommuner
Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) viser til Partilovnemndas uttalelse i brev av 11.1.2007 på bakgrunn av spørsmål fra Eigersund kommunes om praktisering av kommunale og fylkeskommunale støtteordninger etter partiloven § 10 annet ledd.
Uttalelsen fra Partilovnemnda vil i samsvar med partiloven § 24 annet ledd bokstav a være førende for etablering og praktisering av kommunale og fylkeskommunale støtteordninger til folkevalgte organer. Partilovnemndas uttalelse i saken finnes for øvrig her:
Det uttales bl.a:
”Partilovnemndas vurdering så langt er derfor at § 10 annet ledd siste punktum ikke forbyr at noe av den kommunale og fylkeskommunale partistøtta til de folkevalgte gruppene i kommunestyrene og fylkestingene gis i form av et flatt (ikke-differensiert) grunntilskudd.
Spørsmålene fra Eigersund er imidlertid ikke fullt ut besvart med dette. Etter partiloven §§ 11 til 13 er det kun en tidel av den samlede statsstøtte som ikke fordeles forholdsmessig, mens Eigersund kommunes reglement innebærer at 50 prosent av den kommunale støtta unntas fra forholdsmessighetsprinsippet. Det er etter Partilovnemndas vurdering klart i overkant av hva som kan forsvares. En klar hovedvekt av støtta må fordeles i samsvar med stemmetall eller antall representanter, dvs. at den må fordeles forholdsmessig. Et sikkert utgangspunkt vil da være lovens ordning for fordeling av statlig grunnstøtte og stemmestøtte, selv om det nok kan være anledning for den enkelte kommune å øke grunnstøtta opp mot 20 prosent, om dette også har tilslutning fra de partiene som da vil få noe mindre enn de etter en absolutt forholdsmessig fordeling skulle hatt.”
Uttalelsen innebærer en maksimale grensen for hvor mye av den kommunale støtten til det folkevalgte organ som kan unntas fra forholdsmessighetsprinsippet, dvs være stemmeuavhengig. Denne grensen (”flate” satsen) kan ikke være høyere enn 20 pst av bevilget beløp.
Uttalelsen fra Partilovnemnda skal videre tolkes slik at det ved stemmeuavhengig støtte opptil 10 pst av bevilget beløp, kun kreves simpelt flertall i kommunestyret eller fylkestinget. For vedtak om stemmeuavhengig støtte opptil 20 pst. av bevilget beløp, kreves det enstemmighet i kommunestyret eller fylkestinget.
Departementet ber om at alle kommuner og fylkeskommuner legger ovennevnte tolkning til grunn ved etablering eller videreføring av støtteordninger til folkevalgte organer etter partiloven § 10 annet ledd.
Med hilsen
|
Christian Fredrik Horst (e.f.) |
Jens-Oscar Nergård |